Høringssvar fra Repvåg Kraftlag SA

Dato: 28.08.2019

Finansdepartementet

Postboks 8008 Dep

0030 Oslo

Høringssvar fra Repvåg Kraftlag SA - NOU 2019:11 Enklere merverdiavgift med en sats

Repvåg Kraftlag SA avgir her høringssvar på NOU 2019:11. Vi har tatt for oss kapitel 9 Elektrisk kraft mv. i Nord-Norge, der det er foreslått fjerning av fritak for merverdiavgift på strømforbruk for husholdninger i Nord-Norge.

Ordningen med fritak for merverdiavgift på elektrisk kraft ble innført under Regjeringen Borten i 1969. Regjeringen Borten begrunnet innføringen av fritaket med å redusere forskjellen mellom leveomkostningene i de nordligste deler av landet og i landet for øvrig. Videreføringen av ordningen har senere blitt begrunnet utfra de klimatiske forholdene i Nord-Norge med lang fyringssesong og dermed høyere kostnader til strøm.

Repvåg Kraftlag SA er bekymret for at departementet her foreslår endringer som vil påvirke økonomien til alle husholdninger i Nord-Norge svært negativt, uten en forutgående politisk debatt. Høringslisten kan ikke være i tråd med krav til utsendelse av høringer, da elverkene og våre interesseorganisasjoner er utelatt i listen over høringsinstanser. Å utelate den instansen som skal drive inn en foreslått avgift fortoner seg som en ren saksbehandlingsfeil og bør føre til at høringen sendes ut på nytt med ny høringsfrist.

Videre registrerer vi at høringen inneholder både udokumenterte påstander, «synsing» og direkte feil vedrørende strømforbruket der vi velger å se spesifikt på Finnmark.

Tar vi for oss strømforbruket som er omtalt i utredningens punkt 1.2.3.2 der det står «at andre deler av landet (Oppland og Hedmark) har like høyt strømforbruk uten fritak for merverdiavgift.

Til utsagnene om forbruk har vi følgende kommentarer:

Statistikk 08313 fra SSB: Nettoforbruk av elektrisk kraft i husholdninger viser at Finnmark har høyere forbruk enn resten av landet.

Statistikken fra 1994-2017 viser at Finnmark, målt mot resten av landet, i gjennomsnitt har 35% høyere forbruk av elektrisk kraft i perioden.

Finnmark målt mot Oppland og Hedmark har i samme periode, 37% høyere gjennomsnittlig forbruk av elektrisk kraft i husholdninger.

Repvåg Kraftlag viser her til samme tallmateriale som Alta Kraftlag.

Vi ber departementet klargjøre hvilken statistikk som er benyttet, og som ligger til grunn for utredningens punkt 1.2.3.2. Statistikk fra SSB viser at husholdninger i Finnmark har vesentlig høyere forbruk enn resten av landet.

Til utsagnene om målretting har vi følgende kommentarer:

Ordningen med fritak for merverdiavgift, som har eksistert siden 1969, har vi ikke oppfattet som en målrettet ordning mot de husholdninger som har utfordringer med å betale strømregningen, vi har heller ikke oppfattet ordningen som et forsøk på å gi en generell økonomisk støtte til husholdninger.

Ordningen, slik vi har oppfattet det, skal kompensere for lengre fyringssesong og dermed høyere kostnader til elektrisk kraft. Tall fra SSB understøtter og viser at husholdninger i Finnmark har høyere forbruk av elektrisk kraft enn resten av landet. Dette er ett av de viktigste bosettingstiltak, og det omfatter alle husholdninger i denne delen av landet.

I samme kapittel (1.2.3.2) står det også at: «Støtte gjennom merverdiavgiften fører til større forbruk av kraft enn ellers, noe som er vridende og gir mindre effektiv ressursbruk. Fritaket i merverdiavgiftssystemet bidrar også til å komplisere regelverket og gir utfordringer knyttet til avgrensning og etterlevelse.”

