Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen

Dato: 08.01.2020

8. januar 2020

HØRINGSSVAR – NOU 2019:18 – skattlegging av havbruksvirksomhet

Næringsforeningen i Stavanger-regionen viser til høring på NOU 2019:18.

Næringsforeningen i Stavanger-regionen har over 2000 medlemmer og representer et bredt spekter av bedrifter i Rogaland, herunder og flere havbruksvirksomheter og bedrifter som leverer til disse.

Vi finner det nødvendig å sende et høringssvar til NOU 2019:18 – skattlegging av havbruksvirksomhet – fordi det i rapporten fremmes forslag som vil ha svært negative og vidtrekkende konsekvenser både nasjonalt og regionalt.

Innføring av en ny statlig grunnrenteskatt på̊ havbruksnæringen vil berøre en hel næring og ramme alle leverandører. Forslaget vil bety en betydelig forverring av rammevilkårene for en hel næringskjede.

Vi frykter og at forslaget vil stoppe investeringer i innovasjon og teknologisk utvikling.

Forslaget som utvalgets flertall kommer med baserer seg på premissene om at norskekysten er så attraktiv for lakseproduksjon at norsk havbruk er å anse som en permanent «immobil» næring som derfor tåler mye høyere skatt enn andre norske

næringer. Dette mener vi bygger feil faktagrunnlag. Utredningen overser at den atlantiske laksen hverken er «særnorsk» eller immobil. Mens Norge lenge var enerådende i produksjon av atlantisk laks, skjer nå̊ halvparten av produksjonen i land som Chile, Færøyene, Island, Skottland og New Zealand.

Lønnsomheten i næringen de siste årene skyldes ikke at produksjon av

denne matvaren er mer «immobil» enn andre næringer, heller ikke at

lokalitetene langs norskekysten er så ekstraordinære at det gir grunnlag for en

permanent høy avkastning. Den gode lønnsomheten de siste årene, etter lav

lønnsomhet i flere tidligere perioder, er rett og slett en konsekvens av

biologiske utfordringer som har begrenset veksten både globalt og i vårt land,

samt for Norge en svært gunstig valutakursutvikling.

På̊ denne bakgrunn er det bekymringsfullt at utvalgets flertall neglisjerer det økte konkurransepresset norsk laksenæring nå̊ møter på̊ grunn

av den raske teknologiske utviklingen. I løpet av kort tid er det utviklet

teknologiske løsninger som gjør det mulig å produsere laks i stort omfang både

på̊ land, og i åpent hav. Det betyr en mangedobling av de arealer som kan tas i

bruk for lakseproduksjon, og mulighet for slik produksjon i enda flere land og

regioner enn i dag. Det investeres milliarder av kroner i landbasert og havbasert

oppdrett i en rekke land, geografisk midt i de store markedene for norsk laks,

bl.a. USA og Asia. Erfaring tilsier at land som kan dekke sitt eget behov for sjømat

lett også̊ kan fristes til å begrense importen fra andre land gjennom

proteksjonistiske tiltak, noe norsk oppdrettsnæring tidligere har opplevd i lange

perioder.

Med den økte produksjonen som vil følge av at ny teknologi tas i bruk, vil også̊

balansen i markedet gjenopprettes.

Utvalget er selv klar over at utviklingen kan svekke hele grunnlaget for

skatteforslaget. I drøftelsen av om det genereres grunnrente i næringen,

«understrekes at teknologisk og biologisk utvikling, globale konkurranseforhold og

økt kapasitet som følge av endret regulering, er faktorer som kan føre til redusert

grunnrente i havbruksnæringen i fremtiden».

Utvalgets flertall begrunner også̊ innføring av en slik særskatt på̊ laks med at norske

oppdrettere har fått tildelt nesten alle tillatelser gratis eller til lav pris.

Det er over 20 år siden oppdrettstillatelser ble tildelt uten at staten krevde

vederlag.

Norge bør ønske velkommen, ikke legge hindringer i veien for næringer som på̊

grunn av god lønnsomhet kan skape enda flere arbeidsplasser og gi verdier

tilbake til samfunnet. Havbruk gir på̊ grunn av lønnsomhet mye tilbake til

fellesskapet. Næringen, dens leverandører og medarbeidere bidro i 2018 med

over 20 milliarder kroner i skatter og avgifter til fellesskapet. Inkludert i dette er

nær fire milliarder kroner i vederlag for nye tillatelser som grunnlag for vekst, og

hvor 80 prosent ble tilført næringens vertskommuner og fylkeskommuner.

Norsk havbruksnæringen er ikke skjermet, men konkurrerer hver eneste dag i et internasjonalt marked.

I sin stortingsmelding om en skattereform for omstilling og vekst, jfr. Meld. St. 4

(2015-2016), presiseres at

«Regjeringen legger stor vekt på at de skattemessige rammebetingelsene bør være

mest mulig stabile og forutsigbare. Særlig for næringsvirksomhet og investeringer

kan hyppige og svakt begrunnede endringer i skattereglene være skadelig».

Forslaget om lakseskatt er nettopp en slik svakt begrunnet og skadelig endring i

skattereglene som regjeringen advarte mot i skattemeldingen.

Den norske laksenæringen er kjernen i en sterk nasjonal næringsklynge som

også̊ omfatter norske leverandør- og servicebedrifter. Det er en av de få norske

globale næringsklyngene, og den er i sterk vekst, ikke minst som følge av stabile

og forutsigbare rammebetingelser. Innføring av en særnorsk skatt på̊ denne

næringen vil være en alvorlig trussel mot næringens utvikling i Norge – og bidra

til at mer av investeringene, arbeidsplassene og utviklingen i denne viktige

næringen vil skje i andre land med bedre og mer stabile rammebetingelser.

Av hensyn til verdiskaping og næringsutvikling i Norge er det derfor svært

gledelig at partsrepresentantene i utvalget – fra NHO, LO og KS – står samlet om

å avvise grunnrenteskatt ̊på produksjon av norsk laks. Vi er enig med utvalgets mindretall i at en ny grunnrenteskatt vil begrense næringens videre utvikling i Norge, og ha negative konsekvenser for investeringer, arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten.

Vennlig hilsen

Harald Minge

Administrerende direktør

Næringsforeningen i Stavanger-regionen