Høringsuttalelse til forslag til «Nasjonal ramme for vindkraft».

KONKLUSJON

NVEs dokument foreslår å peke ut 13 områder i vårt land som velegnet for vindkraftutbygging.

Dokumentet utgjør et verdifullt kunnskaps- og resurssmateriale. En av intensjonene med utredningen var å dempe konfliktnivået knyttet opp mot vindkraftutbygging på land. Slik har det ikke gått. De erfaringer man har gjort med landbaserte vindkraftverk til nå, har snarere økt motstanden mot slik utbygging. Pr. i dag ser vi at et overveldende antall av kommuner som blir berørt i de utpekte 13 områdene, ikke ønsker vindkraftutbygging.

Min hovedkonklusjon er derfor at en større satsing på landbasert vindkraft er en dårlig og lite ønsket løsning.

• De områder som ikke er pekt ut som egnet for vindkraft, må forbli urørte.

• De kommuner som takker nei til utbygging må bli skånet for dette.

• Utbygging som har fått konsesjon, men som ikke er startet opp må stoppes i de kommuner som signaliserer at de ikke ønsker slik utbygging.

• El-sertifikatordningen og skattlegning av vindkraft må justeres.

• Andre fagsinstanser enn NVE må få en større rolle i prosessen med å bygge ut «rene energikilder» i Norge.

• Vi må sikre oss nasjonal råderett over våre naturresursser.

BEGRUNNELSE.

1: Landbasert vindkraft er ikke «ren energi».

• Utvinning av mange råstoffer og mineraler som brukes i produksjonen av vindturbiner er gjort under forhold som skader både mennesker og miljø.

• Verdien av urørt natur og tap av artsmangfold må veie mye tyngre enn det gjøres i dag. Denne verdien har til nå ikke kommet til uttrykk i samfunnsøkonomiske analyser hvor naturens egenverdi bør oppgraderes betydelig i forhold til dens nytteverdi. Denne dimensjonen mangler i det totale miljøregnskap knyttet opp til vindindustri. Urørt natur og artsmangfold er kanskje den viktigste og riktigste miljøsatsing for framtiden . (jfr FN's rapport)

• Vindkraftutbygging omdanner store arealer natur til industriområder. Mange høringsinstanser innen miljø- og naturforvaltning og friluftsliv, har pekt på at utredningen er svært mangelfull på felter disse fagområder representerer. Effekten av den storstilte rasering av natur står ikke i forhold til det man oppnår av miljømessige gevinster på kontinentet. I praksis selger vi vår natur til utenlandske investorer som skaffer seg profitt på det de kaller «ren energi» fra Norge.

• Vi vet ikke i dag hva vi skal gjøre med vindturbinene når de om 15- 20 år må tas ned. Dette kan bli et nytt miljøproblem. Skadene i naturen er irreversible. Det er ikke mulig å tilbakeføre et norsk fjellandskap til sin opprinnelige status når et vindkraftverk avvikles.

• I forbindelse med lokale konsesjonssøknader gjøres det konsekvensutredninger. Andre fagmiljøer utenfor NVE har pekt på store mangler i disse utredningene. Ulike interessegruper og interesseorganisasjoner har kommet med sterke innvendinger til lokale prosjekter. I folkehelseperspektiv må det sies at det knytter seg stor engstelse blant mange til støyproblematikken. Forskning har vist at vindturbiner avgir betydelige mengder lavfrekvent støy. I de parametre for støymåling man til nå har brukt, er ikke dette støyaspektet tatt nok hensyn til.

• Det er i dag ikke gjort en sammenhengende miljøundersøkelse knyttet opp til effekten på mennesker og miljø av den utbygging som nå er gjort. Det er derfor ikke ønskelig å forsere utbygging før man har et slikt faktagrunnlag å vise til. Topografien i Norge er en helt annen enn i Danmark, Nord- Tyskland eller Nederland.

2: Saksbehandling og konsesjonsvilkår.

• Siden mange konsesjoner ble gitt for flere år siden, ønsker utbygger å endre konsesjonsvilkårene. Det kan gå på størrelse og antall vindturbiner og på utplassering av disse. Alle slike endringer må medføre ny høring og konsekvensutredning.

• Nye konsesjonssøknader må vurderes opp mot allerede gitte konsesjoner i en region/kommune eller mot det totale bidrag en kommuen har gitt til energiproduksjon gjennom vannkraft.

• Energiloven må endres. Slik det er nå overstyrer den både lokale og regionale bygnings- og arealbestemmelser. Både regionale og lokale miljø- og arealplanleggere opplever å bli overkjørt.

  Miljødirektoratet har etterlyst et nasjonalt kunnskapsgrunnlag til bruk i analyser for temaer som friluftsliv og verdien av sammenhengende urørte naturområder. Det er ikke forsvarlig å igangsette storstilt utbygging før dette foreligger.

  Svært mange instanser påpeker mangelfull informasjon fra utbyggere. I mange tilfeller må slik informasjon skaffes via altenative fagmiljøer eller ulike interesseorganisasjoner.

• Miljødirektoratet og regionale miljø- og arealplanleggere må få en mye større plass i konsekvensutredninger og supplere NVE som fagmiljøer. Vi trenger et mer uavhengig og forskningsbasert forvaltningsorgan.

