Høringssvar – NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land

Stavanger, 15.09.2019

Som privatperson ønsker jeg med dette å avgi høringssvar.

Kort oppsummert er jeg sjokkert over den senere tids utvikling når det gjelder vindkraft på land i Norge. Det fremstår som om Norge har et ikke-fungerende lovverk på området.

Motstanden mot vindkraft vil øke markant, fordi dagens utvikling strider mot sunn fornuft og oppleves gjennomført på en urettferdig måte.

Listen over aktuelle negative konsekvenser knyttet til vindkraft på land er dessverre lang som et vondt år, og den blir stadig lengre. Det samme gjør listen over områder utpekt for vindkraft.

Jeg tar kun opp noen få punkter i dette høringssvaret.

Norges behov for fornybar energi

Fokus og motstand mot vindkraft i ferd med å øke massivt etter hvert som kunnskap om vindkraftindustriens dramatiske utvikling her til lands når ut til stadig flere.

Allerede i dag er det sterk motstand mot vindkraft både fra privatpersoner, politikere og et bredt spekter av organisasjoner.

Det gir håp at det er mange som meg, som velger å bruke deler av sin tilmålte tid på å forsøke å stanse utviklingen vi nå ser. Dette er ikke først og fremst for oss selv, men for de som kommer etter oss.

I Norge produserer vi allerede nok «grønn» strøm til eget forbruk ved hjelp av vannkraft. Man kan derfor spørre seg hvorfor vi åpner for massiv utbygging av vindkraft på land, og hvor denne strømmen skal benyttes? Dette må myndighetene gi oss et tydelig svar på.

Når det nærmest daglig dukker opp nye opplysninger om negative virkninger fra vindkraft på land, er det naturlig å stille spørsmål om hvorvidt det er gjort forsvarlige konsekvensutredninger om vindkraftens påvirkning på norsk natur, i forkant av at konsesjoner er gitt.

Utbyggingen vil berøre/ødelegge enorme områder. Dersom man i stedet hadde oppgradert eksisterende dammer og vannkraftverk, er antagelsene fra faglig hold at man kunne økt strømproduksjonen med minst 10 %. Naturinngrepene ville vært forsvinnende små i forhold til de enorme ødeleggelsene vi allerede ser på grunn av vindkraft på land i dag. Bare dette argumentet alene gjør at det ikke burde vært satt opp en eneste vindmølle i hele Norge.

Insekter

Man regner insektene som et av naturens tannhjul, eller oljen som smører maskineriet. Dersom det gjøres store endringer i arter og antall insekter, er det enighet om at naturen vil bryte sammen.

Status per i dag er at verdens insekter utryddes i et vanvittig tempo. En tredjedel av verdens insekter skal være utrydningstruet, mens bestanden faller for mer enn 40 % av artene. Anerkjente forskere legger til grunn at mengden insekter faller med 2,5 % per år. Dette er et ufattelig tall, og det er reell fare for at naturen kollapser dersom dette får fortsette. For å snu denne svært alvorlige situasjonen, er det på stadig flere arenaer tatt til orde for at man må sette i verk tiltak for å stanse utviklingen. FNs naturpanel legger til grunn at menneskelig aktivitet truer eksistensen til én million arter, i Norge antar man at det gjelder 2 000 arter.

Etter at Tyskland startet opp med vindmøller på land, skal de ha mistet 70 % av sine insekter. I tyske naturreservater har mengden insekter sunket med 75 % de siste 30 årene. De har derfor besluttet å sette av 1 milliard per år for å forsøke å lage en plan for å bevare insektene.

Jeg har lest at man samlet sett fjerner tonnevis av døde insekter rundt vindmøllene i Tyskland, men at det stadig blir mindre. Det estimerte tallet insekter som drepes av vindmøller per år i Tyskland er 1 200 milliarder. Et gratis tips for å bevare insektene er å starte med å fjerne vindmøllene og redusere bruk av plantevernmidler.

Det virker fånyttes å forsøke å bidra positivt ved å ha bie- og sommerfuglvennlige planter og insekthotell i hagen, når man er klar over vindmøllenes effekt.

