Høringssvar til NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land.

Som aktivt friluftsmenneske med omsorg og samvittighet for natur og kommende generasjoner, så vil jeg uttrykke stor bekymring for det massive omfang og inngrep i norsk natur som planen forespeiler.

Vindindustri etablert i lite rørt og urørt natur medfører svært kraftige og varige inngrep, som går hardt ut over naturverdier som landskap, biologisk mangefold og naturtyper. I tillegg reduseres eller ødelegges opplevelsesverdien og muligheter for friluftslivet, der anleggene plasseres. Begrunnelsen for å ta vare på natur er ikke minst slått fast og utdypet i senere tid gjennom Det internasjonale naturpanelet (IPBES) sin rapport. Plikten til god forvaltning av naturmangefoldet ligger fast i FNs konvensjon om biologisk mangfold. Det er hardhendt arealforvaltning som er hovedtrussel mot biologisk mangfold.

Verdien av urørt natur, uten store veianlegg, vindturbiner og overføringslinner, vil bare stige fremover. Det vil være svært trasig om Norge nå skal bygge ned en stor del av gjenværende natur og friluftsområder i landet til fordel for noe vi ikke trenger nå. Se på Tyskland - folk vil ikke ha flere vindturbinmonstre, så nå kommer Tyske og andre europesike utbyggingsinteresser, eller rettere sagt investeringsinteresser til Norge for på en lettvindt måte å ta del i en utbyttefest som norske kraftforbrukere og nordmenn flest må betale dobbelt for, både å subsidiere gjennom såkalt grønne sertifikater og gjennom å avstå norsk natur og våre hjertens nære og kjære fjell- og utmarksområder, nærmest uten kompensasjon. Vi har ikke bruk for denne strømmen selv, den kan fremskaffes vesentlig mer skånsomt for natur og miljø. Og det blir meningsløst å ofre norsk natur for å produsere kraft til et uendelig mye større europeisk "grønt" kraftmarket. Vi kan ikke ofre naturen for å redde klimaet.

Jeg vil råde til at rammene for vindkraft strammes inn kraftig, og at det settes mye strengere krav for etablering av slik industri med langt bedre hensyn til alle natur- og frilufts- og nabointeresser.

Jeg vil be om at alle områder i tilknytning til andre verneområder og store friluftsområder skånes.

Jeg vil spesielt be om at området nord i Hedmark taes ut i sin helhet. Dette området som ligger mellom Femunden og Østerdalen må ha sine fjell i fred for rasering av vindindustrien, så det fortsatt kan være lite utbygde områder, sammen med Femundsmarka og andre verneområder inntil. Sistnevnte verneområder vil minste en vesentlig kvalitet om det kranses inn av vindturbiner, nye linjer og svære veianlegg. I tillegg har det utpekte området sine egne store natur og friluftsverdier, og verdier for lokal næringsutnyttelse. Som et lite eksempel på konsekvens av vindindustriutbygging her er at verdens største langdistanseløp for hundespann - Femundløpet (som jeg har kjørt noen ganger) vil miste vesentlige verdier og muligheter til å eksistere i fremtiden. Og den som har sirklet og levd timer, dager eller år rundt Sølenfjella vil gråte resten av livet om planene ble realisert. Så langt ser det ikke ut til at naturen har fått særlig egenverdi i planene.

Norge skal omstilles til mer bruk av fornybar energi, men dette kan skje uten storstilt utbygging av vindkraft på land. ENØK-potensialet er fortsatt kjempestort - jeg har selv bygd hus og verksted for snart 20 år siden, som fortsatt ligger langt foran i energiforbruk (varmepumpe, biobrensel). ENØK og bergvarme gir ubetydelige naturinngrep og er uforståelig lite utnyttet, selv om det kommer. Vi har ofret mye av vår vassdragsnatur for å bli selvforsynte med grønn kraft. Men her kan mye gjøres med modernisering av anlegg for å få ut vesentlig mere kraft, med små inngrep.

Utviklingen av vindturbiner til stadig større dimensjoner gjør at en kan spørre seg om de snart blir så store at det ikke praktisk kan fraktes opp til alle fjelltopper slik som i dag. Hva slags veier skal til om de blir 3-4 nummer større enn de som plasseres nå? Og levetiden for en turbin - og også konsept som sådan i størrelse i forhold til økonomi- er kort, 12-15-maks 20 år. Hvor mange områder med vanskelig tilkomst (veibredde - svingradius - gjennomtransport tettbygde strøk, annene begrensende infrastruktur) vil ikke bli fornyet i neste omgang? Jeg er overbevist om at dette blir en problemstilling, og at mange områder da blir rasert natur- og miljømessig, bare for at en elller to generasjoner med vindturbiner skal føres opp og produsere noen få titalls år.

Så min konklusjon er at vindkraftutbygging på land står for unødvendig rasering av norsk natur og landskap, så lenge en har andre alternativer for å sikre nok kraftproduksjon, også for en ekte grønn omlegging av samfunnet. Det er nok å peke på potensialet innen ENØK, sjø/jord/bergvarme og modernisering av allerede utbygd vannkraft. Det vil være en skandale av dimensjoner å tillate utbygging av vindindustri i et omfang skissert i form av de 13 utvalgte områdene.

Med hilsen

Bente Alhaug