Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg fikk spørsmål fra representanter fra motstandere av videre utbygnining av vindkraft på land om det ville bli gjort noen forsøk å stanse utbygginger hvor det er gitt konsesjoner der de lokale folkevalgte med klare tunger svart at de ikke ønsker denne utbygningen. Svaret som ble gitt var at dette var opp til konsesjonsinnehaver.

Dette betyr at myndighetene ikke vil eller kan gripe inn når konsesjoner har blitt for 10 år eller mer siden og forusetningene har endret seg dramatisk siden dette. Det viser også at myndighetene har gjort en slett jobb i utvikling av konsesjonsforutsetningene.

De faktiske forutsetningene har endret seg radikalt, spesielt de økonomiske.

Fra å være en ikke-lønnsom aktivitet, har utbyggerne blitt subsidiert ved at de ikke har betalt for de negative effektene ved utbygningen. Dette, samt prisutvikling og internasjonalt press på grønn energi har medført idag at utbygningen er ekstremt lønnsom, og myndighetene synes det er OK at private aktører, norske og utenlandske har fått konsesjoner som milde gaver i milliardklassen.

De som blir sittende igjen med regningen iform av

- ødelagt natur, er turfolket, turistindustrien, hyttefolk etc. Myndighetene er opptatt av dette skal være viktige satsingsområder i framtiden, men bidrar sterkt til å bygge dem ned.

- dårligere helse for de som får disse monstrene plassert i sine nærområder. Her fins det mye ny forskning som viser skadeomfanget. Myndigheten bidrar til å gjennomføre utbyggingen raskt uten at konsekvensene blir belyst.

- Store økonomiske tap til de som har boliger og hytter i nærheten av vindmølleparker. Dette gjelder både enkeltpersoner men også kommuner som opplever at de blir mindre attraktive for industri, turisme og utbygging.

Nyere forsking viser også at utbygningen har større negativ innvirkning på artsmangfoldet enn tidligere anntatt.

Jeg vil også påpeke en andre faktorer som er altfor lite belyst.

Det gjelder framtidig sanering av aktivitet. Vi vet at det er operatøren som til enhver tid er ansvarlig for en evt. sanering av gamle anlegg. Her har likevel store selskaper, norske såvel som utenlandske store muligheter til å styre driften på en måte slik at saneringskostnadene blir så lave som mulig, gjerne gjennom konkurser og tilhørende lange juridiske prosesser. Hvem vil da få ansvaret for rask rydding i norsk natur, norske myndigheter eller kommunene? Dette er aldri tatt med i noen samfunnsøkonomiske vurderinger.

Det gjelder også internasjonale analyser bla. gjort av FN’s naturpanel som konkluderer med raseringen av urørt natur er like negativ på vår klode som klimaendringene.

De samfunnsøkonomiske beregninger som har vært lagt til grunn ved tidligere beslutninger om landbasert vindkraft har store mangler. Dette skyldes bla. at vi nå har nå mye mer informasjon enn vi hadde da beslutningene om utbygging på land ble gjort. Det skyldes også at tidligere beregninger i stor grad har vært farget av hvilke svar politiskemyndigheter har ønsket. Inntrykket vi sitter igjen med er at vanskelig kvantifiserbare størrelser konsekvent er undervurdert.

Folket fortjener at nye vurderinger ikke bare baseres på hvordan vi så verden igår og idag, men at NVE/OED tar lærdom av at utviklingen fra vindkraftsutbyggingens spede begynnelse til idag har gitt mange flere negative svar enn positive. Folket har også talt sitt klare språk og uttrykt sin misnøye. Tenk på nasjonens-, men også NVE/OED’s ettermæle. Vi har ikke råd til at det gjøres flere feil! Vi kan ikke fortsette med å gi milde gaver til enkelte aktører og sende regningen til det norske folk! Vi han ikke forsette å rasere våre felles naturskatter! Stans alle vindkraftutbygginger på land, både de de med konsesjoner gitt og framtidige!