Høringssvar fra Samskipnadsrådet

Finansdepartementet

Skatteøkonomisk avdeling (SØ)

Postboks 8008 Dep

0030 Oslo

postmottak@fin.dep.no                                                                    Oslo, 05. april 2016

Deres ref.: 16/668

Høringssvar til NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt – Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi

Samskipnadsrådet viser til høringen om NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt – Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi, og ønsker med dette å avgi høringssvar. Samskipnadsrådet er et samarbeidsorgan for landets 17 studentsamskipnader, som er ideelle private aktører som tilbyr et bredt omfang av studentrettede velferdstjenester.

Produktivitetskommisjonen fremhever behovet for økt gjennomføringsgrad i høyere utdanning. I sin første rapport ble det blant annet anbefalt bedring i studentenes levekår for å redusere tid brukt på jobb ved siden av studiene. Kommisjonens andre rapport fremhever andre tiltak for god studieprogresjon, men utelater dog to sentrale elementer. Behovet for tilgang til lavterskel helsetjeneste ved studiested og god veiledning underveis i studieløpet er tiltak som kan tilrettelegge både for økt gjennomføringsgrad og ruste unge mennesker for fremtidens arbeidsliv.

Studenthelse

I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT-undersøkelsen) oppgir hver femte student at de har alvorlige psykiske symptomplager, noe som er en signifikant større andel enn i befolkningen for øvrig. Gode helsevilkår etableres fra barnsben av. Samtidig kjennetegnes unge voksne, og mer spesifikt studenter, av særegne utfordringer i en overgangsfase i livet, der mange flytter vekk fra sine hjemkommuner og skal stå på egne ben for første gang. I tillegg til å håndtere alt det praktiske selv, skal de ofte ha ekstra jobb og levere på høye studiekrav. Det er behov for lavterskel helsetjenester med nærhet til studentene og særkompetanse på deres helsebehov.

Kommisjonen peker på “økte egenandeler og mer privatfinansierte helsetjenester” som potensielle tiltak for å redusere behovet for økte skatter. For studenter som er i en økonomisk vanskelig stilt situasjon vil dette kunne være svært uheldig. Lavterskel og billige helsetjenester for studenter, gjerne medfinansiert av semesteravgiften, er derfor et klokt bidrag i en fremtidsrettet velferdstjenesteproduksjon.

Tidlig intervenering har positiv samfunnsøkonomisk virkning. Samtidig som studentene har særskilte helseutfordringer innenfor psykisk helse, er de en ressurssterk populasjon som også klarer å nyttiggjøre seg av kort intervenering, gitt at man når frem med tilbudet tidlig.

Veiledning

Flere av studentsamskipnadene tilbyr brukernære karriereveilednings- og rådgivningstjenester. Samskipnadsrådet er positiv til at Kommisjonen fremhever at “[s]tudiesøkende bør få bedre informasjon om arbeidsmarkedsutsiktene ved ulike utdanningsvalg”. Kommisjonen viser også sin bekymring for “[v]arig utstøting av arbeidsmarkedet som skyldes at arbeidskraften ikke klarer å tilpasse seg strukturendringene”. Veiledning som former arbeidstagere med relevant kompetanse for arbeidsmarkedet, kan ikke begrenses til studiesøkende, men er vel så viktig underveis i studieløpet og senere i livet. Karriereveiledning og rådgivning under studiene, bidrar til at studentene blir bedre rustet i sitt møte med arbeidslivet og kan gjøre at studentene tar gode veivalg. Samskipnadsrådet ønsker også å påpeke at det er et behov for at det stilles krav til kvaliteten i veiledningstjenestene, da dette er svært variabelt i dag.

Avslutning

Det er positiv at Kommisjonen ønsker å belyse behovet for bedre studieprogresjon i høyere utdanning. Samskipnadsrådet håper at regjeringen i sitt videre arbeid også ser på viktigheten av oppfølging underveis i studieløpet, foruten hva som foregår før og etter studiene.  Lavterskel og samfunnsøkonomisk lønnsomme studentvelferdstjenester, er derfor fornuftige bidrag til å redusere risikoen for sykdom senere i arbeidslivet og som ruster studentene til fremtidens arbeidsmarked.

På vegne av Samskipnadsrådets styre,

Lisbeth Dyrberg

Styreleder