At fritak for merverdiavgift isolert sett, gir økt forbruk for husholdninger kan vi ikke se er underbygget i utredningen. Tvert imot er det til enhver tid stort fokus på «strømsparing», både gjennom media, støtteordninger (Enova mm), og som generelle økonomiske råd til husholdninger.

Det er uttalte politiske mål at resten av samfunnet i større grad skal over på elektrisk kraft som energikilde (biler, fly, ferger). Myndighetene har innført forbud mot oljefyring i større bygg, og det kommer også forbud mot oljefyring i husholdninger fra 2020. Utvalget synes (uten noen henvisninger til undersøkelser) at dette er «vridende», og gir større forbruk og gir mindre effektiv ressursbruk. Utvalget klargjør ikke hva det er «vridende» i forhold til, men det kan oppfattes som negativt at forbrukere legger om til elektrisk kraft som energikilde. Disse påstandene er oppsiktsvekkende i en tid hvor overgang til elektrisk energi er et av hovedvirkemidlene i «klimasaken». Vi stiller spørsmål om hvordan husholdninger i Nord-Norge skal varme opp boligene sine, når verken olje eller elektrisk kraft er foretrukne energikilder. Når vi som bor på kysten av Finnmark heller ikke har tilgang til ved til fyring, fortoner tilnærmingen seg svært underlig.

Et annet utsagn som også er tvilsom er: Fritaket medfører videre konkurransevridninger mellom aktørene i utleiemarkedet. Skatteetaten gir i Merverdiavgifts håndboka blant annet anvisning på at omsetning av kraft til hybler/boenheter i andre utleievirksomheter enn studentsamskipnadene, bare er omfattet dersom det er separate målere og beboer selv kjøper kraften. Hvis utleier står som abonnent, anses derimot den elektriske kraften å være til bruk i utleiers utleievirksomhet, og er dermed ikke omfattet av fritaket. Kraft som leveres til utleiebygg (kortidsutleie av leiligheter) anses ikke å være til husholdningsbruk. Fritaket anses dermed ikke å komme til anvendelse selv om boenheten skulle ha separat måler og beboer selv kjøper kraften direkte.

NVE bestemte i 2010 at hver enkelt boenhet eller fritidsbolig skulle måles og avregnes hver for seg. Ref. pkt 13-1h i Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering (Fellesmålingsforskriften). «Hver enkelt boenhet og hver enkelt fritidsbolig skal nå måles og avregnes hver for seg.»

Med boenhet menes boliger som er registrert i offentlig eiendomsregister (matrikkelen). Anlegg som kan unntas er: Hybel/hybelleilighet som har vært benyttet til utleie og er en naturlig del av boligen med felles inngang etc.

· Boenheter som fysisk gjøres om til en leilighet og gjøres uegnet for utleie

· Garasjer, uthus, låver som er registrert som egne anlegg.

· Del av bolig som har vært benyttet til forretningsvirksomhet etc.

· El kjeler.

· Generelt så vil ikke seksjonerte boenheter tilfredsstille kravene til sammenkobling selv om de ikke benyttes til utleie, eller er registrert på samme eier/bruker. Omgjøring fra to til en boenheter må meldes og godkjennes av kommunen før sammenkobling av målepunktet aksepteres

Boenheter som midlertidig ikke er utleid deler av året tilfredsstiller ikke kravene til sammenkobling. Fellesmålingsforskriften gjelder ikke for næringskunder

Hva er en boenhet?

Med boenhet menes boliger som er registrert i offentlig eiendomsregister (matrikkelen). En boenhet kan bestå av ett eller flere rom som er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. Både leiligheter, hybler i hybelbygg og studenthybler som er bygd som bofellesskap regnes som selvstendige boenheter.

Altså skal også de som bor på en hybel som kommer inn under definisjonen over ha en egen måler og kunne dra nytte av momsfritaket.

Til slutt vil vi be om at Finansdepartementet sender høringen ut på ny der alle relevante høringsinstanser er, slik at vi får tid til en grundigere behandling og tilbakemelding til høringen.

Med hilsen

Repvåg Kraftlag SA

Oddbjørn Samuelsen
Elverkssjef

Vedlegg