Jeg har blitt svært forbauset over planene om å bygge ut vindkraftanlegg langs norskekysten, og særlig på Haramsøya.

Som den nå godt kjente rapporten fra FNs naturpanel har vist, lever vi under katastrofale og irreversible omstendigheter for biomangfoldet i verden. Dette tilskrives omfattende menneskelig aktivitet, som medfører habitatødeleggelse, bl.a. gjennom oppstykking av natur og ødeleggelse av mer vill mark.

Industrianlegget som planlegges bygd på Haramsøya er rett i nærheten av naturreservat og naturvernområde. De stupbratte, turbulente fjellveggene og hyppig tykk morgentåke vil gjøre vindturbinene på den lille øya fiendtlig mot fuglelivet. På Haramsfjellet finnes også verdifullt myrlandskap. Lokalbefolkningen benytter seg av Haramsfjellet året rundt. Konsesjonen gitt i denne forbindelse er basert på det som må regnes for en utdatert tidligere konsesjon, ment til et helt annet formål, og uten den kunnskapen vi har i dag. Det minste som trengs er en ny konsekvensutredning.

Vindkraftutbyggingen er ikke bare et sett med isolerte, lokale hendelser, men en betydelig inngripen på norskekysten. Man må også utrede konsekvensene av den totale utbyggingen av industrianlegg langs kysten, som etter alt å dømme bidrar til å fortsette ødeleggelsen av artsmangfoldet og livsgrunnlaget vårt. Dette ansvaret kan ikke forventes å tas av utbyggere.

Det er også viktig å ta hensyn til demokratiske forhold. Den plutselige igangsettingen av vindkraftprosjekter har møtt sin motsats i massiv lokal motstand. Denne lokale motstanden har begynt å organisere seg på nasjonalt nivå som følge av omfanget av utbyggingene. Ved å overkjøre befolkningen der de bor vil tiltroen til demokratiet falle, hvis konsekvenser bør være kjent etter å ha fulgt med på den politiske utviklingen i Europa for øvrig.