Når døde insekter klistrer seg fast til rotorbladene, minker effekten. Det har dermed vokst fram en egen industri som tjener gode penger på å spyle rotorbladene rene med kjemikalier, fra helikoptre. Dette må man altså gjør i stor stil over store deler av landet, til dels i nærheten av kilder for drikkevann. Likevel mener myndighetene at dette er en miljøvennlig bransje?

Det synes å være en klar årsakssammenheng mellom oppføring av vindmøller og sterk nedgang i insektbestanden. Finnes det virkelig politikere og næringsdrivende i Norge som likevel aksepterer dette i Norge? Dersom det først blir ubalanse i naturen og vindmøllene fortsetter å drepe insekter i stort omfang, er dette ikke noe som plutselig kan rettes opp i. Hvis det i det hele tatt kan reverseres. Når vil i så fall vindkraftindustrien og deres støttende politikere/byråkrater mene at grensen for hvor stor andel insekter man kan ofre, er nådd?

De fleste fugler har insekter på menyen, og en drastisk reduksjon i insektbestanden vil selvfølgelig også gå hardt utover fuglebestanden. Ting har en tendens til å henge sammen i naturen.

Er myndighetene komfortable med å bevisst utrydde enorme mengder insekter?

Fugler

Det er en kjensgjerning at oppføring av vindmøller på land forstyrrer fugler og dyreliv. Når vindmøllene er på plass, dreper og skader de fugler. Eksempelvis var antallet drepte havørn ved anlegget på Smøla nærmere 100 allerede tidligere i sommer. I tillegg har det gått med en rekke andre arter med mindre symbolverdi.

Dersom en privatperson skyter fredet ørn, blir det heldigvis politietterforskning og opp til 2 års fengsel. Hva er forskjellen på om fuglene får banesår fra rotorblader? Dette kan ikke aksepteres. Eier, og konsesjonsgiver, av slike farlige innretninger bør stilles til ansvar på lik linje med skytteren.

Ved å tillate utbygging av vindmøller på land, aksepterer man likevel helt bevisst at et stort antall fugl vil bli drept. Vindmøllene skiller ikke på om det gjelder fredete arter eller ikke. Også på områder med hubro søkes det om, og gis det, konsesjon. Man aksepterer derfor at man bevisst dreper fredet fugl i stort omfang. Man aksepterer at utrydningstruede arter faktisk kommer til å bli utryddet, uten at det får noen form for konsekvens for eier eller konsesjonsgiver.

Til orientering har vindmøllene samme dødelig effekt på flaggermus.

Industrien synes ikke å ha noen form for etikk når det gjelder å ta hensyn til livet i naturen. Heller ikke de som gir konsesjoner.

Ville det egentlig utgjort noen forskjell for naturen om pengesterke tyskere via auksjon betalte grunneiere for å få tillatelse til å felle de siste eksemplarene av våre utrydningstruede arter?

Miljødirektoratet har påpekt at store områder burde spares for vindkraftutbygging, fordi disse omfatter trekkområder for fugl. Fuglene har brukt disse rutene i lang tid, og for meg er det bemerkelsesverdig at disse opplysningene ikke kommer før NVE gir tillatelser. Det er tragisk at opplysningene heller ikke tillegges noen vekt i ettertid.

Er vi sikre på at det gjøres forsvarlige konsekvensutredninger, inkludert rovfugltrekk m.m. Det bør i hvert fall legges inn som et krav for alle aktuelle områder.

Er myndighetene komfortable med å bevisst utrydde enorme mengder fugler?

Parker?

Områdene som ødelegges av vindmøller på land omtales av industrien som vindparker. Til forskjell fra ordinære parker, kan ikke disse områdene benyttes av mennesker. Det kreves store sikkerhetssoner for å forhindre skader på mennesker fra iskast (is som slynges av gårde over store avstander fra frosne rotorblad). Man ser helt bort fra skader og lidelser vindmøllene vil påføre dyr.

