Høringssvar fra Foreningen for Helsepersonells reservasjonsmulighet - FHR

Høringsssvar vedr. NOU 2016-13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet

Dato: 27.02.2017

Svartype: Med merknad

Til

Arbeid- og sosialdepartementet,

Oslo Dep.

 

 

 

HØRINGSSVAR VEDR. NOU 2016:13 – SAMVITTIGHETSFRIHET I ARBEIDSLIVET

 

Fra Foreningen for Helsepersonells Reservasjonsmulighet (FHR), ikke innbudt som høringsinstans.

 

FHR var kanskje den mest sentrale initiativtager til at saken om fastlegers reservasjonsadgang kom ut i det offentlige rom, og senere en viktig bidragsyter i den fortsatte debatten. FHR fikk bl.a., sammen med KrF, 22.1.13 gjennomført et nasjonalt to timers møte på Stortinget om saken. På dette møtet hvor FHR hadde avslutningsinnlegget, ble regjeringen Stoltenberg oppfordret til å nedsette et Nasjonalt råd som skulle utrede Samvittighetens plass i arbeidslivet generelt. Oppfordringen ble ikke tatt til følge.

FHR er derfor glad og takknemlig for at nåværende regjering nedsatte det aktuelle Samvitttighetsutvalget.

 

Av pedagogiske grunner vil vi starte med 

I: TOTALVURDERING AV NOU 2016:13

A: FHR  er av den oppfatning at Samvittighetsutvalget har levert en grundig utredning med tanke på samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Det har belyst juridiske, etiske, politiske og kulturelle aspekter, og har stilt opp gode kriterier for reservasjonsadgang med en bred belysning av praktisk tilnærming og konsekvenser, særlig med tanke på forholdsmessighet i forhold til bl.a. diskrimineringsaspekter. 

B: ANBEFALING

FHR støtter prinsipielt Utvalgets anbefalinger i kapittel 11, og vil sterkt anbefale at NOU 2016:13 gis formell kraft som mal på hvordan samvittighetskonflikter i yrkeslivet kan løses, enten i lovs eller forskrifts form.

Begrunnelsen for vår totalvurdering/anbefaling er i tillegg tatt fra vårt innlegg på et møte med Samvittighetsutvalget 15.1.16, hvor FHR var innbudt som en av fire foredragsholdere til å komme med innspill til utvalgets arbeid.

 

II: SAMVITTIGHET, ETIKK OG MORAL - AVGJØRENDE BÆRENDE ELEMENTER I ET SUNT ARBEIDSLIV OG SOLID DEMOKRATI.

A: HANDLINGER OG IDENTITET, SAMVITTIGHET OG ETISK INTEGRITET –

      GENERELLE BETRAKTNINGER.

Moralske valg har en varig effekt på vår karakter. Moralsk betydningsfulle valg gjør oss til de personene vi er på godt og ondt. 

Det å få gjøre det din samvittighet, din dyptfølte moralske/etiske overbevisning, sier i betydningsfulle valgsituasjoner, er en helt avgjørende nødvendig forutsetning for at du skal bevare og styrke din moralske og etiske integritet. Dette er viktig fordi å handle ut fra et handlingsprinsipp du regner som umoralsk gjør deg til en annen person – en person der sammenhengen mellom moralske grunnprinsipper og konkrete handlinger, mellom liv og lære, er brutt.

En person har høy grad av moralsk integritet når han har et sett med moralske grunnoppfatninger og i stor grad evner og gis anledning til å leve i tråd med disse. Personer som gir etter for opplevd tvang til å delta i prosedyrer som strider mot deres samvittighet, vil gradvis nedbygge sin indre etiske, følelsesmessige motstand mot disse (Kfr. soldat i krig - første avlivning av en fiende er for de aller fleste det følelsesmessig vanskeligste). Dette vil med stor sannsynlighet også svekke/skade annen etisk beredskap og karakter, med de negative konsekvenser dette kan få for håndtering av mennesker og verdier man for øvrig er satt å forvalte.

