Høringssvar Vindkraft

19.09.2019

Årsak til at Hyttefolket i berørte områder Høyangerfjellet kommer med høringssvar til OED om Nasjonal ramme for vindkraft:

Vi mener at det er viktige mangler i NVE sitt grunnlag for å anbefale dette området til utbygging av vindkraft og ber derfor om at vår argumentasjon mot utbygging vektlegges og at området tas ut av Nasjonal ramme.

Utpekt område: Sunnfjord og Sogn:

Området ligger mellom Sognefjorden (Høyanger kommune) og Viksdalen (Gaular kommune).

Vi oppfatter at de områdene det planlegges vindturbiner ( Kart vist i møter av Zephyr og Fred Olsen Renewables ) ligger fra ca 900 MOH til ca 1100 MOH. Tregrensen i dette området ligger på ca 600 MOH.

Beskrivelse av terrenget og bruken av det:

Terrenget ligger høgt over tregrensen og består av høgfjell av berg og stein med lite vegetasjon. Det er store høydeforskjeller i området og mange topper og mindre daler ( svært kupert ). Det er svært lite vidder eller platåer.

Vegetasjonen består stort sett av mose og lyng i de lavereliggende områdene. Noe myr i dalene og rundt vannene i området.

Vannressursene i området har vært utnyttet i 100 år ( nå Statkraft ).

Området er drikkevannskilde for Høyanger tettsted.

Deler av terrenget er attraktivt rekreasjonsområde og brukt til tur, fiske og jakt sommer som vinter. Deler av området er leveområde for flere rødlista fuglearter.

Vannkraft:

I perioden 1916 - 1924 var det storstilt vannkraftutbygging i dette området. Hele området er nedslagsfelt til kraftproduksjonen i Høyanger

Statkraft har ryddet og fjernet alle spor etter disse anleggene, men vi ser fortsatt sår etter anleggsdriften for 100 år siden selv om dette var skånsomt og i liten skala ( disse gamle anleggene ligger ca 700 MOH ). Dette er et bevis på at inngrep i slike terreng ikke forsvinner på mange generasjoner.

Drikkevann:

Nedre Breiddalsvann er drikkevannskilde for Høyanger tettested.

Det planlegges 20 - 25 vindturbiner og tilhørende veier i vanntilsigsområdet til råvannskilden.

Bergsvann er reserve vannkilde for Høyanger og ( ved overløp) tilsig for Vadheim tettsted. I Monsdalsvassdraget planlegges det ca 25 turbiner.

Mattilsynet kom med ny veileder til drikkevannsforskriften juli 2019 og sier følgende om vannforsyningssystem og forurensing av drikkevann

Vi mener det er usannsynlig at så omfattende anleggsdrift over hele fjellet ikke vil medføre en vesentlig risiko for forurensing av drikkevannskildene.

Antallet vindturbiner i tilsigsområdet utgjør også en vesentlig risiko.

Iskast ( se NVE Temarapport om iskast ):

I dette området er det svært mye bratt terreng. Dette betyr at is vil kastes lengre enn i flatere terreng. Normalt vil det være sikringssone på 350 meter fra hver turbin. I dette terrenget blir den nok vesentlig lengre. Slik terrenget er og vindturbinene plasseres vil området i praksis bli ubrukelig som skiterreng. Adgangen til høgdeterrenget vil blir sterkt redusert.

Vi som ferdes i dette terrenget vet at det blåser her, og det er derfor det er attraktivt for utbygging. Da må vi legge løypene i rasfarlig terreng med helling mer enn 30 grader ( se varsom.no snøskredterreng).

De fleste vann i området er regulert og derfor skiltet med fareskilt allerede.

Toppturer til Holsnipa, Snøheia, Steinnova, Geitanova, Storholsheia osv vil ikke lenger være mulig uten å gå i rasfarlig terreng eller områder med fare for iskast.

