Høring – NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt – Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi

Høringssvar fra NTNU

NTNUs høringsuttalelse

Dato: 04.04.2016
Svartype: Med merknad

NTNUs høringsuttalelse til:

 

NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi

(Produktivitetskommisjonens andre rapport)

 

 

 

 

Produktivitetskommisjonens andre rapport belyser sentrale utfordringer for det norske samfunnet, og gir viktige analyser og anbefalinger for omstilling i samfunnet.

 

Rapporten gir en god analyse av utviklingen i norsk økonomi og skaper et godt utgangspunkt for å jobbe målrettet med omstillingen fra en ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Omleggingen til en mer kunnskapsbasert økonomi er nødvendig og plasserer institusjoner som NTNU i kjernen av den økonomiske og samfunnsmessige utviklingen. Det er liten tvil om at utdannings- og forskningskvalitet må styrkes i Norge, hvis vi skal takle utfordringene knyttet til fall av produktivitet og lavere inntekter fra oljesektoren. Det grønne skiftet og bærekraftig samfunnsutvikling krever også nye løsninger.

 

Rapporten belyser behovet for å satse mer på fri grunnforskning og kvalitet, og mindre på kvantitativ tematisk oppdragsforskning. NTNU er enig i behovet for ytterligere styrking av fri grunnleggende forskning og satsing på spissede toppforskningsmiljø. Dette er helt sentralt i NTNUs strategi og vi har utviklet en rekke egne virkemidler for å løfte spissforskingen ved NTNU. Samtidig må bredden i forskningen og samfunnets behov for kunnskap ivaretas. Vitenskapelig kvalitet og samfunnsnytten må sees i sammenheng.

 

Effektiviteten i norsk næringsliv og offentlig sektor avhenger av solid kunnskap og ferdigheter hos kandidater/arbeidstakere som dels kommer fra utlandet og dels uteksamineres i det nasjonale utdanningssystemet og i samarbeid med partene i arbeidslivet. Kandidater fra NTNU er helt avgjørende for samfunnets evne til å tilegne seg den fremste kunnskapen og omsette den i bedre tjenester og produkter. Vi mener det fortsatt er potensial for å heve utdanningsnivået i Norge, både på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Vårt samarbeid med arbeidslivet blir enda bedre dersom samarbeidspartnere har god kompetanse på å forstå forskning og evne til å være krevende kunder.

 

Norge har, som kommisjonen påpeker, en lavere andel doktorgrader i teknologiske fag enn de fleste andre land. Regjeringens satsing på doktorgradsutdanning innen MNT-fag er riktig og bør forsterkes ytterligere.

 

NTNU slutter seg til hovedanbefalingene i rapporten og mener at det må satses i enda større utstrekning på utdanning, forskning og innovasjon i fremtiden. I denne sammenheng er det avgjørende med en spesiell satsing innen realfag og teknologi. NTNU har over lengre tid satt innovasjon på dagsorden, ledet av sin prorektor for nyskaping, og jobber systematisk med å få innovasjon inn som element i både utdanning og forskning.

 

Det er viktig at midler kanaliseres på en slik måte at verdensledende forskningsmiljøer kan utvikles og understøttes. Samtidig må den faglige bredden ivaretas slik at samfunnets behov i bred forstand dekkes. Kvalitet i høyere utdanning og forskning koster og krever langsiktig prioritering for eksempel gjennom oppbygging av infrastruktur og forskningsgrupper. Dette kan både myndigheter, men også institusjonene selv bidra mer til enn i dag.

 

SPESIFIKKE KOMMENTARER

 

Det er noen punkter i rapporten som vi ønsker å kommentere i større detalj.

 

Forholdet mellom kvalitet og relevans i norsk forskning

 

Rapporten tenderer å diskutere kvalitet og relevans i norsk forskning som om de står i motsetningsforhold med hverandre.

