Høringssvar fra Mariann Lunde

Som utflyttet kvinnhering, er det naturen jeg savner hjemme. Det er den jeg søker til når jeg drar hjem. Det er den jeg er stolt over og snakker om til andre når jeg forteller om hvor jeg kommer fra. I sommer satt jeg på bryggen vår, som alle andre somre. Men denne gangen ble jeg trist. For når jeg så ut over fjorden, var det store vindmøller i horisonten (Stord). Og jeg kommer fra Løfallstrand. Det er et godt stykke unna. Jeg er mildt sagt "eitrande forbanna" over en regjering som raserer norsk natur for profitt. Norge er natur. Det er en del av vår identitet. Og den skal ikke raseres for at andre land skal forsynes med strøm. Det finnes bedre alternativer. F.eks havvind, solenergi.

Det som også plager meg stort, er at det sitter et pampevelde og tar disse avgjøreølsene. Og høvler over lokalbefolkningen. Med ingen som helst tilknyttning til hverken fjell eller fjord. Disse menneskene kjenner ikke stien vi andre har gått i alle år. De bryr seg lite.

Jeg lengter tilbake til mitt hjemsted i Kvinnherad. Og når jeg kommer tilbake, skal det være uten vindmøller!

ET RUNGENDE NEI TIL VINDMØLLER!!"!