Høringssvar fra Helse Sør-Øst RHF

Høring- NOU 2016-13. Samvittighetsfrihet i arbeidslivet

Dato: 28.02.2017

Svartype: Med merknad

Høring – NOU 2016: 13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet

Vi viser til Arbeids- og sosialdepartementets brev av 1. november 2016 angående ovennevnte.

Departementet ber om uttalelse fra høringsinstansene, herunder Helse Sør-Øst RHF, innen 1. mars 2017.

Helse Sør-Øst RHF har oversendt utredningen til underliggende helseforetak og private ideelle sykehus med invitasjon til å gi innspill til et regionens høringssvar.

Vi har, bl.a. basert på mottatte innspill, følgende kommentarer:

Helseforetak og sykehus må drives i samsvar med krav til forsvarlig saksbehandling og er underlagt en rekke reguleringer knyttet til tjenestens innhold, behandlingsfrister og prioritering. I tillegg kommer de begrensninger som følger av budsjettrammer og arbeidsrettslige krav. Da er det behov for noen praktiske retningslinjer.  

Det er viktig at utvalget presiserer at reservasjon skal være unntaket og ikke regelen, og at utgangspunktet i arbeidslivet må være at den enkelte arbeidstaker skal utføre den jobben han eller hun er ansatt for å gjøre. Arbeidsavtalen gir klare føringer og forpliktelser. Disse vil i enhver driftsorganisasjon dessuten innebære helt konkrete krav til oppgaver, tidsbruk og leveranser. Arbeidstakeren har derfor et personlig ansvar for å uttrykke og begrunne behov for fritak.

Samtidig må det understrekes at samvittighetsfriheten representerer en viktig menneskelig verdi. I et demokratisk samfunn bør det legges til rette for at denne kan ivaretas også i arbeidslivet.

Helse Sør-Øst RHF støtter utvalget i at det ikke bør være noen generell lovregulering av samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Vi synes videre at de tre hovedkriteriene som er formulert gir arbeidsgiver gode holdepunkter for en balansert, skjønnsmessig vurdering av det enkelte tilfelle

  • Dyp og viktig samvittighetsoverbevisning
  • Konsekvenser for tredjepart
  • Gjennomførbart i praksis

Utvalget har imidlertid ikke gitt noe klart råd om hvordan man bør håndtere situasjoner der arbeidstaker ønsker å «klage på» arbeidsgivers vurdering eller ber om å få overprøvd arbeidsgivers avgjørelse om eventuelt ikke å innvilge arbeidstakers anmodning om reservasjon. Det kan synes som om utvalget ikke ser behov for noen slike mekanismer. Men det er ikke gitt at man i ethvert tilfelle finner gode løsninger gjennom dialog, gjensidig respekt og forståelse. Det vil heller ikke alltid være vilje til å finne gjennomførbare løsninger.

Det synes også noe uklart hvordan rangeringen av hovedkriteriene skal være; dersom to av tre kriterier er oppfylt eller ikke oppfylt, hva da? Selv om alle tre kriteriene er oppfylt, gir utvalget uttrykk for at det likevel kan være grunnlag for å si «nei» til reservasjon dersom andre særlige forhold tilsier at det likevel ikke vil være riktig å legge til rette for dette (symboleffekt, rasisme etc).

På tross av noen slike motforestillinger ser vi at det i det store og hele er klokt at utvalget anbefaler at det det legges opp til skjønnsmessige vurderinger der det er rom for både individuelle og konkrete helhetsvurderinger knyttet til den spesifikke arbeidsplassen. Det er godt å kunne ta utgangspunkt i noen generelle kriterier. Men arbeidsgivere er heller ikke tjent med å være «bundet på hender og føtter» på et område som ikke er- og ikke bør være- lovregulert.

Oppsummert vurderer vi at utvalgets innstilling både gir anledning til viktige refleksjoner over samvittighetsfrihetens rammer og vilkår og gir anbefalinger som våre helseforetak og avtalesykehus bør kunne ha stor praktisk nytte av når de står overfor situasjoner der prinsipper for samvittighetsfrihet skal balanseres mot samfunnets og arbeidslivets behov.

 

 

Med vennlig hilsen

Helse Sør-Øst RHF

Svein Tore Valsø

Dag Vatne

konstituert hr-direktør

spesialrådgiver