Villrein trives i nasjonalparker, men er såpass sky mot menneskelig aktivitet at de kan bli fordrevet fra sine naturlige områder. På Helgeland er det eksempelvis tusenvis av rein som flyttes mellom vinter- og sommerbeite. Det er planer om å sette opp minst 75 vindmøller midt i tråkket, noe som vil medføre at tråkket ikke kan benyttes. Utbygger har, som avbøtende tiltak, seriøst foreslått at reinen kan fraktes på lastebil og med ferje.

En ytterligere risiko er at vindmøllene utgjør en reell fare for at oljelekkasjer vil kunne forurense drikkevann (rundt 2 500 liter hydraulikkolje per vindmølle). Det er heller ikke vanskelig å finne eksempler på at vindmøller har tatt fyr og man aksepterer derfor en økt risiko for skogbrann der man tillater vindmøller.

Frøya

Det er dessverre en rekke momenter som gir grobunn for spekulasjoner på om det er en skjult agenda knyttet til vindkraftindustrien.

Den massive motstanden mot utbyggingen på Frøya regner jeg med at samtlige har fått med seg, og er velegnet som eksempel. Bare her florerer det med momenter som man, i et land som Norge, må kunne forlange å få svar på: Ble arbeid igangsatt innenfor frist gitt i konsesjonen, stemmer det at anleggsarbeidere i sin iver etter å komme i gang sprengte ørnereir og pipelerkeunger uten at dette ble loggført eller får noen konsekvens for utbygger, hva var norsk uniformert politi sitt mandat ved tilstedeværelsen, på vegne av hvem utførte de oppgaver som fremstår å være typiske oppgaver for et vaktselskap, hvem betalte for oppdraget, med hvilken hjemmel truet og skrev politiet ut forelegg til enkeltindivider, er det ok at utbygger truer kommunepolitikere med erstatningssak dersom de ønsker saken bedre opplyst, kan utbygger uten ny konsekvensutredning øke høyden på vindmøllene fra 84 til 112 meter mot at man reduserer antallet, er deler av saksbehandling unntatt offentlighet og hvilken kontakt var det mellom representanter fra tysk ambassade og statsråd Mæland i forkant av at utbyggingen fikk fortsette?

Sentrale politikere burde uttalt seg og gitt en forklaring, da saken må anses å ha nasjonal interesse. I tillegg fortjener vindkraftmotstanderne på Frøya respekt for sin innsats, saklighet og inderlige ønske om å bevare naturen og sitt eget nærområde.

Jeg håper myndigheter og presse våkner og er seg sitt ansvar bevisst med tanke på å avklare og belyse hele sakskomplekset som vindkraft representerer. Frøya er et av mange eksempler på en særdeles spesiell saksbehandling fra våre myndigheter.

Utenlandske interesser

Tyskland har utfordringer med å klare egne miljømål. I samfunnsdebatten er det en gjentakende påstand at en av hovedårsakene til den vanvittige utbyggingen i Norge er Tysklands behov for å oppfylle sine egne miljøforpliktelser, og at norsk natur ofres for å oppfylle disse. Myndighetene må offentlig avklare om det er noen form for sannhetsgehalt i dette?

Både i Danmark og Tyskland stanser man nå oppføring av nye vindmøller. Kan vi ikke lære av dette?

Det er et tegn på at det ikke er en industri som er liv laga når danskene pakker ned vindmøller, etter å ha oppnådd maksimalt av tilgjengelige subsidier, og flytter disse til nye land for å få nye subsidier.

Tilsvarende bør det undersøkes og stilles spørsmål til de mange kjøp og salg av konsesjoner og såkalte «grønne sertifikater». Er dette et tilnærmet pyramidespill? Er myndighetene sikre på at organiserte kriminelle ikke er involvert tilsvarende som de har vært ved kjøp og salg av klimakvoter? Trenger disse enda en gavepakke fra myndighetene? Hvorfor subsidieres en industri som rent økonomisk er lønnsom i Norge?

Innen 2020 skal visstnok 18 nye vindkraftanlegg ferdigstilles i Norge. 15 av disse er helt eller delvis eid av utenlandske selskap.

