Høring – NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt – Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi

Høringssvar fra Innovasjon Norge

Høringsuttalelse fra Innovasjon Norge

Dato: 05.04.2016
Svartype: Med merknad

Høring – NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt – Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi

Vi viser til fremleggelsen av NOU 2016:13 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi, Produktivitetskommisjonens andre rapport. Her følger noen av Innovasjon Norges betraktninger rundt rapporten.

Norge står nå overfor store omstillingsbehov, blant annet som følge av fallet i olje- og gassprisene og det faktum at verden står overfor en rekke presserende utfordringer, ikke minst på klimasiden. Innovasjon Norge har derfor argumentert for at det er behov for en strategisk satsing på forskning og innovasjon, en satsing som kan sette både offentlig sektor og næringslivet bedre i stand til å tilpasse seg nye rammebetingelser og endrede markeder.

Vi trenger en slik omstilling, ikke minst fordi vi må erstatte den svikten i eksportinntekter som følger med nedgangen i olje- og gassprisene. Denne svikten vil måtte føre til nedgang i etterspørselen etter varer og tjenester i fastlandsøkonomien, men ringvirkninger langt ut over petroleumsindustrien. Nedgangen i eksportinntekter har allerede effekt på det offentliges skatteinntekter, noe som på sikt vil måtte få konsekvenser for aktivitetsnivået i offentlig sektor og med det den totale sysselsettingen.

Vi står derfor overfor et mulig scenario der vi får redusert sysselsetting i alle sektorer, et svekket velferdstilbud og økt sosial og politisk uro. Gitt at mye av det norske samfunnets verdiskaping trekker veksler på en samfunnsmodell basert på sosial stabilitet, forutsigbarhet og tillit, er det svært viktig at vi unngår en slik utvikling. Penge- og finanspolitikken kan ikke alene løse disse utfordringene.

Etter Innovasjon Norges mening representerer hver utfordring nye markedsmuligheter. Norsk næringsliv besitter, sammen med relevante norske kunnskapsmiljøer, spisskompetanse på en rekke områder av relevans for potensielle nye markeder.

Innovasjon Norge har identifisert seks slike mulighetsrom: innenfor ren energi, havrommet, helse, bioøkonomi, reiseliv og kreative næringer, samt smarte samfunn. Det finnes også en rekke andre områder der norske bedrifter kan lykkes, men disse seks representerer områder der norske klynger allerede har vist at de kan levere og/eller hvor norske bedrifter kan tilpasse eksisterende kompetanse til nye behov. Innovasjon Norge vil derfor gi disse områdene økt oppmerksomhet i tiden som kommer.

Vi mener med andre ord at vi må basere innovasjonspolitikken på en visjon om fremtiden eller ulikepotensielle fremtider. Ingen kan forutse fremtiden, men vi kan komme med noen velbegrunnede antagelser om hva som kan komme til å skje og handle deretter. Det å ikke gjøre slike strategiske valg er også et valg: Vi velger et forsknings- og innovasjonssystem utviklet for fortidens utfordringer, fortidens næringslivsstruktur og fortidens kunnskapssystem. En slik retningsløs innovasjonspolitikk kan føre til at omstillingsperioden frem mot et mer bærekraftig norsk næringsliv som kan utvikle og utnytte de nye markedene tar mye lenger tid enn det som er nødvendig.

Innovasjon Norge mener derfor vi bør videreutvikle den allerede eksisterende brede innovasjonspolitikken i en slik retning. Vi må kombinere satsinger på brede åpne konkurransearenaer -- som kan sikre mangfold og åpne opp for det uforutsette -- med virkemidler som hjelper norsk næringsliv til å lykkes på nye utfordringsdrevne markeder.

Vi hadde forventet at utvalget ville komme med forslag til hvordan man kan stimulere til slik læring og omstilling i hele samfunnet og med det også komme med forslag til hvordan også virkemiddelapparatet kan bidra strategisk til en slik omstilling. Det har utvalget ikke gjort.

Rammefortellingen til kommisjonen er enkel:

  1. Nedgang i olje- og gass og større helse og omsorgsbehov tvinger frem en omstilling i norsk økonomi.
  2. Vi er dårlige på produktivitet, innovasjon, forskning og høyere utdanning.
  3. Derfor må det offentlige gi mer penger til fri toppforskning og redusere den strategiske innretningen av FoU-bevilgningene.

Utgangspunktet for analysen er bra. Vi trenger en omstilling i både næringslivet og offentlig sektor for å takle nedgangen i petroleumsinntektene.

Vi mener riktignok at det er misvisende å snakke om en overgang fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi, slik rapportens tittel antyder. Norsk økonomi er allerede kunnskapsbasert. Petroleumseventyret har vært basert på meget avansert kunnskap og teknologi. Norge kan fortsatt hente store inntekter fra ressursene i for eksempel havrommet. Men vi er enige i at avansert kunnskap vil måtte være bærende også for en rekalibrering av norsk næringsliv.

Utvalgets politikkforslag svekkes imidlertid av at analysen under punkt 2 er svak.

Utvalget viser til at produktivitetsveksten er avtagende. Veksten er avtagende, men dette er en trend vi finner i de fleste land. Norge er fortsatt blant de mest produktive landene i verden. Produktiviteten har ikke gått ned. Vi gjør åpenbart noe riktig.

