Tilsvar til NVEs nasjonale plan om vindkraftbygging på land i Norge.

Vi mener at vindkraftbygging på land har flere negative enn positive sider i vårt land.

1) Infralyd/støy som er hovedankepunktet i en lang rekke land.

2) Ødeleggelse av natur som har fått et langt større omfang i Norge enn mange andre steder.

3) Store friluftsområder kan ikke lenger brukes som før.

Ang. 1)

Støy er et stort problem. Mye forskning har vist at støy påvirker oss når vi blir eksponert for den gjennom lengre tid. Derfor finnes regler for hvor mye støy vi maksimalt kan ha rundt oss på arbeidsplasser. Det samme gjelder jo egentlig hjemme.

Infralyd som er lyd med en frekvens lavere enn 20 Hz, har vist seg å være mer av et «skjult» problem. Men fordi lyden ikke kan høres, betyr ikke det at den ikke har betydning. Snarere tvert imot. Kunnskapen om den og dens skadevirkninger har vært mangelfull her i landet. Men det er drevet mye forskning og effekten av infralyd blir stadig klarere. Infralyden taper seg mindre i styrke over avstand enn annen hørbar lyd. Den kan nå flere km. uten å svekkes vesentlig. Og den kan gå tvers igjennom tykke murvegger og skape en merkelig dirring i lukkede rom som kan virke som resonanskammer.

Det blir fra stadig flere steder rapportert om økende forekomster av hodepine, migrene, økende blodtrykk, tinitus, søvnløshet og endringer i indre organer etter at folk har fått vindturbiner i sin nærhet. Kort sagt : det går ut over helsen.

I Huron County i Ontarioprovinsen i Canada ble problemene så store at et selskap som drev et område med mer enn 100 vindturbiner ble dømt i retten til å stenge hele feltet. Nord i staten New York, USA ble et annet vindturbinfelt pålagt å stenge ned turbinene mellom kl.23 om kvelden og frem til formiddagen av samme grunn. Når det nå begynner å komme rapporter også fra Norge om de samme problemene, bør jo ikke vi gjøre samme feilen som andre land har gjort før oss. Vi kan ikke lenger si at dette er et problem vi vet lite om eller kun er et marginalt problem for noen få personer. Og hvis vi skal bygge disse turbinene stadig høyere med større generatorer og lengre vinger, som vi forstår er planen, vil problemet bare bli enda større.

Disse planene har potensiale i seg til å kunne bli et stort helseproblem for mange mennesker og i mange kommuner. Kommunene har nå fått mye av ansvaret for folkehelsen og dette må tas alvorlig i en helt annen grad enn hittil av både lokale og sentrale myndigheter.

Man spiller ikke poker med folks helse.

Ang. 2)

Det de fleste i Norge har reagert på er den voldsomme ødeleggelsen av norsk natur som har medført at hele økosystemer i balanse er gjort om til døde stenørkner. Vi er så heldige at vi har et av de vakreste landområder i verden. Det har vi en plikt til å ta vare på. Det som gjør Norge til det det er er jo nettopp naturen vår. FN har kommet med anbefalinger og som første prioritering har de satt å ta vare på mangfoldet i naturen.

Det gjør vi ikke ved å fjerne gammel skog, sprenge ned berg, fylle igjen myrer med sprengsten, svære fyllinger, brede veier og store lager- og riggplasser. Dette anleggsarbeidet fører til omfattende endringer i hele landskapet. Det blir en så stor endring i leveforhold for planter og dyr at det skal veldig mye til om truede arter har noen sjanse til å overleve.

Det gjør heller ikke situasjonen noe bedre at et tidligere rent område får en belastning med mye forurensning fra anleggsvirksomheten og forsøpling, fra hundrevis av liter girolje som kan renne ut og større og mindre plastpartikler som rives løs fra rotorbladene og blir spredd over et stort område. Det er ikke slik vi tar vare på naturen. Forurensning av mikroplast er seilt opp som et av de store miljøproblemene overalt i verden.

Et annet problem er selvfølgelig at bladene på turbinene dreper et stort antall av våre store fugler som hubro, som man i Østfold har jobbet hardt for å få tilbake i skogene. Andre fugler kan lide samme skjebne : storfugl, orrfugl, rype, hauker, kongeørn, fiskeørn, men også trekkfugler og andre småfugl og i tillegg masse insekter og flaggermus.

Det kan bli stille i norske skoger, på fjellvidder og langs kysten, hvis dette skal fortsette.

Ang. 3)

Vi i Norge har vært og er friluftsmennesker. Vi bruker naturen til turer, både sommer og vinter. Mange liker å plukke bær eller sopp rett fra naturens matfat.

For andre igjen er det selve naturopplevelsen som er hovedgrunnen til at de liker å være ute. Store problemer er lettere å takle når du kommer hjem fra tur i skog eller fjell til fots eller på sykkel. Mange finner roen ute i naturen etter hverdagens mas, andre finner inspirasjon til det de holder på med. Nye ideer oppstår.

Og det beste av alt, dette er gratis. Allemannsretten gir oss muligheten til å ferdes i all utmark og natur når vi går varsomt frem og behandler naturen med respekt.

De fleste nordmenn betrakter allemannsretten som en viktig rettighet som vi har og den betyr mye for folk flest. Områdene vi kan benytte p.g.a. allemannsretten må ikke ligge langt unna der vi bor. De nære områdene er er ofte de viktigste for de er de letteste å benytte.

Mennesker som opplever å få sine tradisjonelle nærturområder omgjort til industriområder med vindturbiner på størrelse med Eiffeltårnet, føler at de mister store deler av livet sitt.

------------------------

Man hadde tanker om at det skulle gå an å erstatte fossilt brensel med fornybare kilder. Dette skulle man angivelig få til med sol- og vindkraft, trodde man. Nå viser utviklingen at det ikke lar seg gjøre. Med kjempeutbygging i Tyskland har man ikke kommet lenger enn til ca. 15 % av kraftbehovet. Sol og vind gir altfor ustabil kraft og må derfor balanseres med andre krafttyper.

Her i det moderne Norge kan vi ikke leve i kulde og mørke uten en stabil strømtilførsel året rundt. Hvis vi skal eksportere en større del av vår vannkraft, vil vi sannsynligvis få ustabil kraft og utkoblinger. Det kan vi ikke leve med her i landet!

På vegne av motstandsgruppa mot vindkraft i Rakkestad

Ola Martin Wergeland Krog

Kjeld Slettebø