Når man i EU har fått store problemer miljømessig, teknisk og økonomisk ved overgang fra kjernekraft og kull til energi fra vind og sol, kan jeg ikke forstå at land fra EU, med tyske interesser i spissen, skal få våre myndigheters velsignelse til å fortsette ødeleggelsene i Norge? På tross av at vi ikke trenger strøm fra vindkraft i Norge, har myndighetene brukt enorme ressurser på å saksbehandle de mange søknadene om konsesjoner. Dette er noe man faktisk bruker store summer av skattebetalernes penger på. Er dette fornuftig bruk av skattebetalernes penger, eller burde regningen i det minste vært sendt videre til søker?

Produsenter av vannkraft betaler nærmere 60 % skatt, mens vindkraft på land fortsatt subsidieres, slik at de aktuelle selskapene ikke betaler skatt. Vindkraft har fått en enorm skattefordel og subsidiering, som medfører at hovedgevinsten eksporteres ut av landet. Når strømmen i tillegg tillates solgt til selskap med skattevegring (f.eks. Google og Facebook), er det vanskelig å forstå intensjonen. Facebook skal blant annet benytte energi fra norsk vindkraft til å forsyne datasentre i Danmark og Sverige. Man ofrer norsk natur for å få fine tall om nullutslipp i utlandet.

Til dette kommer at det er norske forbrukere som betaler for å få på plass infrastruktur for overføringen av energi, via nettleien. Er det regnet ut hvor mye norske forbrukere har betalt via nettleie for at multinasjonale selskapsstrukturer skal tjene enorme summer på vindkraft i Norge? Kan dette beløpet offentliggjøres?

Både når det gjaldt vannkraft og olje/gass var det av avgjørende betydning at eiendomsretten allerede fra starten av, eller etter et visst antall år, var på norske hender. Når det gjelder vindkraft på land, synes dette prinsippet å være fraværende. For en stund siden var norske eierrettigheter til vannkraft rundt 95 %, mens tallet var rundt 40 % for vindkraft. Utenlandske investorer eier nå faktisk nærmere 80 % av de vindkraftselskapene som er virksomme her i Norge. Er våre myndigheter komfortable med dette?

Som om ikke denne eierfordelingen medfører at lokalt berørte parter opplever å bli overkjørt av storkapital, har man i Norge av en eller annen grunn valgt at sentrale myndigheter som NVE og Olje- og energidepartementet skal ha stor makt og betydning i disse sakene.

Er NVE upartisk og kompetent til å sikre forsvarlige avgjørelser, eller er de sterkt påvirket av vindkraftlobbyister?

Avgjørelser som har så sterk innvirkning på lokalsamfunn, burde definitivt i større grad involvert lokale myndigheter.

Er ovennevnte problematikk gjennomtenkt? I så fall bør begrunnelsen gjøres offentlig kjent.

Bivirkninger

Bruken av grunnstoffet neodym i vindmøller burde blitt vektlagt i vurderingen av om man virkelig ønsker å bidra til å sponse vindkraftindustrien. En rask sjekk av hvordan utvinningen foregår i Baotou i Kina, - omtalt som verdens verste sted og så langt fra grønn teknologi man nærmest kan komme, burde fått større oppmerksomhet. Norge bør ikke støtte en slik rovdrift på natur og mennesker som industrien bidrar med i Baotou.

I tillegg kommer at de enorme vindmøllene er laget av store mengder stål, som er utvunnet ved bruk av kullkraft. Dette må inn i regnestykket av hvor ren energien fra vindmøller er.

Vindmøllene har et forventet livsløp på rundt 20 år. Deretter må de destrueres. En av utfordringene er at de enorme bladene består av glassfiber-komposittmaterialer og andre komponenter som ikke kan skilles fra hverandre. Det er bare å håpe at det stilles klare krav til dokumentasjon av forsvarlig resirkulering og tilbakeføring av områdene når vindmøllene en gang skal fjernes. En antakelse er at firmaene ikke evner/ønsker å stå til ansvar når tiden kommer. Hvilken garanti har myndighetene for at de aktuelle selskapene ikke tappes, eller slås konkurs, i forkant av utløpet av konsesjonene? En annen antakelse er at problemene sendes til Afrika, eller andre områder hvor man ikke har like strenge krav til forsvarlig resirkulering. Sistnevnte alternativ synes å være løsningen for de mange tyske vindmøllene som nå nærmer seg 20 år. Er dette forsvarlig miljøpolitikk?