 

Høy vitenskapelig kvalitet er et viktig mål og et grunnleggende prinsipp for forskningen ved NTNU. Vitenskapelig kvalitet må derfor være en forventning til all offentlig finansiert forskning. Samtidig er det flere hensyn enn spissing og toppkvalitet som må legges til grunn i forskningspolitikken. Det er også behov for breddeforskning av god kvalitet for å fremme innovasjon i offentlig sektor og næringslivet.

 

Det er fra Norges forskningsråd og andre sentrale finansieringskilder gjort flere viktige strategiske satsinger for å styrke norsk forskning de senere årene. Kvalitetsfremmende virkemiddel innen grunnleggende forskning som FRIPRO og Sentre for fremragende forskning har vært spesielt viktig for å styrke kvaliteten. Også ved forskningsinstitusjonene har det parallelt med finansierende myndigheter vært et økt fokus på kvalitet i forskningen, ikke minst her ved NTNU. Dette eksemplifiseres blant annet med den målrettede satsingen på Edvard og May-Britt Mosers forskning som i 2014 resulterte i Nobelprisen i medisin og ved virkemidler under merkelappen «NTNU Toppforskning».

 

Det å balansere satsinger mellom grunnforskning og anvendt forskning har alltid vært en politisk utfordring i alle land. Det er viktig å sikre en god balanse og skape gode konkurransearenaer for forskningsfinansiering. Det bør utvikles virkemidler for å styrke teknologisk grunnforskning. Bevilgninger fra European Research Council (ERC-grants) er blitt en utmerket kilde til finansiering av den beste europeiske grunnforskningen, men konkurransen om midler er ekstremt sterk. Her har Norge en utfordring - norsk andel av bevilgningen fra ERC og øvrig Horisont 2020 bør kunne økes. Det å stimulere til økt deltakelse der er sannsynligvis et av de beste virkemidlene for å øke kvaliteten i norsk forskning.

 

Det at noen større forskningssatsinger er strategiske og rettet inn mot å løse spesifikke samfunnsutfordringer nasjonalt og globalt, leder ikke nødvendigvis til forskning av lavere kvalitet enn forskning som er finansiert gjennom frie utlysninger. Slike tildelinger, fra eksempelvis Forskningsrådet, forutsetter uansett høy kvalitet på søknader, høy og relevant kompetanse i prosjektteamet samt sterke internasjonale nettverk. En relativ fersk og omfattende evaluering viser at Forskningsrådets midler gir forskning av høy kvalitet og måleffektivitet.

 

Det finnes mange eksempler på at politikken setter av midler til forskning på områder som forskerne selv ikke har prioritert høyt nok. Innenfor helse vet vi at det er noen felt som tradisjonelt har hatt høy status – gjerne knyttet til menns helseplager, mens eksempelvis kvinnesykdommer, psykiatri og geriatri har vært mer avhengig av at noen utenfor forskningsmiljøene bidrar til å rette fokus på tematikken og stille midler til rådighet. Enda tydeligere blir eksemplet hvis vi ser på den rike del av verden og den fattige. Internasjonalt rettes kun 10% av forskningsressursene innenfor medisin og helse mot 90% av den globale sykdomsbyrden, det såkalte 10/90 gapet. På samme måte kan man hevde at det politiske fokuset på klimautfordringer har bidratt til å løfte fram klimaforskning. NTNU har også selv utviklet fire tematiske satsingsområder knyttet til bærekraft, havrom, energi og helse for å bidra til at vi kan utnytte vår fler- og tverrfaglige kompetanse til å møte samfunnsutfordringer. Når dette er sagt, så bør en likevel ha et kritisk blikk på om det sterke sektorprinsippet som gjelder i Norge, i viktige sammenhenger kan være til hinder for å utløse forskningspotensialet knyttet til å løse morgendagens samfunnsmessige utfordringer.