 

Hvis samvittigheten som adferdsregulerende faktor svekkes eller brytes ned, hvilket arbeidsliv og samfunn får vi?

 

Det er vel hevet over tvil at siviliserte, demokratiske samfunn verdsetter moralsk integritet høyt, og er noe man om nødvendig smertefullt må, og etter vår mening har plikt til, å verne om. Staten bør legge til rette for moralsk meningsmangfold, og for at samvittigheten kan være veiledende i moralske spørsmål, så fremt dette ikke skader eller påfører andre uforholdsmessig urimelig belastning.

Dette vil grunnleggende styrke et arbeidslivs og samfunns bærebjelker.

For noen yrkesgrupper som f.eks. helseprofesjonene er dette særlig viktig, fordi helsetjenesten trenger yrkesutøvere med en sterk profesjonsetikk. Dette er byggende for en helt nødvendig tillit til helsetjenestene og et absolutt gode for alle pasienter.

B: I en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (7, 2014, 134) skriver Dekanus ved det Juridiske fakultet i Oslo, Hans Petter Graver bl.a. dette vedr. legers reservasjonsadgang:  «…Vi trenger…..mennesker med samvittighet i enhver øvrighetsstilling – i politiet, rettsvesenet og den offentlige forvaltning. ………….Poenget med samvittighetsfrihet for yrkesutøvere er nettopp at vi må innrømme den generelt, ikke bare i de situasjoner hvor flertallet mener at reservasjon kan forsvares. Renser vi samvittigheten og reservasjonsretten ut av helsevesenet, legger vi ned en grunnstein for et totalitært samfunn»

 

III: NORSKE OG INTERNASJONALE FØRINGER

 

1: Både i etiske regler for leger, og vedtak i den norske (2006 og 2013) og internasjonale legeforeninger ligger det sterke føringer for reservasjonsadgang ved etisk omstridt behandling.

2: Europarådets Resolusjon 1763/2010 sier i klartekst at helsepersonell må gis reservasjonsadgang ved behandlinger som på noen måte kan forårsake et embryon eller fosters død, og medlemsstatene oppfordres til å lovregulere dette.

3: Tilhengere av reservasjonsadgang vil påberope seg aktuelle og universelle bestemmelser i den europeiske og internasjonale menneskerettighetserklæring, hhv. §9 og 18.

Hartmut Hanauske Abel beskriver i sin klassiske tredve sider lange artikkel publisert i BMJ i 1996 hvordan den tyske legeforeningen i 1933 kunne underlegge seg nasjonalsosialismen. I denne løfter han en advarende pekefinger mot en utvikling som også den norske reservasjonssaken kan forstås som en del av.

V: STIGMATISERING OG DISKRIMINERING AV 3. PART OG FORHOLDSMESSIGHET         

1: FHR har registrert et økende pasientkrav etter det vi kan kalle for «Det friksjonsløse samfunn». Ting skal ordnes raskt, og det skal i minst mulig grad gjøre vondt.

Uansett lovfestet rett til en gitt type helsetjeneste eller overlatt legens totale skjønn i hvert aktuelt tilfelle, vil pasienter kunne oppleve seg avvist og diskriminert/stigmatisert ved ikke å få innfridd forventet utredning og behandling, i alle fall ikke på en slik måte man ideelt ønsket.

 Utenom etisk omstridte behandlinger som abort, vil dette eksempelvis kunne gjelde utskrivning av visse typer medisiner, sykemeldinger, andre legeerklæringer, mm.  «Naboen min fikk denne medisinen på blå resept» er en uttalelse leger ikke sjelden møter.

 

Det er i samfunnets interesse at leger og annet fagpersonell har høy faglig og etisk integritet og ikke gir etter for krav eller press.

 

2: Praktiske konsekvenser av norske legers henvisningsnekt til provosert abort:

Overskriften i møte med pasientene har vært:

Empati, respekt, varsomhet og ivaretagelse av pasientrettigheter.

