Høringssvar fra Troms Kraft AS

Dato: 29.08.2019

Høringssvar fra Troms Kraft AS, vedr NOU 2019:11, Enklere merverdi med én sats

Troms Kraft AS er Nord-Norges største kraftselskap med en årlig omsetning på om lag 5.3 mrd. Vårt strømsalgselskap har mer enn 115 000 kunder over hele landet, mens vårt nettselskap har om lag 77 000 abonnenter. Vår totale produksjon av fornybar kraft er ca 1,1 TWH.

Vi har lest NOU 2019:11 med interesse, og har følgende merknader til kapittel 9:

· Utvalget slår fast at Nord-Norge, selv med momsfritak, har landets høyeste strømutgifter sett som andel av husholdningsinntektene. Hedmark og Oppland følger like bak på denne statistikken. Da forundrer det oss at utvalget likevel foreslår å oppheve momsfritaket, slik at nordnorske husholdninger vil måtte bære de klart høyeste strømutgiftene i forhold til sin inntekt. Dette anser vi som en ren speilvending av regjeringen Bortens intensjon ved bestemmelsens innføring, hvor målet var å utjevne leveomkostningene mellom landsdelene. Slik vi leser utvalgets konklusjoner dreier det seg om moms til staten på minimum 1 milliard kroner årlig som i framtiden skal dekkes inn av nordnorske husholdninger over strømregningen.

· Utvalget hevder at den differensierte avgiften er komplisert å forvalte. Det er vi som kraftselskap som står for innkrevingen av avgiftene fra sluttbruker. Vi kjenner oss ikke igjen i de problemstillinger som utvalget beskriver, selv om vi befinner oss i landets mest kompliserte område hva angår særordninger, siden vi har kunder både innenfor og utenfor virkemiddelsonen for Nord-Troms og Finnmark. Vi har per i dag ikke registrert store ekstraomkostninger for å håndtere ordningene.

· Norge står nå foran en omfattende omstilling mot en grønnere økonomi. Det er på det rene at områder i sør har kommet lengre og har bedre forutsetninger for en omstilling for en grønnere hverdag, det handler blant annet om markedsstørrelse, infrastruktur og geografi. Troms Kraft, og flere andre kraftaktører i Nord-Norge, utarbeider i disse dager planer for en langt mer offensiv satsing på grønn infrastruktur også i vår langstrakte landsdel. En økning på i første omgang 12, senere 25, prosent av allerede høye strømutgifter for befolkningen vil ikke virke stimulerende på dette arbeidet, tvert imot. En slik avgiftsendring vil i verste fall gjøre at vi må endre på våre planer om å akselerere arbeidet med det grønne skiftet i nord.

· Utvalget oppgir at begrunnelsen for innføringen av fritaket for femti år siden var at regjeringen ville bidra til å redusere forskjellen mellom leveomkostningene i nord og resten av landet, og at det senere er blitt begrunnet ut fra de klimatiske forholdene med høyere forbruk av elektrisk kraft til oppvarming. I sine konklusjoner kan vi ikke se at utvalget har tatt stilling til om situasjonsbeskrivelsen fra 1969 vedvarer; nivået på levekostnader i nord kontra sør er ikke problematisert. I stedet gjør utvalget et poeng av at de klimatiske forhold ikke veier tungt nok siden utgiftene i til strøm er like høye på Innlandet som i Nord. Til dette er det viktig å tilføye, som vi er inne på i første punkt, at de tre nordligste fylkene ligger på toppen av forbruksstatistikken målt per innbygger. Finnmarks husholdninger har over 30% høyere strømbehov enn Oppland. En oppheving av momsfritaket vil med andre ord slå meget dramatisk ut for de nordligste husholdninger.

· Vi tillater oss å stille spørsmål ved hvorfor ikke landsdelens kraftselskap står på lista over høringsinstanser, særlig siden de byråkratiske merkostnader ved ordningen, som i all hovedsak håndteres av oss, later til å være tillagt stor vekt i vurderingen.