HØRINGSUTTALELSE om demokrati, politi mm. i forb med vindkraft.

NVE «Nasjonal ramme for vindkraft» (2019)

Tema: Konsekvenser av vindkraftutbygginger på land i Norge

Innspill til høring, Asbjørn Solberg.

Lærer i tekniske fag (bl.a. energiledelse, elektrorelaterte fag, vedlikehold og HMS), styremedlem av Nei til Vindkraft i Aure.

NB! Eksempler i denne høringsuttalelsen er basert på tall beregnet for en planlagt utbygging med 19 vindturbiner på Skardsøya i Aure kommune på Nordmøre.

Min bakgrunn i vindsaken

Jeg har undervist i tekniske fag i mer enn 10 år, bl.a. i faget Energiledelse, der man ser på hvordan man i næringslivet kan energieffektivisere norsk industri og boligmasse. I forbindelse med forberedelser til undervisningen, gjennom lesing av faglitteratur, annen dokumentasjon og forskningsartikler har jeg blitt oppmerksom på hvor feil landbasert vindkraft er. (Jeg tar her ikke stilling til Havvind.)

Som friluftsmenneske, som befal og gjennom en periode på mer enn 20 år var jeg også medlem/leder i det frivillige redningsapparatet, også ut fra dette perspektivet er jeg overbevist om at vindkraft på land er feil vei å gå. Det er feil både med tanke på nasjonal økonomi, natur og miljø. Jeg har vært engasjert mot vindkraft i minst åtte av de ti siste årene men det må til sist nevnes at jeg er hytteeier i en berørt kommune. Det ble nettopp gjennomført en folkeavstemning i denne komunen, nær 71% stemte Nei til vindkraft.

Sammenfatning.

Norsk natur er vårt arvegods og vi forplikter å gi det videre til våre barn i god stand. Når vi nå ødelegger det så er det ikke mulig. NVE og regjeringen legger nå opp til en massiv ødeleggelse av natur, bomiljøer og lokal økonomi uten at folkets mening blir hørt.

Prosessene som ligger bak beslutningene er for inngripende i folks liv til at det kan tillates så dårlige beslutningsprosesser.

Lokaldemokrati og forståelse av prosessene.

Bakgrunn for hva som er feil med beslutningene.

Utbygging av vindturbiner går under radaren til de som berøres av utbyggingene, den vanlige mann og kvinne. Mange av planene og søknadene er mer enn 10 år gamle, fra en tid der vindturbiner var små og uskyldige. Vindturbiner var noe eksotisk man hadde kjørt forbi der de stod i et kulturlandskap i Danmark eller man hadde lest en fin reportasje i Teknisk Ukeblad om turbinene på Smøla sin fortreffelighet. Turbinene på Smøla er små og står i et flatt landskap langt unna der flertallet bor og det er lite/ubetydelige problemer og hytter er kjøpt ut..

Lokalpolitikere i kommuner, ofte med svak økonomi lar seg friste og begynner i mer eller mindre hemmelighet å forhandle med utbyggere. I kommunen jeg kjenner best så kan det være mange uker mellom møter og at referater kommer ut. En rekke mailer og henvendelser til kommunen blir ikke journalført. Dette medfører at selv de få som følger med på det som skjer, ikke har mulighet til å vite om, eller å sette seg inn i sakene før det er for sent. Både lokalpolitikere og utbyggere gjør mest mulig bakgrunnsarbeid i stillhet.

Når planene først blir kjent er det ferdige planer eller avtaler som bankes gjennom på bare noen uker og i verste fall måneder. I kommunen jeg kjenner best ble folk oppmerksomme på at gamle planer i hemmelighet var tatt opp av skuffen, avtaler med noen grunneiere var fremforhandlet og formannskap med ordfører var godt i gang med å skrive under en bindende avtale uten at folk viste om eller skjønte det. Noen få våkne innbyggere fikk øynene opp og engasjerte seg.

Utbygger og kommune inviterte til et såkalt folkemøte der man la fram planer på fine PowerPoints og underkommuniserte ulempene og fremmet/overdrev fordelene med penger til kommunen og mange arbeidsplasser. Det fremkom at planen var så godt som underskrevet. Resultatet ble lokalt raseri, folk føler seg lurt og det oppstod et krav om folkeavstemning. Gjennom privat finansiering ble kommunens avtale med utbygger vurdert av en dyktig forretningsadvokat, konklusjonen var at det var en svært dårlig og uklar avtale som ville binde opp kommunen på en uheldig måte.

