Høringssvar fra Riksrevisjonen

Riksrevisjonen er som Stortingets kontrollorgan ikke direkte underlagt revisorloven, men endringer i loven vil like fullt kunne få betydning for Riksrevisjonen. Dette gjelder særlig kompetansekrav i forbindelse med rekruttering og etterutdanning.

Utdanningskrav

Riksrevisjonen mener den foreslåtte endringen fra to til en revisortittel og kravet til mastergrad er riktig. Utviklingen innen revisjonsbransjen vil sannsynligvis bety at en større del av revisors arbeid vil handle om mer krevende og prinsipielle problemstillinger enn i dag. Rutinemessige revisjonshandlinger antas å bli automatisert og således bli effektivisert bort. Da er det riktig å heve kravet til formell utdanning. Samtidig er det viktig at fremtidens statsautoriserte revisorer fortsatt skal rekrutteres fra en bredere faglig bakgrunn enn bare regnskap og revisjon. Forståelsen for virksomheten og dens omgivelser blir stadig viktigere og bredere kompetansebakgrunn vil være ett av flere viktige tiltak for å sikre høy kvalitet og tillit til revisors arbeid.

Praksiskrav

Riksrevisjonen bemerker at det har vært sterk utvikling av offentlig revisjon siden revisorloven av 1999. I motsetning til i 1999, utføres regnskapsrevisjonen i offentlig sektor nå, etter de samme revisjonsstandarder som revisjon i privat sektor.

Denne utviklingen innen Riksrevisjonens og i kommunal og fylkeskommunal regnskapsrevisjon innebærer at forutsetningene for å godkjenne praksis fra slik virksomhet er annerledes i dag enn de var da revisorloven ble vedtatt i 1999. Av den grunn har også lovutvalget drøftet om praksis fra finansiell revisjon av stat, kommuner og fylkeskommuner skal kunne fylle hele kravet til praksis.

Riksrevisjonen mener at det prinsipielt må være innholdet i praksisen og ikke hvor man har fått denne som må være styrende for om praksisen godkjennes eller ikke. Det må legges opp til reelle vurderinger av praksis for ansatte i offentlig revisjon som ønsker tittelen statsautorisert. Som lovutvalget påpeker, har utviklingen gått i retning av større likhet mellom offentlig og privat revisjon. Denne utviklingen ser ut til å fortsette. En konsekvens av utviklingen bør, etter Riksrevisjonens mening, være at godkjenningsordningen gjøres fleksibel og robust ved eventuelle endringer i revisjonsordningene i offentlig sektor. Dette kan bety at praksiskravet på 3 år potensielt kan opparbeides også innenfor offentlig finansiell revisjon når innholdet i revisjonspraksisen konkret gir grunnlag for dette. Det vises for øvrig til forslaget om at alle statsautoriserte revisorer må oppfylle etterutdanningskravet.

Riksrevisjonen støtter dermed mindretallet i utvalget som mener at praksis i regnskapsrevisjon i kommunale revisjonsenheter fullt ut må likestilles med praksis fra regnskapsrevisjon i private revisjonsenheter. Forutsetningen er at praksis er variert og ellers tilfredsstiller kravet til veiledning fra statsautorisert revisor, med en presisering om at praksisen må ha tilstrekkelig omfang av oppgaver som det følger av loven at en statsautorisert revisor skal kunne utføre.

Tilsvarende er vi enig med utvalget om at også to års praktisk opplæring fra skatterevisjon fortsatt bør kunne telle med som del av praksisen, og at kravet om særskilt godkjennelse fra Finanstilsynet fjernes.

Etterutdanning

Riksrevisjonen er enig med utvalget i at fortsatt høy kvalitet på revisjonen krever at revisor forholder seg til stadige endringer og mer komplekse problemstillinger. Riksrevisjonen stiller imidlertid spørsmål ved om økte timeantall for etterutdanningen er det som skal til for å opprettholde denne kvaliteten. Vi er også usikre på om gevinsten av 15 timers økning i etterutdanningen overstiger kostnaden ved denne økningen.

Vi er positive til at utvalget åpner for mer fleksible krav til innhold og form på etterutdanningen. Målet med etterutdanningen er å sikre høy kvalitet i revisjonen i tråd med endringer i lover, regler, rammebetingelser ol. Det er vår erfaring at den tradisjonelle klasseromsundervisningen kan fungere som en måte å informere om endringer på, men den er mindre effektiv når målet er å endre praksis i revisjonen i tråd med endringene i rammebetingelsene. Etter vår vurdering er det et uutnyttet potensiale i å bruke dagens 105 timer på en bedre måte som reelt sett bidrar til bedre læring og høyere kvalitet på revisjonen.