Høringsuttalelse

til forslag til nasjonal ramme for vindkraft

Fra Helga Gilberg, 7391 Rennebu

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lagt fram forslag til nasjonal plan for vindkraft på land. Min høringsuttalelse tar for seg både planforslaget fra NVE generelt og område 22 Sør-Trøndelag spesielt.

Jeg krever at forslaget til nasjonal plan trekkes tilbake i sin helhet og at alle påbegynte og planlagte vindkraftverk stanses. Et eventuelt nytt planforslag må bygge på nye utredninger om artsmangfold og arealbruk i tråd med rapporten fra Det internasjonale Naturpanelet, IPBES, Naturmangfoldsloven og råd fra Miljødirektoratet. Påbegynte og planlagte vindkraftverk må også vurderes på nytt ut fra tilsvarende nye utredninger.

Planter, dyr, fugler, insekter og fisker trues av utryddelse. De naturlige leveområdene forsvinner. Endret bruk av arealer er det som påvirker naturen mest, både på land og i ferskvann. Norge er blant landene i Europa hvor naturmangfoldet er mest i faresonen. Vindkraftutbygginga som er i gang, står for en rasering av naturen vi aldri før har opplevd og som vil endre natur og landskap for evig tid.

Mennesket kan ikke eksistere uten naturen. Likevel ødelegger vi den som aldri før.

Disse to setningene innleder NINAs presentasjon av IPBES-rapporten på norsk. Rapporten forteller ikke bare om tilstanden for naturen på jorda vår. Den gir også politikerne råd om hvordan de kan endre og bedre forholdene. Rapporten levner ingen tvil om at endret bruk av naturområder er den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold og økosystemer. Samtidig blir klimaet påvirket når arealbruken blir endret. Å legge store naturområder under grus og betong for vindkraftanlegg fortoner seg som ren galskap i dette perspektivet.

Kunnskapen om vindkraft har vært liten – både blant politikere og folk flest. Det tok mange år før folk forsto hva som var på gang. Det gjorde de først da de store utbyggingene tok til – i fjor og i år. Da forsto de trusselen mot nærmiljøet og naturen. De hadde ikke fått noen kjennskap til at det ville komme milevis med breie veier, med store skjæringer og høye fyllinger. Folk var ikke blitt informert om at hvert turbintårn trenger et område tilsvarende en halv fotballbane for fundament av betong og stål. Vanlige folk hadde ikke kjennskap til at turbintårnene ville bli høyere enn 150 meter. At robotbladene ville drepe mengder av fugl og insekt. Alt dette visste NVE, OED, investorene og kraftselskapene.

Mangelen på informasjon og inkludering av folk lokalt er ikke et demokrati verdig. Følelsen av ikke å bli hørt eller tatt hensyn til svekker demokratiet. Protestene som følger vindindustriens rasering vokser. Vindkraftprosjektene er ødeleggende i seg selv, men er samtidig en del av ei utvikling vi ikke ønsker. Det som skjer, er i alle fall ikke i tråd med råd IPBES gir politikerne:

«Å endre og redusere forbruket er sentralt for bærekraft og sosial rettferdighet. Vi trenger en holdningsendring i synet på hva som er et godt liv. Koblingen mellom et godt, meningsfylt liv og stadig økende materielt forbruk må fjernes. ...... Rettighetene, kunnskapen og verdiene til urfolk og lokalsamfunn må anerkjennes. At de får delta i beslutningsprosesser som påvirker miljøet de lever i forbedrer ofte livskvaliteten deres, samtidig som at det bidrar til økt bevaring og restaurering av naturen.» (NINAs oppsummering av Naturpanelet IBES rapport, s. 4)

Kraftbehov og kraftutbygging

Gjennom hele etterkrigstida og fram mot tusenårsskiftet har norsk vannkraft vært et felles gode for befolkningen. Lys og varme har vært ett av velferdsgodene i Norge. Elektrisiteten har lagt grunnlag for industri, næringsliv og arbeidsplasser.