• Det må være mulig for lokalsamfunn å komme med tidlige avslag før en utbygger starter opp et prosjekt. Da unngår en konflikter og sløsing av resursser. For at dette skal fungere må beslutningsprosessene bli mer transparente og sikre reell medvirkning for vanlige folk, kommuner og fylkeskommuner. Disse må inn i prosessen lenge før melding og søknad om utbygging gis.

• Tiltakshavere må være forpliktet til å søke faglige råd regionalt/lokalt før en utbygging. Slik innhenting av opplysninger må dekkes økonomisk av tiltakshaver.

• Konsesjoner som er gitt for mange år siden og som er oppjustert, blir ikke realisert dersom kommunen ikke ønsker det.

• Det må ikke åpnes for konsesjonssøknader i kommuner som ikke ønsker vindkraft.

• Det må ikke åpnes for konsesjonssøknader i de områder som er tatt ut av «Nasjonal ramme for vindkraft.».

• Ordningen med El- sertifikater og skatteordningene for vindkraft må endres slik at ikke vindkraft får særfordeler andre energiprodusenter ikke har.

• Det må fastsettes grundige regler i konsesjonsvilkårene for kontroll og etterprøving av uheldige virkninger ved vindkraftverk. Obligatorisk etterprøving av dette skjer når et vindkraftverk er kommet i drift. Slik prøving bør gjøres av uavhengige faginstanser og ikke av foretakshaver. Foretakshaver må stå økonomisk ansvarlig for slik etterkontroll.

• Worst case vurdering bør være obligatorisk, og en bør få på plass rutiner for hvordan en skal kjøre med redusert drift dersom forholdene tilsier det er nødvendig.

Alternativer

Vindkraftutbygging i Norge bør ikke igangsettes før en har tatt en helhetlig vurdering av andre altenativer for produskjon av «ren energi». I slik vurdering bør flere elementer ivaretas.

• El-sertifikatordningen og skattepolitikken må endres slik at vindkraft ikke favoriseres framfor andre energikilder.

• Vannkraft er «ren energi» som totalt sett har mindre miljøkonsekvenser enn vindkraft. En oppgradering og modernisering av allerede eksisterende vannkraftverk vil kunne gi en betydelig energigevinst uten ytterligere rasering av natur. Vannkraft er i tillegg en stabil energileverandør i motsetning til vindturbiner. Eksperter har uttalt at en slik oppgradering av vannkraftressurser samlet vil kunne gi mer energi enn all planlagt utbygging av vindkraft.

• Storstilt satsing på energiøkonomisering vil også produsere energi uten miljøkostnader.

• Bruk av solenergi som en alternativ energikilde må utredes.

• Det er viktig at vi sikrer oss nasjonal råderett over våre resursser. Dette har vi gjort både innen olje- og vannkraftindustri. Det må også gjelde produksjon av vindkraft.

• ACER tilslutning bør stoppes. En slik tilslutning reduserer vår råderett over energiresurssene.

  Det argumenteres ofte med miljøhensyn for vår tilknyning til ACER. I praksis vil dette snarere bety at sterke utenlandske kapitalinteresser innen energiproduksjon får for stor makt over våre resursser.

• Vindkraftproduksjon til havs seiler opp som et alternativ. Det er godt mulig at dette er en god løsning, men storstilt utbygging av slik produksjon bør ikke skje før en er sikker på at skadevirkningene på miljøet i havet er kartlagt. Også her er det viktig å vurdere konsekvensene av lavfrekvent støy. Uavhengig etterkontroll av miljøet i driftsfasen må være obligatorisk.

Det blir hevdet at det haster med å finne rene energikilder. Det er sikkert riktig, men vi må ikke ha slikt hastverk at vi kaster oss på løsninger uten at de er grundig utredet og utprøvd. I lengden vil det kunne påføre oss miljøkonsekvenser vi ikke har forutsett. Det kan bli kostbart i lengden.

3: Konkrete områder.

Til slutt vil jeg knytte komentarer til to av de foreslåtte områdene i planen som jeg kjenner til.

Kvinnherad

Kvinnherad kommunsstyre har enstemmig sagt nei til vindkraft i kommunen. De har avgitt en begrunnet uttalelse om dette. Med kjennskap til naturen i Sunnhordaland vil jeg gi min fulle tilslutning til dette vedtaket. Det er nesten umulig å forestille seg alle konsekvensene en utbygging i disse områdene vil medføre. Kvinnherad er forøvrig en stor leverandør av vannkraft og bidrar således i stor grad til det «grønne skiftet». .

Rogaland

Rogaland er en betydelig vannkraftleverandør. I tillegg har vi nå fått flere vindkraftverk som enten er ferdige eller under oppføring. Flere kommuner har tidligere sagt seg positive til vindkraft. Basert på den kunnskap vi nå har og de erfaringer som er gjort med vindkraft, ønsker de nå å stoppe videre utbygging. Dette gjelder Gilja, Faurefjell; Sandnes 2 og tre kraftverk i Tysvær. Disse konsesjonene bør trekkes tilbake. Sør for Hunnedalen i Rogaland og sørover mot Vest Agder er store områder ansett som velegnede for vindkraft. Disse områdene utgjør store sammenhengende urørte naturområder. De er mye brukt til friluftsliv og Turistforeningen har et hytte- og rutenett i området. Både Sandnes, Gjesdal, Bjerkrheim og Tysvær kommuner har sagt tydelig fra om at de ikke ønsker mer vindkraftutbygging.

Sandnes 25.09.2019.

Knut Sellevold