Høringssvar fra Nordkyn Kraftlag SA

Dato: 29.08.2019

Høring NOU2019:11 Enklere merverdiavgift med en sats

Nordkyn Kraftlag SA avgir her høringssvar på NOU 2019:11, med oppmerksomhet på foreslått fjerning av fritak for merverdiavgift på strømforbruk for husholdninger i Nordland, Troms og Finnmark.

Nordkyn Kraftlag SA er bekymret for at departementet her foreslår endringer som vil påvirke økonomien til alle husholdninger i Nordland, Troms og Finnmark svært negativt, uten en forutgående politisk debatt. Listen over høringsinstanser er svært mangelfull, og høringen er lite kjent i offentligheten.

· Utvalget slår fast at Nord-Norge, selv med momsfritak, har landets høyeste strømutgifter sett som andel av husholdningsinntektene. Hedmark og Oppland følger like bak på denne statistikken. Da forundrer det oss at utvalget likevel foreslår å oppheve momsfritaket, slik at nordnorske husholdninger vil måtte bære de klart høyeste strømutgiftene i forhold til sin inntekt. Dette anser vi som en ren speilvending av regjeringen Bortens intensjon ved bestemmelsens innføring, hvor målet var å utjevne leveomkostningene mellom landsdelene. Slik vi leser utvalgets konklusjoner dreier det seg om moms til staten på minimum 1 milliard kroner årlig som i framtiden skal dekkes inn av nordnorske husholdninger over strømregningen.

· Utvalget hevder at den differensierte avgiften er komplisert å forvalte. Det er vi som kraftselskap som står for innkrevingen av avgiftene fra sluttbruker. Vi kjenner oss ikke igjen i de problemstillinger som utvalget beskriver, selv om vi befinner oss i landets mest kompliserte område hva angår særordninger, siden vi har kunder både innenfor og utenfor virkemiddelsonen for Nord-Troms og Finnmark. Vi har per i dag ikke registrert store ekstraomkostninger for å håndtere ordningene.

· Utvalget oppgir at begrunnelsen for innføringen av fritaket for femti år siden var at regjeringen ville bidra til å redusere forskjellen mellom leveomkostningene i nord og resten av landet, og at det senere er blitt begrunnet ut fra de klimatiske forholdene med høyere forbruk av elektrisk kraft til oppvarming. I sine konklusjoner kan vi ikke se at utvalget har tatt stilling til om situasjonsbeskrivelsen fra 1969 vedvarer, nivået på levekostnader i nord kontra sør er ikke problematisert. I stedet gjør utvalget et poeng av at de klimatiske forhold ikke veier tungt nok siden utgiftene i til strøm er like høye på Innlandet som i Nord. Til dette er det viktig å tilføye, som vi er inne på i første punkt, at de tre nordligste fylkene ligger på toppen av forbruksstatistikken målt per innbygger. Finnmarks husholdninger har over 30% høyere strømbehov enn Oppland. En oppheving av momsfritaket vil med andre ord slå meget dramatisk ut for de nordligste husholdninger.

· Det er uttalte politiske mål at resten av samfunnet i større grad skal over på elektrisk kraft som energikilde (biler, fly, ferger). Myndighetene har innført forbud mot oljefyring i større bygg, og det kommer også forbud mot oljefyring i husholdninger fra 2020. Utvalget synes (uten noen henvisninger til undersøkelser) at dette er «vridende», og gir større forbruk og gir mindre effektiv ressursbruk. Utvalget klargjør ikke hva det er «vridende» i forhold til, men det kan oppfattes som negativt at forbrukere legger om til elektrisk kraft som energikilde. Disse påstandene er oppsiktsvekkende i en tid hvor overgang til elektrisk energi er et av hovedvirkemidlene i «klimasaken». Vi stiller spørsmål om hvordan husholdninger i Nord-Norge skal varme opp boligene sine, når verken olje eller elektrisk kraft er foretrukne energikilder.