Høringssvar fra Grete Teigmo

Høringsinnspill til: NVE FORSLAG TIL NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT

NVE´s forslag til nasjonal ramme for vindkraft er i konflikt med natur- og friluftsliv

Oppdraget NVE har fått er å kartlegge store, sammenhengende områder med mye vind og god nettkapasitet. Store, sammenhengende områder er også de områdene som er mest verdifulle for naturmangfold, dyreliv og friluftsliv (Ref. Temarapport fra Miljødirektoratet M1310 2019). Egnede områder for Vindkraft slik det er definert i oppdraget til NVE vil derfor skape et høyt konfliktnivå i forhold til naturvern og friluftsliv.

Det må satses på fornybar energi som er miljøvennlig og ikke bare klimavennlig for å bevare den siste naturen vi har igjen så lenge som mulig

De teknisk-økonomiske metodene som er benyttet NVE´snasjonale ramme er utviklet av bransjeorganisasjoner (ref. side 11). Der vektlegges bedriftsøkonomi, ikke samfunnsøkonomi. Vindkraft subsidieres med el-sertifikater som betales av strømforbrukerne frem til 2035, og har gunstigere skatteordninger enn annen fornybar energi som vannkraft. Verdien av tapt natur nå og for all fremtid er ikke med i regnestykket.

Den ødelagte naturen kan ikke tilbakeføres. Når levetiden til Vindkraftturbinene i dag er satt til 25 år, virker det meningsløst å skulle ofre uberørt natur for all fremtid. I tillegg gir Vindkraft lite energi i forhold til arealet som berøres direkte og indirekte (areal påvirket visuelt og av lyd).

Naturens verdi for fremtidige generasjoners folkehelse (ref. Handlingsplan for friluftsliv – regjeringen.no og Miljødirektoratets faggrunnlag- Frilufstliv s. 4), må også vektlegges i et samfunnsøkonomisk regnestykke.

De som er positive til Vindkraft på land i Norge hevder at dette er et viktig bidrag i klimakrisen. Når man vet at kraftproduksjonen fra Vindkraft på land i Norge kun bidrar med 0,5-1,5 promille av Europas kraftforbruk, er dette et meningsløst argument og en stor kostnad å betale for å ødelegge vår unike natur for all fremtid.

Natur- og friluftsliv altfor lite vektlagt i den nasjonale rammen og konsesjonsprosesser

I NVE´s nasjonale ramme er de områdene som er utpekt som egnede for vindkraft karakterisert av mye vind og god nettkapasitet. Verdien av natur- og friluftsliv er lite vektlagt. I den grad NVE tar hensyn til friluftsliv legger NVE “mer vekt på friluftslivet i et område som brukes mye enn et område som sjelden brukes” (side 53). Jeg er uenige i dette og mener at verdien av et område for natur- og friluftsliv ikke er proporsjonalt med antall brukere. Store uberørte områder har veldig stor betydning for flora og fauna som lever der. Slike uberørte økosystemer innehar uvurderlige verdier.

En gjennomgang av konsesjonsvedtak i Rogaland viser at det er svært få klager fra miljøvern - og friluftsliv organisasjoner som er tatt til følge. Konsesjonsvedtakene henviser til Energiloven og konkluderer med at nytten er større enn ulempen. Siden det ikke er energimangel i Norge virker dette underlig, da ulempen er uopprettelig rasering av naturen. Jeg mener også at det er betenkelig at NVE selv vurderer konsekvenser og avbøtende tiltak for natur og miljø samtidig som de har ansvar og sterke insentiver fra OED for å tildele konsesjoner. Dette oppfattes som en dobbeltrolle. Miljøverndepartementet og Miljødirektoratet må få en mye sterkere rolle i konsesjonsprosessen.

Samiske interesser i berørte områder

Norge har ratifisert ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Denne konvensjonen krever at samiske interesser settes foran andre interesser i store saker. I mange av områdene som berøres i den aktuelle rapporten er det områder som er konfliktfylte med tanke på samiske interesser.

Kulturminner

Riksantikvaren uttaler i NVEs oppdaterte kunnskapsgrunnlag for vindkraftutbygginger at det ikke bør bygges vindkraftverk i viktige områder med kulturminner og kulturmiljøer. Vindkraftverk med tilhørende terrenginngrep knyttet til veier, oppstillingsplasser m.m. kan påvirke kulturminner og -miljøer både direkte og indirekte.

