Vi må gjøre det vi kan for å redde klimaet, og det haster. Men å ødelegge enorme arealer i våre siste rester av sårbar og nærmest uberørt natur i jakten på fornybar energi, er feil vei å gå. Tiden for irreversible inngrep i jomfruelig natur må være forbi, og vi må heller verne om de siste restene for våre etterkommere.

Omfanget av ødeleggelsene som den siste tids vindkraftutbygging har medført, kom som en overraskelse på de fleste. Selv miljøorganisasjonene, som lenge var helfrelst på klimatanken, innså etterhvert at det bar galt av sted. Konsekvensene av utbyggingene som har funnet sted har gått under radaren hos de fleste.

De folkevalgte i kommunestyrene rundt om tok i sin tid avgjørelser om utbygging på sviktende grunnlag, og ble revet med av alle de fagre ordene om et "grønt skifte". Når utbyggingene så ble satt i gang, ofte med endrede forutsetninger og oppskalering av tidligere gitte konsesjoner, fikk mange folkevalgte kalde føtter. Men da var det for sent.

Kommuner over hele landet står nå i kø for å nekte videre vindkraftutbygging på land. I den køen bør Storting og Regjering også stille seg.

Nei til vindkraft på det norske fastland.

Melhus, 1. oktober 2019

Dag Røttereng