Høringssvar fra Helsedirektoratet

Svar fra Helsedirektoratet på høring fra Finansdepartementet NOU 2015 1

Dato: 29.05.2015

Svartype: Med merknad

Helsedirektoratet viser til Finansdepartementets høring av NOU 2015:1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd.

Helsedirektoratet støtter vurderingen av at samfunnsøkonomisk analyse i større grad enn i dag bør ligge til grunn for politiske beslutninger og at gevinstrealisering bør gis større oppmerksomhet. Helsedirektoratet deler også oppfatningen om at det er viktig å identifisere områder hvor effektiviteten er lav for å målrette forbedringsarbeidet. I utredningen påpekes det at både kartlegging og analyse av ressursbruk og resultater på både sykehus og andre helse- og omsorgsinstitusjoner er av stor betydning og bør styrkes. Helsedirektoratet er enig i at den informasjonen som finnes og utarbeides kan brukes og utnyttes mer systematisk. Vi vil i denne sammenhengen påpeke at Helsedirektoratet har lagt en strategi for økt tilgjengelighet til av styringsinformasjon og arbeider målrettet for å understøtte helseforetakenes faglige og ressmessige forbedringsarbeid.

Vi vil imidlertid påpeke at de eksemplene som benyttes for å vurdere effektiviseringspotensialet i sykehus, ikke nødvendigvis bør tolkes som uttrykk for det generelle effektiviseringspotensialet i sektoren. Det vises til variasjoner i utnyttelsesgraden i operasjonsstuer på dagtid (side 363) og til ulikheter mellom sykehus i antall liggedøgn for hoftebruddspasienter (figur 15.5). Dette er kjente eksempler på områder hvor det er store variasjoner mellom sykehusene og er derfor gitt særskilt oppmerksomhet av Riksrevisjonen. Disse forskjellene forklares delvis av forskjeller i praksis, men skyldes også strukturelle forhold som variasjoner i innsatsfaktorenes kostnader, tilgang på pasienter, hierarkiske pasientstrømmer og politiske beslutninger rundt sykehusstruktur. I Samdata spesialisthelsetjenesten[1] varierer kostnadsindeksen (driftskostnad per DRG-poeng) mellom 0,65 og 1,34[2], men de institusjonene som har det laveste kostnadsnivået representerer spesialiserte institusjoner med et begrenset omfang av tjenester (Betanien og Martina Hansen hospital). Kostnadsnivået på disse enhetene kan ikke brukes som grunnlag for å beregne potensielle effektivitetsgevinster.

I utredningens kapittel 15 påpekes det at effektiviseringspotensialet for sykehusene er betydelig. Høringsnotatet viser til beregninger fra 2008 som viser at samlet sparingspotensiale for sykehus på mer enn 8 mrd kr (14 prosent). Analysen er basert på DEA-analyse som er gjennomført av anerkjente forskere på området, men representerer en teoretisk tilnærming til effektiviseringspotensialet og forutsetter at innsatsfaktorene ved alle sykehus kan produseres med samme pris som den enheten som har beste praksis. Tidligere utredninger av forskjeller i behov og kostnader (NOU 2008:2) tilsier at dette er lite realistisk.

Analyser av kostnadene i spesialisthelsetjenesten (Samdata spesialisthelsetjenesten 2013) viser en realvekst på 11,7 prosent fra 2004 til 2013. Befolkningsveksten i samme perioden var på knappe 11 prosent, og de totale kostnadene per innbygger økte dermed med 0,7 prosent for perioden samlet når det korrigeres for kostnadsvekst som skyldes nye oppgaver i perioden. Veksten knyttes til økte kostnader til ambulanse, pasienttransport, psykisk helsevern og rusbehandling. For somatiske spesialisthelsetjenester er kostnad per innbygger reelt 3,5 prosent lavere i 2013 enn i 2004 når nye oppgaver og finansieringsansvar holdes utenfor. Denne nedgangen i realkostnader har kommet samtidig med en aktivitetsøkning og innebærer en effektivisering av somatisk spesialisthelsetjeneste i denne perioden. Fra 2009 til 2013 har produktiviteten i somatisk spesialisthelsetjeneste økt med nær fem prosent. Utviklingen drives av en vekst i aktiviteten på drøyt fem prosent sammen med stabile kostnader. I samme periode har sengetallet gått ned med ni prosent, og gjennomsnittlig liggetid i helseforetak har blitt redusert med 11 prosent. Helsedirektoratet mener at effektivitetsveksten i spesialisthelsetjenesten underkommuniseres i høringsnotatet og at effektiviseringspotensialet for sykehusene kan være mer begrenset enn framstillingen i utredningen tilsier.

Effektiviseringspotensialet i andre helse- og omsorgstjenester enn spesialisthelsetjenesten er lite diskutert i utredningen. Tilbudet av kommunale helse- og omsorgstjenester er preget av store forskjeller mellom kommunene, og Helsedirektoratet vurderer det som mulig å oppnå både faglige og ressursmessige gevinster gjennom systematisk analyse, forbedringsarbeid og erfaringsutveksling i kommunene.  

På side 388 sies det at «Satsen for innsatsstyrt finansiering er senere justert ned til dagens 40 prosent». Vi gjør oppmerksom på at den ble oppjustert til 50 prosent per 1. januar 2014.

[1] Samdata spesialisthelsetjenesten 2013, Helsedirektoratet 2014, rapport IS-2194.

[2] 0,65 betyr at institusjonen har et kostnadsnivå som er 35 prosent under landsgjennomsnittet.