 

Dette har medført at av ca. 600.000 abortprosesser som har funnet sted i Norge siden abortloven ble innført i 1978, har vi bare klart å oppspore tre klager til tilsynsmyndighetene på reservasjonslegenes praksis. Det betyr i praksis at reservasjonen i prinsippet har vært praktisert med minimal belastning for pasient og oppdragsgiver.

 

3: Bakgrunnen for utformingen av Menneskerettighetene var en særdeles smertefulle historie og høy pris. Det vil nødvendigvis også medføre smerter å opprettholde/praktisere disse rettighetene i et samfunn.

Desto alvorligere begrunnelse for reservasjonsadgang, særlig i forhold til liv-død problematikk, desto sterkere må forholdsmessigheten til fordel for denne adgangen være, i alle fall gitt at 3. part ivaretas på en rimelig akseptabel måte.

 

 

 

IV: FØRINGER FOR EN UTFORDRENDE FRAMTID

 

De etiske grensene er blitt betydelig endret siste 30 år. I tråd med bl.a. den økende akseptasjon av legeassistert selvmord og eutanasi og utviklingen innen bioteknologi kan en uten problemer se for seg store etiske utfordringer i framtiden.

 

Å nekte samvittighetsfrihet og reservasjonsadgang i dag vil kunne legge alvorlige føringer for hvordan disse blir behandlet i morgen. 

 

 

V: STATSMAKT GJENNOM DEFINISJONSMAKT

 

I de senere år, spes. etter 22.7.11, har våre statsledere snakket høyt om "... mer demokrati, mer respekt, mer toleranse...". Skal dette bare gjelde dersom vi er ideologisk/etisk enige?

Ett av kjennetegnene på et sunt demokrati er at man tillater etiske dilemma å være synlige, og behandler minoritetssyn med respekt og toleranse.

 

Tidl. leder i Allmennlegeforeningen Jan Emil Kristoffersen uttrykte det slik på det nasjonale møtet om samvittighetsfrihet og reservasjonsrett i et demokratisk, pluralistisk samfunn

i Stortinget 22.1.13:  «Klokt maktbruk er å avstå fra absolutte krav – nesten alltid – og med forholdsmessighet som rettesnor. …..En klokt forvaltet reservasjonsmulighet i spørsmål om å avslutte liv eller lage liv er Norge forpliktet til som rettsstat, og det er i tillegg den beste vaksine mot polarisering og fundamentalisme»

Det er meget bekymringsfullt at profesjonene ensrettes og at de kritiske røstene fjernes. Det gir bekymring både over flertallets intoleranse overfor mindretallet og bekymring for hvordan samvittighet og etisk integritet vil kunne utvikle seg.

 

I saken om reservasjonsadgang for fastleger møtte vi toleransens intoleranse. Helsearbeideren reduseres til styrt helsefunksjonær, helseomsorg til helserettigheter og helseledelse.

Ensrettingen som utøves i Helse- og omsorgsdepartementet’s rundskriv  nr I-4/2011 minner om en type undertrykking av legitimt etisk meningsmangfold som har foregått og foregår i samfunn og regimer fjernt fra norsk politisk tradisjon. Det skjer under eksplisitt henvisning til omsorgen for sårbare mennesker, og fremstår derved som intoleranse i liberalitetens navn. Det oppstår en åpenbar selvmotsigelse når ønsket om å støtte menneskelig mangfold og livsutfoldelse for undertrykte minoritetsgrupper gjennomføres ved å fjerne muligheten for smidighet og mangfold i håndteringen av urokkelige profesjonsetiske dilemmaer.

Norges anseelse internasjonalt som en sterk målbærer av og forkjemper for menneskerettighetene settes under trykk og kan etter mange kompetente fagfolks mening svekkes alvorlig.

 

 

Bergen 28.2.17

 

For FHR, leder

 

Eilif Haaland (sign).

Lege