Med vedtak etter vedtak og lovendringer har våre folkevalgte gjennom de senere årene endret energipolitikken. Den tjener ikke lenger innbyggerne i landet. Den legger Norge åpent for EØS/EU-direktiv og sterke utenlandske kapitalkrefter. Under dekke av «det grønne skiftet» har befolkningen fra sør til nord blitt overfalt av massive vindkraftplaner de færreste kjente til. Det er utenlandske og norske investeringsselskap som tjener på utbyggingene. Ikke lokalsamfunnene som får umistelig natur rasert. I tillegg er det vi vanlige strømkunder som tvinges til å subsidiere både vindkraft og overføringskabler til utlandet.

Norge trenger ikke vindkraft. Vi produserer her i landet omtrent 145 TWh hvert år og forbruker omtrent 135 TWh. Det gir et overskudd på ca. 10 TWh som eksporteres til Europa. Om vi i framtida skulle trenge mer kraft, vil vi med modernisering og effektivisering av eksisterende vannkraftverk hente ut mer enn planlagt vindkraftutbygging vil gi.

Vi trenger ikke vindkraft, men målet er å bygge ned norsk natur for å eksportere vind- og vannkraft til Europa. Norge skal bli «Europas grønne batteri». Hvis det bygges 200 vindkraftverk vil det gi ca 50 TWh. Europa bruker omtrent 3.500 TWh, mesteparten fra kull og olje. Det norske bidraget er det nærmeste null i klimaeffekt som det er mulig å komme. Det foreligger heller ingen dokumentasjon på at vindkraftutbygging i Norge reduserer det samlede CO2-utslippet i Europa.

Forslaget til nasjonal ramme for vindkraft

De gigantiske naturinngrepene som planlegges fra sør til nord omfatter 13 områder med et samlet areal på 29.000 kvm. I tillegg kommer 36 utbygde områder, 12 under bygging, ytterligere 85 konsesjoner er gitt, mens 21 er under behandling. Av det som er kjent om de ulike konsesjonene, bygger de alle på utdaterte eller overflatiske registeringer av naturtyper, dyre- og fugleliv. NVEs saksbehandling har også vært katastrofalt dårlig når det gjelder å ta hensyn til viktige naturverdier. Miljøfaglige instanser i Miljødirektoratet og hos Fylkesmenn settes til side. NVE og OED kan uten konsekvenser ignorere alle andre forvaltningsinstanser. Dette er bakgrunnen for kravet om at forslaget til nasjonal ramme for vindkraft må trekkes.

Som trønder og innbygger av Rennebu kommune, slutter jeg meg videre til denne uttalelsen fra Nei til vindindustri i Rennebu:

«Nei til vindindustri i Rennebu vil at område 22, kalt Indre Sør-Trøndelag, skal fjernes fra nasjonal ramme for vindkraft. Begrunnelsen er at utbygging av vindkraft vil for alltid ødelegge verdifull og urørt natur i Rennebu, samt være i konflikt med reindrift, jordbruk, næringsutvikling, friluftsliv og livet til både fastboende og hyttefolk/tilreisende.

Indre Sør-Trøndelag omfatter Ilfjellet, Ramsfjella og marka østover mot Kongsvarden og Forollhogna. Dette er områder som er mye brukt og har avgjørende betydning for reindrift, jord- og skogbruk, jakt, fiske og friluftsliv. Fjellområdene i Rennebu er også innfallsport til Trollheimen landskapsvernområde og til Forollhogna nasjonalpark med uberørt villmark og Hognareinen – en livskraftig og stedegen villreinstamme. I Ramsfjella ligger Barnas Naturverden (Trondhjems Turistforening) – et unikt tilbud til barnefamilier.