 

 

Tynn spredning av forskningsmidler

 

Regjeringen har i stortingsmeldingen om struktur sagt at den vil opprettholde en balanse i institusjonenes budsjetter hvor ca 70 pst er grunnbevilgning. Det er i tråd med NTNUs anbefalinger. Kvalitet kan stimuleres gjennom konkurranse, men også gjennom konsentrasjon av ressurser. En solid og forutsigbar basisbevilgning for UH-institusjonene gir grunnlag for langsiktige, strategiske satsinger ved institusjonene for å utvikle høy kvalitet i utdanning og forskning. Høy kvalitet i forskningen forutsetter prioriteringer og bevisst satsing på enkelte fagområder. Suksessen med Nobelprisen i medisin viser hvor viktig det er å fokusere og prioritere innenfor en institusjon.

 

Det kan godt være at konkurransen om basisfinansiering må øke nasjonalt, men det er neppe en god idé å svekke eksisterende kompetitive forskningsarenaer i Forskningsrådets regi, som har kvalitet som nødvendig og relevans som tilstrekkelig betingelse for tildeling.

 

NTNU har en tydelig strategisk satsing på forskningsmiljø i toppklasse, og er av den oppfatning at dette er en strategi som bør videreføres og styrkes. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner må dog også ivareta breddeforskning og forskningsbasert utdanning innenfor alle fagområder for å støtte opp under samfunnets behov for et godt kunnskapsgrunnlag. Det må derfor også settes av ressurser og skapes insentiver for styrking av forskningssvake områder.

 

Store departementsstyrte utlysninger kan ofte oppleves alt for begrensende i forhold til detaljstyring og krav om nytteverdi på kort sikt. I tillegg begrenses utlysningene til søkere innenfor egen sektor til tross for at en mer konkurranseutsatt utlysning ville fremmet en høyere kvalitet på forskningen. Et eksempel er betydelig finansiering av forskning i spesialisthelsetjenesten som er begrenset til ansatte i helseforetakene og med krav om kort tid til nytteverdi. Dette er et paradoks da det er langsiktig tverrfaglig forskning, oftest med utgangspunkt i basalforskning, som ledet til de store medisinske gjennombruddene.

 

NTNU er enig med produktivitetskommisjonen i at det er lite hensiktsmessig med etablering av for mange, små og sektorbegrensende forskningsprogrammer nasjonalt. Dette svekker sannsynligvis effekten og konkurransen om forskningsmidlene. Forskningsmidler bør lyses ut bredt og med en god balanse mellom grunn- og anvendt forskning.

 

 

Vekt på teknologifagene

 

Kommisjonen peker også på teknologifagenes svake plass i UH-sektoren i Norge, sammenlignet med andre land, og foreslår en bedret finansering av teknologifagene. NTNU er enig i at en satsing på teknologifagene er viktig for omstillingen i norsk økonomi og næringsliv.

 

Teknologifagevalueringen, gjennomført av Forskningsrådet i 2014, sier at forskningsmiljøene ved NTNU holder en høy internasjonal standard, men at det er få virkelig fremragende miljøer og for lite innsats innen langsiktig grunnleggende forskning. Dette kan medføre at vi på sikt ikke klarer å fornye oss. Rådet er at miljøene bør bli enda mer internasjonalt orientert, for å øke kvalitet, forskermobilitet, synlighet og «blue sky»-forskning. Teknologisk forskning er i stor grad fler- og tverrfaglig, og har erfaringsvis vanskelig for å nå opp i excellence virkemidler i EU og i Norges forskningsråd. Det bør vurderes hvordan FRIPRO- og SFF-ordningene kan videreutvikles i forhold til å ivareta grunnleggende teknologisk forskning. Det bør også vurderes om det i tillegg bør etablere andre målrettede satsinger som støtter opp under teknologisk grunnforskning.

NTNU og SINTEF er helt sentrale innen teknologisk forskning i Norge. Vi har sammen et prosjekt (Bedre sammen) hvor vi ser på mulighetene for å videreutvikle samarbeidet. Vi ser at NTNU og SINTEF-samarbeidet lykkes aller best der miljøer fra våre to organisasjoner klarer å utfylle hverandre i store prosjekter. Sentervirkemidlene til Forskningsrådet støtter langsiktig forskning hvor det er mulig å utvikle og dyrke komplementaritet. Sentra hvor akademiske miljøer samarbeider med næringsliv og offentlige og private tjenestetilbydere er en god modell for å kunne utvikle og ta i bruk ny teknologi på sentrale områder.

