Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn H2518465_271837

NOU 2016 13 Samvittighetsfrihet I arbeidslivet, Fastlegeperspektiv

Dato: 01.03.2017

Svartype: Med merknad

Jeg takker for muligheten som privatperson og fastlege til å kunne gi innspill I denne prossessen. Jeg er engasjert i saken spesielt grunnet rekruttering til fastlegearbeid. Jeg avgir anonym uttalelse grunnet mitt fastlegearbeid, da jeg er redd pasienter skal nøle for kontakt for omtalt tema.

Arbeidet med å belyse samvittighetsfritak i arbeidslivet som fastlege vurderer jeg som godt I NOU 2016:13. 

Jeg vil uttale meg om tilgang til samvittighetsfrihet for fastleger, og betydning dette vil ha for yrkestilgangen. Yrkestilgangen er belyst godt generelt, men forståelig nok lite utfyllende i de konkrete eksempler (kap. 8).Jeg ønsker å fremheve spesielt problemstillingen om insetting av kobberspiral. Dersom en har samvittighetsgrunn for å ikke sette inn kobberspiral er en per i dag diskvalifisert for å arbeide som fastlege ut fra gjeldende forskrift.

I kontrast til dette står det i kapittel 9.10.4: "Det er viktig at livssynsminoriteter ikke på unødvendig eller uforholdsmessig grunnlag blir utestengt fra visse yrker eller arbeidsplasser." Jeg mener at dagens forskrift bryter med dette punkt, og at yrkestilgangen alene kunne være argument nok for at nåværende forskrift ikke kan fortsette.

Som tilleggsargument gir gjeldene praksis en problematisk seleksjon av potensielle fastleger for kommunene, med mulig større konsekvens i distriktene er rekruttering oftere er utfordrende. Fylkeslegen i Sogn og Fjordane argumenterte under diskusjonene om reservasjonsrett for henvisning til abort at rekruttering av fastleger ville bli enda mer utfordrende om en ikke åpnet opp for en reservasjonsrett. Kobberspiral blir etterspurt sjelden, på vårt 4 legekontor 1 per 10-20 fastlegeårsverk. En diskvalifikasjon av leger som ikke ønsker å utføre dette, vurderer jeg som dysproporsjonalt. 

Det er rekrutteringsutfordringer til fastlegearbeid i Norge. Det blir i et samfunnsperspektiv for meg uforståelig at vi aktivt skal diskvalifisere og aktivt avrekruttere fastleger, på grunnlag av en så marginal del av fastlegearbeidet. Her blir samfunnet og kommunenes behov for fastleger et argument for å sikre tilgang til samvittighetsfrihet på dette temaet.

Med tanke på eventuell byrde for pasientene, vil jeg påstå at det i politiske omtaler om temaet foreligger en overdreven frykt for "konsekvenser for tredjepart" (omtalt i punkt. 9.4). Vi som fastleger har som en av hovudarbeidsmåtene å veilede pasienter videre i helsevesenet der vi ikke kan vurdere eller utføre selv, og opplever  aldri at dette blir tatt opp som "inngripende byrde", fordi pasientene har forståelse for at vi ikke kan alt, og for at ikke alle fastleger gjør alt likt.

Til toppen