Høringssvar fra Lofotkraft

Dato: 29.08.2019

Høringssvar fra Lofotkraft AS, vedr NOU 2019:11, Enklere merverdi med én sats

Lofotkraft er et kraftkonsern med en årlig omsetning på om lag 300 millioner kroner. Vårt nettselskap har i overkant av 17 000 kunder og vi er medeier (33,33%) i et omsetningsselskap som omsetter for over 730 millioner kroner og har i underkant av 70 000 kunder. Vår totale produksjon av fornybar kraft er ca 50 GWh.

Vi har lest NOU 2019:11 med interesse, og har følgende merknader til kap. 9:

· Utvalget slår fast at Nord-Norge, selv med momsfritak, har landets høyeste strømutgifter sett som andel av husholdningsinntektene. Hedmark og Oppland følger like bak på denne statistikken. Da forundrer det oss at utvalget likevel foreslår å oppheve momsfritaket, slik at nordnorske husholdninger vil måtte bære de klart høyeste strømutgiftene i forhold til sin inntekt. Dette anser vi som en ren speilvending av regjeringen Bortens intensjon ved bestemmelsens innføring, hvor målet var å utjevne leveomkostningene mellom landsdelene. Slik vi leser utvalgets konklusjoner dreier det seg om moms til staten på minimum 1 milliard kroner årlig som i framtiden skal dekkes inn av nordnorske husholdninger over strømregningen.

· Utvalget hevder at den differensierte avgiften er komplisert å forvalte. Det er vi som kraftselskap som står for innkrevingen av avgiftene fra sluttbruker. Vi kjenner oss ikke igjen i de problemstillinger som utvalget beskriver og har per i dag ikke registrert store ekstraomkostninger for å håndtere ordningene.

· Nettselskapet Lofotkraft har konsesjon i et av Norges mest utfordrende områder for distribusjon av kraft. Dette på grunn av topografi, klimatiske forhold og mye ekstremvær. Selskapet har siden 2009 gjennomført en storstilt oppgradering av overføringsnettet i Lofoten og investert i overkant av 1,5 milliarder kroner. På grunn av dette og få kunder (i overkant av 17 000) er nettleien en av de høyeste i landet. Stortinget har pålagt regjeringen å fremlegge forslag til tiltak for å utjevne nettleien i Norge. En økning av moms på allerede meget høye strømutgifter vil motvirke eventuell positive tiltak iverksatt av regjeringen for å dempe disse, og forverre konkurransesituasjonen for næringslivet i regionen. Det vil også slå rett inn lommeboken for privatkunder som allerede betaler mer enn de fleste andre i Norge for overføring av kraft.

· Norge står nå foran en omfattende omstilling mot en grønnere økonomi. Det er på det rene at områder i sør har kommet lengre og har bedre forutsetninger for en omstilling for en grønnere hverdag, det handler blant annet om markedsstørrelse, infrastruktur og geografi. Lofotkraft, og flere andre kraftaktører i Nord-Norge, utarbeider i disse dager planer for en langt mer offensiv satsing på grønn infrastruktur også i vår langstrakte landsdel. En økning på i første omgang 12, senere 25, prosent av allerede høye strømutgifter for befolkningen vil ikke virke stimulerende på dette arbeidet, tvert imot. En slik avgiftsendring vil i verste fall gjøre at vi må endre på våre planer om å akselerere arbeidet med det grønne skiftet i nord.

· Utvalget oppgir at begrunnelsen for innføringen av fritaket for femti år siden var at regjeringen ville bidra til å redusere forskjellen mellom leveomkostningene i nord og resten av landet, og at det senere er blitt begrunnet ut fra de klimatiske forholdene med høyere forbruk av elektrisk kraft til oppvarming. I sine konklusjoner kan vi ikke se at utvalget har tatt stilling til om situasjonsbeskrivelsen fra 1969 vedvarer, nivået på levekostnader i nord kontra sør er ikke problematisert. I stedet gjør utvalget et poeng av at de klimatiske forhold ikke veier tungt nok siden utgiftene i til strøm er like høye på Innlandet som i Nord. Til dette er det viktig å tilføye, som vi er inne på i første punkt, at de tre nordligste fylkene ligger på toppen av forbruksstatistikken målt per innbygger. Finnmarks husholdninger har over 30% høyere strømbehov enn Oppland. En oppheving av momsfritaket vil med andre ord slå meget dramatisk ut for de nordligste husholdninger.

· Vi tillater oss å stille spørsmål ved hvorfor ikke landsdelens kraftselskap står på lista over høringsinstanser, særlig siden de byråkratiske merkostnader ved ordningen, som i all hovedsak håndteres av oss, later til å være tillagt stor vekt i vurderingen. Det er også våre kundesenter som vil måtte håndtere alle brukerhenvendelser ved en eventuell omlegging av regelverket.