Høringssvar fra Unni Jakobsen

Språk og kultur er to sider av samme sak

Dato: 20.02.2017

Svartype: Med merknad

Jeg har arbeidet som logoped i grunnskolen, og har skrevt en hovedoppgave i pedagokikk ved UIO 2002 med tittel "Fagvansker hos tospråklige elever i grunnskolen".

NOU Hjertespråket er mer et politisk dokument enn en utrredning som gjelder barns behov for opplæring i lesing og skriving som grunnlag for å kunne klare seg i dagens norske samfunn.

Begrunnelse:

Morsmålsbegrepet bir ikke problemtisert.

For barn født og oppvokst i Norge og i en norsk kultur, vil norsk spåk være det reelle morsmålet.

Språk og kultur er to sider av samme sak.  Språket beskriver en kulturen man lever i.  Dersom kulturen endres, vil også språket endre seg (Vygotsky).

Dagens samer i Norge lever som nordmenn flest i en norsk kultur.

Språklig utvikling hos barn er en del av kognitiv, sosial, emosjonell og motorisk utvikling.  Språklig utvikling hos barn har sensitive perioder.

Det er vesentlig for barnets generelle utvikling at det tidlig behersker det språk som nyttes i den kulturen det lever i.  Som bosatt i Norge er det norsk kultur.

Norsk og samiske språk tilhører helt ulike språkgrunner og har ingen gjensidig overføringsverdi.

Språklyder på hhv norsk og samisk er meget ulike.  Barn som skal benytte ulike sett av språklyder, kan utvikle kontrastive vansker, stemmelidelse, kjevespenninger og taleflytvansker.

Det foreligger ingen kartlegging/ evaluering av dagens språkopplæring på samisk i grunnskolen.  Det gjelder både samisk som 1. og 2. språk.

For barn i Norg er det viktig at de først og fremst utvikler et godt funksjonelt norsk språk.  Dersom motivasjon og ønske er til stede, kan de få tilbud om samiskspåklig oppløring etter at de har lært et funksjonelt norsk.

Utredningen nevner intet om den politiske agenda som ligger bak kravet om samiskspråklig opplæring for norske barn i Norge.

Det er galt å bruke barn som brekkstang for en samepolitikk som har opprettelsen av "Sappmi" som målsetting.

Når det gjelder politiseringen av fagene arkeologi og historie vedr. påstander - og begrunnelser for samer som "urfolk" i Norge,viser jeg til øvrige høringsnotat.

Jeg forventer at våre myndigheter har barnas beste i tankene, selv om foresatt gjerne vil beholde nesten utdødde samiske dialekter som i liten grad er benyttet skriftlig.

Det er ikke sikkert at den samiske dialekten som en familie dels kan nytte i hjemmet, uten videre blir forstått i form av et konstruert samisk skriftspråk.  Dette er et vesentlig forhold ved spåkbruk som ikke blir nevnt i utredningen.

Denne utrdningen er mer et politisk dokument, enn en utredning som gjelder barns behov for god språklig utvikling generelt.