Vindkraftutbygging innebærer store og varige inngrep i naturen og endrer landskapet. Det gjelder ikke bare området hvor vindturbinene blir reist. Vegbygging og framføring av kraftlinjer vil også skape store og ødeleggende sår i landskapet. Naturmangfoldet med plante-, dyre-, fugle- og innsektsliv vil bli skadelidende, myrer og jordsmonn ødelagt. Alt dette er i strid med FNs konvensjon om biologisk mangfold og Europeisk landskapskonvensjonen som Norge har undertegnet. Turbinene utgjør dessuten en forurensningsfare i form av avskallet mikroplast fra turbinblad og oljelekkasje fra maskinhus. Slik forurensing vil være fatal: Ilfjellet og Ramsfjellet ligger i nedbørsfeltet til to nasjonale laksevassdrag – Orkla og Gaula. Begge fjellområdene sikrer i tillegg drikkevann til Rennebu, Meldal og Midtre-Gauldal.

Bygde- og næringsliv

Rennebu er en jord- og skogbrukskommune. Levedyktige grendesamfunn er avhengige av jord, skog og natur. Rundt 10.000 småfe slippes på beite av Ilfjellet Beitelag og Rennebu øst beitelag. I tillegg kommer beite i Ramsfjella. Vindkraftutbygging vil bety beitemark som ikke lenger kan brukes. På grunn av at jordsmonnet blir ødelagt og at dyra i følge erfaringer fra bl.a. Frankrike og Canada skyr vindkraftområder.

Reindrift

Ramsfjella er en del av sommerbeitet for Trollheimen Sitje som i tillegg har vinterbeite i Ilfjell-/Grefstadfjellområdet. Vinterbeitet er en minimumsfaktor for reindrifta. Flytte- og drivingsleier er også av avgjørende betydning. De knytter de ulike årstidsbeitene sammen, og de er ikke tilfeldig valgt: Leiene går der reinen naturlig vil følge terrenget og er lettest å drive.

Reinsdyrene skyr vindkraftområder med anleggsarbeid og nyetablering av veier. Reindriftsnæringa vil få uoverskuelige vansker dersom det kommer vindkraftanlegg i randsonene til sommer- og/eller vinterbeitene. Særlig i tøffe vintre vil ikke reinen ha steder å finne mat.

Hyttefolk, turister og natur

Rennebu har satset på utbygging av fritidsboliger, men har ingen hyttebyer med dominerende plass i naturen. Dette er ei næring i utvikling og med stor betydning. Både for hytteprodusenter og handels- og servicenæringa. Som tilleggsnæring for reindrifta og for jordbruket i form av laksefiske og av overnatting/servering til veifarende og fotturister bl.a knyttet til Pilgrimsleden. I alle utmarksområdene i Rennebu foregår det også små- og storviltjakt.

Alle tilbudene er uløselig knyttet til flotte naturopplevelser og vakre fjellområder. Til mulighetene det gir for jakt, fiske og friluftsliv i inngrepsfri natur. Til å kunne ferdes fritt i naturen. Det bidrar til trivsel og god folkehelse. Også for oss som bor og arbeider i Rennebu. Uberørte fjellområder gir stedsidentitet, særpreg og positive verdier for grendene.

Blir de sårbare fjellområdene ødelagt ved storstilt utbygging av vindkraftindustri, blir ikke naturen vår lenger attraktiv hverken for hyttefolk, turister eller fastboende. Det lokale næringslivet vil få trange kår. Det vil mest sannsynlig medføre fraflytting og avfolking.

Rennebu har siden utbygginga av Orklavassdraget vært en kraftkommune og bidrar allerede med å levere samfunnet ren energi. Norge har i overskuelig framtid nok kraft og kan om nødvendig øke produksjonen betydelig ved å oppgradere vannkraftverk. Vi trenger ikke vindkraftutbygging. Den er likevel allerede er i ferd med med å rasere store uberørte naturområder. Trass i at trusselen mot biomangfoldet er like stor som klimatrusselen. Vi redder ikke klimaet ved å ødelegge naturen.

Uttalelsen er signert på vegne av «Nei til vindindustri i Rennebu» som består av et eget arbeidsutvalg og har 631 medlemmer på Facebook.

Rennebu 24.09 2019 Merete Fossum Dagfinn Vold »

Høringssvar avgitt

Berkåk 29. september 2019

Helga Gilberg (sign)