 

Autonomi for institusjonene

 

Kommisjonen beskriver videre i sin rapport at norske universiteter og høgskoler har høy grad av autonomi når det gjelder faglig profil og dimensjonering, men mindre autonomi på viktige områder som personalforvaltning og økonomi. Det arbeidet som allerede pågår med å spisse UH-institusjonenes faglig profil er et viktig arbeid for å styrke norske universitet og høgskoler i en internasjonal sammenheng.

 

Institusjonenes autonomi (knyttet til basisbevilgning) er viktig for å understøtte nødvendig faglig utvikling ved institusjonene. For NTNU er det viktig at universitetet har handlingsrom. Verdensledende miljø må bygges opp over tid og vil ikke fra dag én være konkurransedyktige på de skarpe konkurransearenaene som FRIPRO, SFF og ERC er. Universitetene må selv ta vare på og utvikle de nest beste og de som skal starte oppbyggingen av en forskningskarriere.

 

 

Samarbeid og samordning for arbeidsmarkedet

 

Vi støtter kommisjonens syn på at det å hindre frafall og øke gjennomføringen i videregående skole og høyere utdanning er et av virkemidlene for å øke kompetanse og fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Et annet viktig virkemiddel er tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv om utvikling av etter- og videreutdanningstilbud.

 

Integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet er en stor utfordring. Kommisjonen peker på bedre samordning mellom utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken som et virkemiddel. Et annet virkemiddel er å utnytte de korte profesjonsutdanningene til kompetanseheving og raskere integrering.

 

 

Kunnskapsflyt mellom universitet og næringsliv

 

Videre støtter vi kommisjonen i vurderingen av at kunnskapsflyten mellom forskning, utdanningssystemet og næringslivet er viktig for å sikre økt produktivitet og økonomisk vekst i samfunnet. Det er studentene og forskerne, og deres kompetanse, som er det viktigste leddet i denne kunnskapsflyten. God kvalitet og samfunnsrelevans i utdanningene og forskningen er derfor sentralt.  

 

Vi støtter kommisjonens syn om at nyutdannede kandidater fra universiteter og høgskoler er den største kanalen for kunnskapsspredning. Samtidig er det viktig at studentene gjennom hele sitt studieløp har kontakt med relevant arbeidsliv. NTNU har spesielt gode erfaringer med samarbeid med internasjonalt orientert norsk industri der doktorgradskandidater fra NTNU har blitt rekruttert til bedriftene og bidratt til videreutviklingen av samarbeidet med universitetet. Gjennom fusjonene innen universitet- og høgskolesektoren mener vi at disse mulighetene har økt, og at dette potensialet må utnyttes bedre.

 

Kommisjonen peker på at satsingen på kommersialisering de siste 10 årene ikke har gitt gode nok resultater. UH sektoren har fått økonomiske insentiver til å produsere studiepoeng og vitenskapelige publikasjoner, mens det ikke er gitt insentiver til at kunnskapen tas i bruk. Dette har hemmet institusjonenes mulighet til samarbeid med næringslivet og kommersialisering av forskningsresultater. Satsingen kom samtidig med en nødvendig styrking av publisering innen teknologisk forskning, som det har blitt arbeidet systematisk med det siste 10-året. Uten tydelige insentiver har derfor satsing på kommersialisering kommet i skyggen av fokuset på økt forskningsaktivitet. NTNU støtter kommisjonens syn på dette punktet, at et manglende resultat i satsing på kommersialisering henger sammen med manglende insentiver til å ta kunnskap i bruk. NTNU ønsker en styrking av insentiver til å samarbeide med næringslivet.  

 

Vedlegg