Utvalget viser til vår 16. plass på Innovation Union Scoreboard og gjentar påstanden om at norsk næringsliv er middelmådig når det gjelder innovasjon. Det er liten grunn til å tro at dette er riktig. IUS er en komposittindikator som fortsatt legger mer vekt på forskning enn andre typer innovasjon. Det faktum at vi har hatt et høyt BNP fører også til lav score på flere underindikatorer. Komposittindikatoren fanger ikke opp særtrekk ved den norske næringslivsstrukturen og heller ikke kulturelle fortrinn (som en egalitær kultur med selvstendige medarbeidere).

SSBs reviderte metode for innsamling av data for innovasjon i norsk næringsliv viser at innovasjonsaktiviteten har vær betydelig undervurdert. Norsk næringsliv rapporterer i hvert fall like mye innovasjon som næringslivet i de andre nordiske landene. En ranking basert på de nye tallene plasserer bare Tyskland og Luxembourg foran Norge i Europa.[2] 

Det finnes også en lang rekke andre komposittindikatorer for innovasjon og konkurransekraft. De norske plasseringene varierer voldsomt: fra en andreplass i World Economic Forum Human Capital Index til en tyvendeplass i Global Innovation Index. Dette forteller oss at disse rankingene må brukes med stor varsomhet.

Utvalget argumenterer også for at norsk forsking er for dårlig. Nå er det som forventet stor variasjon i kvaliteten i norsk forskning, mellom disipliner og mellom institusjoner, og det er ingen tvil om at mange kan og bør bli bedre. Men selv om vi måler med tradisjonelle forskningsindikatorer, er det liten grunn til å si at norsk forskning, generelt sett, er dårlig. På siteringer ligger vi for eksempel på høyde med land som Sverige, Finland, Tyskland og USA. På helt sentrale områder ligger norsk forskning i verdenstoppen. Dette gjelder for eksempel innenfor fiskeri- og havbruksforskningen, forskning av høy relevans for utviklingen av havrommet og bioøkonomien.

Vi kan heller ikke forvente at alle norske forskningsmiljøer skal være verdensledende. Det har vi rett og slett ikke ressurser til, hverken når det gjelder penger eller humankapital. Andre forskere kan også bidra til læring og innovasjon i arbeidslivet. Evnen til undervisning, samarbeid, nettverksbygging, problemløsning og markedsforståelse følger ikke automatisk av evnen til å publisere i internasjonalt ledende tidsskrifter.

Utvalget har helt rett i at Norge ikke er verdensledende når det gjelder utdanningsnivå. Men den figuren utvalgets ledere bruker i sin presentasjon av kommisjonens arbeid viser faktisk at Norge ligger foran land som USA, Tyskland, Israel og Irland når det gjelder høyere utdanning. Det formelle utdanningsnivået er ikke den eneste faktoren som påvirker de ansattes lærings- og innovasjonsevne.

Utvalget tegner med andre ord et for dystert bilde av det norske samfunnets evne til læring og innovasjon. Det er mye som tyder på at vi er godt skodd kompetansemessig for en omstilling av den norske økonomien.

Utvalgets forslag til policy-tiltak tar utgangspunkt i dette ufullstendige bildet av norsk forskning og innovasjon. Kommisjonen hevder at Norge angivelig svake stilling på kunnskapsområdet medfører et økt behov for toppforskning av høy kvalitet. De reduserer med andre ord innovasjonspolitikken til en snever lineær vitenskapspolitikk.

Innovasjon Norge ser behovet for mer nysgjerrighetsdrevet forskning, men en slik satsing vil bare kunne være en del av en helhetlig satsing på produktivitet og omstilling. Det er ikke noe en til en forhold mellom toppforskning og «toppinnovasjon» i næringslivet. Bedriftene driver frem de fleste innovasjonene selv, ofte i samarbeid med forskningsmiljøer og ved bruk av forskningsbasert kunnskap, men forskningsmiljøene er ikke motoren i norsk innovasjon. Vi må derfor kombinere et poltikk for læring og kunnskapsutvikling i forskningsmiljøene med en politikk for læring og kompetanseutvikling i privat og offentlig sektor.

Utvalget nevner ikke Innovasjon Norges strategiske rolle med et ord. SIVA er ikke nevnt. Utvalget argumenter faktisk for å redusere Forskningsrådets evne til å foreta strategiske prioriteringer av forskning retter mot samfunnets behov.

Dette er i strid med den strategiske innretningen signalisert i regjeringens langtidsplan for forskning og EU-kommisjonens innovasjonspolitiske strategier knyttet til Horisont 2020. Forslaget underminerer også sektordepartementenes legitime mulighet til å utvikle forsknings- og innovasjonspolitiske tiltak i møtet med sentrale samfunnsutfordringer. Kommisjonens politikk vil også frata regjeringen muligheten til å utvikle en bred politikk for omstilling av den norske økonomien og offentlig sektor.

Utvalget presenterer en rekke interessante data som vil være av nytte i utviklingen av norsk innovasjonspolitikk. Forslagene kommisjonen kommer med er imidlertid basert på en for snever tilnærming til innovasjon til at de fullt ut svarer på de utfordringene Norge står overfor i dag.

 

Med vennlig hilsen for Innovasjon Norge

Toril Bariusdotter Ressem

Viseadministrerende direktør

 

Per M. Koch

Spesialrådgiver

 

Kopi: Nærings- og handelsdepartementet

[Høringsuttalelsen er også oversendt som regulært signert brev.]

[1] For en grundigere analyse av rapporten, referanser og mer dokumentasjon, se bloggpost på Innovasjon Norges Innovasjonsblogg: http://tinyurl.com/rattso

[2] Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 2015. http://tinyurl.com/hz49rhy

[3] http://tinyurl.com/z4v53yv