Behov for mer kunnskap og erfaringer med vindkraftverk under utbygging

FN’s naturpanel ga ut sin rapport i mai 2019. Den sier at over 2000 arter er truet i Norge og at arealendringer er den viktigste årsaken. I forhold til føre-var prinsippet jmf. § 9 i Naturmangfoldloven bør erfaringer for truede arter i allerede utbygde vindkraftverk langs kysten der tettheten av truede arter er størst, samles inn og evalueres før nye områder for Vindkraftvurderes.

I NVE´s nasjonale ramme står det at menneskelig aktivitet trolig utgjør en større påvirkning på dyreliv enn terrenginngrepet og infrastruktur som et vindkraftverk vil medføre (s. 43). Dette kan

umulig gjelde når vindkraftverk bygges i urørt natur der den menneskelige aktiviteten er begrenset til turgåing.

En svensk studie (ref. “Perception and annoyance due to windturbine noise—A dose—Response relationship” publisert i The Journal of the Acoustical Society of America i 2005) har vist at vindkraftstøy oppleves å være flere ganger mer plagsom enn trafikkstøy. Det er flere årsaker til det. Blant annet vedvarer Vindkraftstøyen 24 timer i døgnet - i motsetning til de fleste andre typer trafikk og industristøy som avtar om natten. Man får dermed aldri noen hvilepause fra støyen når vinden blåser, og det kan ofte bli svært slitsomt for de som må leve med den. En annen grunn er at støyen ofte er pulserende, og oppleves som en lavfrekvent brummende lyd som ligger der hele tiden. Dette gjør den spesielt plagsom ved langtidseksponering.

Utgangsstøyen fra moderne turbiner er mellom 90 og 110 dB. I Norge er kravet Lden 45 dBA. Betegnelsen Lden betyr gjennomsnittsstøy gjennom året. Støykravet ved bebyggelse burde vært et maks krav som en til enhver tid må holde seg innenfor.

NVE refererer til at det er sprikende forskningsrapporter og påstander, og dermed usikkerhet, om lavfrekvent lyd medfører helseplager. Jeg registrerer imidlertid at det finnes mange studier om helseplager på dette temaet, og noen referanser er tilgjengelige på lenken www.tinyurl.com/terjehauan., Dersom det er usikkerhet bør føre-var prinsippet gjelde.

virkningsgraden til Vindkraftturbiner på land er lav – ca 30% (ref. Miljøvernforbundet). Erfaringer fra andre land viser at insekter reduserer virkningsgraden ytterligere. Den lave virkningsgraden må inkluderes i vurderingen av nytte mot ulempen ved å ødelegge urørt natur for alltid.

Diskusjon om den nasjonale rammen i media – “Vi må være villige til å ofre noen knauser” og det er kun noen få prosent av Norges areal

Det har vært mye diskusjon om Vindkraft i media i sommer(2019). Noen hevder at Vindkraft legger beslag på noen få % av Norges areal. Men det er et helt uinteressant tall. Områdene som allerede har mistet mye areal til Vindkraft og som NVE mener er egnet for enda mer vindkraft, ligger i hovedsak i fylkene Rogaland, Vest-Agder og Trøndelag. Det er prosent av dette arealet som er relevant å diskutere. Vi som bor i disse områdene og har hytter i nærområdet, benytter oss av disse i helger og ferier. Andre benytter turistforeningens hytter og går flotte turer i fjellet. Dette gjelder hundretusenvis av mennesker, og dette tilbudet av uberørt natur i nærområdet er i seg selv et viktig miljøtiltak som kan begrense utslipp knyttet til reising.

Jeg mener at det må satses på fornybar energi som er miljøvennlig og ikke bare klimavennlig for å bevare den siste uberørte naturen vi har igjen.

Verditap og erstatningskrav fra eiere av hus og fritidseiendommer

Erfaringsmessig er verditapet 30-40% for hus og hytter i områder berørt av Vindkraft. I enkelte fjellområder er det også lagt begrensninger på bruk av hytter om vinteren på grunn av fare for iskast. En må forvente et meget høyt konfliktnivå og erstatningskrav fra huseiere og hytteeiere i berørte områder.

Konklusjon

Jeg har i dette høringssvaret til NVE’s forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land, kommentert og redegjort for mittsyn på den forelagte planen. Basert på kommentarene mine til NVE rapporten, mener jeg at områdene nevnt i NVE`s forslagikke egner seg for vindkraft. Jeg ber om at dette blir tatt til følge.