Støy (se NVE Temarapport om nabovirkninger og NVE Konsulentrapport om støy ved vindkraft i norsk topografi ):

Det er åpenbart at vindturbinene vil generere sjenerende støy til hyttene i området. Det blåser ofte 6-8 m/s. Støyen bærer langt i slikt terreng ( Ref. NVE sin konsulentrapport.)

Visuelt

Vindturbinene vil være synlige fra mange av hyttene. Veiene vil være synlige i alle områder.

Se panoramabilde fra Langhamrane ( retning Blåfjell til venstre i bildet og nordover til Hålandsnipa):

Denne masta er ca 40 meter høg.

I dette panoramaet vil Fred Olsen plassere 80 turbiner som er 5 ganger høgre enn masta til Statkraft. Hvor mange turbiner Zefyr planlegger nord for Fred Olsens områder vet vi ikke, men kanskje kan det i dette bildet ses opp mot 100 turbiner.

Fugle- og dyreliv

Rødlista fugler i området:

1. Jaktfalk
2. Lirype
3. Fjellrype
4. Hønsehauk

Andre arter som vil drepes av vindturbinene:

1. Kongeørn
2. Havørn
3. Fjellvåk
4. Musvåk
5. Vandrefalk
6. Storlom
7. Andre arter

Disse artene finnes i dette området fordi ferdsel er begrenset og i hovedsak foregår langs kjente løyper/stier.

Jaktfalken forsvant når bygging av Fardal-Ørskog linja pågikk. Den blei igjen hørt våren 2019. Ikke hørt eller observert etter at Statkraft begynte arbeidet med kabel til Øvre Breidalen sommeren 2019. Den er svært sky og vil lett påvirkes av anleggsdrift og vindturbiner.

Terrenginngrep:

Vi er svært oppmerksom på at hele området vil bli prega av eventuell utbygging, landskapsverdier reduserte og frilufts-/rekreasjonsopplevelsene blir negativt påvirket langt ut over de arealene som går med til selve turbininstallasjonene og veiene.

Topografien i området er slik at det er svært kupert med små høydedrag/fjell med tildels dype daler i mellom . Også i høydedragene er det store høydeforskjeller. Dette vil gi store skjæringer og dype fyllinger der veinettet planlegges. Terrenget ligger langt over tregrensen ( 900 MOH -1100 MOH ), så det er ikke rimelig å tro at dette dekkes av vegetasjon i løpet av få år. Selv med tilkjøring av jord, gjødsling og tilsåing vil dette være terrenginngrep som ikke kan tilbakestilles og vil stå som åpne sår i mange generasjoner.

I Artsdatabanken.no av 2018 har Sogn og Fjordane 71 rødlista naturområder. 8 av de 19 rødlista naturtypene ligger over tregrensen. Hele utbyggingsområdet ligger over tregrensen og vil derfor ødelegge mye rødlistet naturtype.

Redusert bruksverdi hytter og terreng:

Støybelastning, ødelagt turterreng sommer og vinter reduserer bruksverdien av hytter og området dramatisk.

Høyanger:

Å bu i Høyanger er spesielt sett i lys av at tettstedet ligger nede i dalbunnen med loddrett fjellside opp mot 800 MOH på østsiden og ellers fjellområder opp mot 1200 MOH. Bygda har begrensa lavlandsområder.

For mange innbyggere er fjellet og bruken av det av særlig stor verdi, og blir brukt til rekreasjon og diverse friluftsaktiviteter. Innflyttere blir ofte værende i bygda på grunn av det unike fjellområdet og de bruker det.

Bruken av området endrer seg over tid og er i dag vesentlig mer brukt enn for noen tiår tilbake.

Fjellvegen vest for Høyanger går opp til 450 MOH - 500 MOH gir innbyggerne adgang til et godt utgangspunkt for fjellbruken.

Utbygging av vindkraftverk medfører uopprettelig og katastrofal ødeleggelse av et unikt og høgt skatta fjellområde og vil medføre redusert livskvalitet for innbyggerne i Høyanger.

Med bakgrunn av ovenstående argumenter ber vi om at området tas ut av nasjonal ramme.

Med vennlig hilsen