Høringssvar fra Håvard Sandåker

Dato: 01.10.2019

Dette er en personlig tekst, både i form og innhold. Det er momenter som jeg mener har vært unngått altfor lenge i denne debatten. Spørsmålet er i mine øyne; har vi virkelig gjort nok for å unngå denne tragedien med vindindustri vi nå er vitne til så mange steder rundt om i landet. Naturen er mer verdt enn det den til nå har blitt verdsatt til i vårt energihungrige samfunn, det later til at regjering og departementer mener det er et større offer å kutte forbrukskulturen vår enn å ofre naturen vår. Jeg mener vi har så ufattelig mange tiltak å gjøre før vi går til det skritt å industrialisere fjellene og heiene våre. Jeg har selv besøkt flere vind-industrianlegg, så jeg vet hvordan anleggene tar seg til rette i naturen. Jeg er også godt over snittet engasjert og har lest meg opp på emnet. Jeg skal ikke gå inn på alle de forferdelige konsekvensene utbygging i både ulendt og mindre ulendt norsk natur har, det burde være ganske klinkende klart for alle som har satt seg grundig inn i saken.
Et element jeg særlig syns har vært unngått i debatten er det at energi synes å være en menneskerett. Så lenge noen betaler, skal det være strøm å få kjøpt. Det later til å være mer fornuftig å fortsette å sløse, bygg heller mer "rein" strøm. Dette mener jeg er feil miljøstrategi. "Klima-kortet" trumfer altfor lett andre stemmer.
Det er særdeles viktig at utbyggingen av vindkraft sees i lys av det vanvittige strømforbruket vårt og økningen datalagring i særlig står for. Når politikerne lover bort den grønne energien til både elektrifisering av transport og datalagringssentraler, blir dette useriøst. Når i tillegg den samme energien selges som del av tyske byers "Grønne energi-andel", blir det bare enda mer ufattelig.
Jeg mener at det vi er i ferd med å gjøre akkurat nå i vårt kjære fedreland, er å la utbyggerne fritt få lov til å argumentere for høyt profitabel vindkraft-utbygging med klima-kortet. Det som skjer; vi bruker stadig mer, og resultatet er både tapt natur og økt forbruk.
En slik rasering av kloden vår er siste utvei, ikke business slik det er i dag.
Så jeg lar dette enkle budskapet være mitt høringssvar; verken vi i Norge eller land på kontinentet har ennå gjort nok andre tiltak som bl.a. ENØK og sparing, til at så drastiske inngrep som vindkraftutbygging i urørt natur kan rettferdiggjøres.