Folkeavstemningen var klar, det ble nesten 71% nei blant de fastboende, blant hytteeierne som ikke har stemmerett er det nær 100% Nei.

Alle må forstå at det ikke er en framgangsmåte som fremmer tillit og gode bygdesamfunn, det kan ikke fortsette slik.

Underkommunikasjon av konsekvenser, mangelfulle og utdaterte konsekvensanalyser.

Konsekvensanalysene som er utført er gamle og mangelfulle, mange er 10 år gamle, de er utført i en tid der man ikke kjente konsekvensene og turbinene var ganske små. Det ble lagt lite arbeid i konsekvensanalysene, det dreier seg stort sett om et pliktløp skrivebordsarbeid med maksimum en til to dagers feltarbeid. Når planene tas fram igjen benyttes den gamle og «godkjente» konsekvensanalysen som basis, det flikkes litt på den, ny innpakning og litt mer moderne og tilpasset språkdrakt. Det brukes minimalt med penger og analysen bestilles og betales av utbygger, det er en svært uheldig kobling som ikke sannsynliggjør en uhildet betraktning.

Skal det søkes om industrianlegg i kystens høyfjell og i innland så må utbyggere som kan tenke seg utbygging kontakte staten ved miljødirektoratet som så offentliggjør ønsket samt bestiller konsekvensanalysen. Staten samrår seg med kommunen det gjelder, dersom kommunen klart sier ja kan det arbeides videre med prosjektet. Alle potensielle utbyggere kan betale et søknadsgebyr som betaler kostnadene ved behandlingen.

Dersom det er tilrådelig så overlater miljødirektoratet saken videre til NVE som saksbehandlingsorgan for videre arbeid.

Husk at det som skal analyseres er konsekvenser for lokalsamfunn, folk, natur og dyreliv på en helhetlig måte.

Når konsekvensanalysen er klar og det foreligger planer som viser den faktiske utbyggingen sendes dette til kommunen og dens innbyggere som da gir det endelige svar.

Framgangsmåte hos utbyggere og vindbaroner

En vanlig framgangsmåte er hemmelige forhandlinger med enkeltgrunneiere samt noen sentrale politikere, dette pågår i stillhet og går under radaren hos de fleste.

Neste runde går fortere, det legges press på grunneiere som er skeptiske, de får vite at nå er det siste sjanse til en gunstig avtale.

Grunneiere som nå sier nei blir truet med ekspropriasjon og dårlig godtgjørelse dersom de fortsetter å si nei.

I denne fasen begynner saken å bli kjent, plutselig så haster det voldsomt med kontrakter og avtaler.

I realiteten så har ikke flertallet av innbyggerne i kommunen skjønt at det foregår viktige prosesser som de bør engasjere seg i, om de nå tror det vil gi positive ringvirkninger eller er mot.

Det må være et minimumskrav at slike prosesser er gjort kjent

Varsellys som «blinker»

På grunn av turbinenes høyde må de utstyres med rødt varsellys i toppen.

På grunn av at turbinbladene roterer blir det en blinkende effekt når bladene skygger for.

Skyggekast

Når turbinbladene skygger for sol og dagslys så blir det en blinkende effekt som er negative for folk.

Nasjonalt demokrati.

Folket og tilliten til storting og regjering

Prosessene omkring innføring og vedtak for innføring av industrianlegg med vindturbiner omkring i norske fjell oppleves som svært ugreie. Folk føler seg presset, lurt og overkjørt, dette oppleves som udemokratisk og det splitter bygdesamfunn og det norske samfunn.

.

Folkets tillit til politiet.

Når vanlige godt voksne folk som aldri har hevet sin røst plutselig blir aktivister har man i utgangspunktet bommet.

Når man deretter setter inn voldsomme politistyrker mot fredelige demonstranter og at det attpåtil er utbetalt store beløp fra vindkraftutbyggere til politiet som på Frøya så er det med å undergraver demokratiet og folkets rettsoppfatning, givergleden er stor når det gjelder å betale bøter.

Vindkraftutbygging er i utgangspunktet feil og politisk overkjøring må ta slutt.

NVE`s saksbehandling må forbedres betydelig og det må tas hensyn til folk, natur, dyreliv og forurensning herunder også plastustlipp fra vindturbinene, noe som ikke blir vurdert i dag.

NVE`s rammeplan slik den foreligger er fullstendig feil.
Når det stemmes over dette i de berørte kommunene så får man 70 og 80% NEI, det betyr at de som blir berørt ikke synes det er ok.

Asbjørn Solberg

Mob.900 95 459, asbjorn.solberg@gmail.com