Skal man først dele ut konsesjoner, bør man kreve at det settes av et beløp tilsvarende antatte omkostninger med opprydding og resirkulering, før man i det hele tatt vurderer å gi konsesjoner. Tilsvarende bør det heller ikke være mulig å selge konsesjoner i det som framstår å være avtalt spill blant involverte parter helt fra starten av.

Slitasje fra bildekk er, så vidt vi vet, den største kilden til mikroplast i norsk natur. Avskalling av mikroplast fra rotorene på vindmøllene er allerede påbegynt, og havner direkte i naturen. Omfanget framover må antas å være omfattende. Hva er kravene for å forhindre at mikroplasten spres overalt hvor det er vindmøller?

I Norge anser vi oss som et naturelskende folkeslag. Gjelder dette kun den gemene hop, og ikke våre politiske ledere og byråkrater?

Til forskjell fra Norge, har f.eks. ikke Danmark uberørt natur som ødelegges av vindmølleanleggene.

En rekke av de berørte områdene i Norge benyttes i dag til friluftsliv og rekreasjon. Denne bruken er uerstattelig og ikke forenlig med vindkraftutbygging. Den norske tradisjonen med å reise på hyttetur, eller til fjells, for å finne fred og ro i vår fantastiske natur, står i fare for å bli ødelagt for store deler av befolkningen. Den negative visuelle effekten av at en rekke vindmøller dominerer terrenget, i stedet for uberørt natur, er betydelig. Områdene som berøres er enorme. Rotorbladene medfører også skyggekast over store områder. Disse områdene inkluderer fri natur, hytte- og boligområder. For den enkelte berørte bolig/hytteeier vil vindkraftutbyggingen i tillegg få en direkte økonomisk konsekvens, ved til dels markant verdiforringelse av eiendommen. Områder som tidligere er solgt inn som friluftsområder må derfor ikke selges/ofres videre til vindkraftutbyggere.

For den menige mann er det vanskelig å finne korrekt informasjon, men det synes som om det er delt ut konsesjoner uten i det hele tatt å beregne hvor store områder som skal beslaglegges av denne industrien, og som dermed blir ubrukelige for andre formål. En oversikt over hvor mange mil med anleggsvei som allerede er lagt i tilknytning til vindkraftanleggene, og som det dessverre ser ut til å bli mer av i tidligere uberørt natur, er skremmende.

Det er at faktum at det lagres enorme mengder karbon i myrene våre. En massiv utbygging av vindkraftanlegg, som vi dessverre ser ut til å være i gang med, vil medføre ødeleggelse av store myrområder. Dette vil igjen medføre at karbonlagringen i myrene reduseres. Er dette tatt med i det store klimaregnskapet?

I tillegg til de åpenbare ulempene med ordinær støy under anleggsarbeidene (som ofte pågår i tidsrom hvor naturen er særlig sårbar for lydforurensning (eks. hekking og kalving)) og støy fra vindmøllene, er det stadig større oppmerksomhet rundt spørsmål om virkningene av lavfrekvent lyd fra vindturbinene. Medvirker turbinene til at meitemark m.m. fordrives og at berørte områder dermed blir mindre fruktbare/endrer faunaen?

Jeg tipper det også vil kunne påløpe store utgifter til å behandle helseplager som påføres berørte mennesker. Det fremstår nærmest latterlig når en hører om utbyggere som har lokket grunneiere med årlige sydenturer for å få seg en pause.

Ujevne parter

Vindkraftindustrien synes å ha ubegrensede ressurser og midler til å drive lobbyvirksomhet og påvirke media, politiker, grunneiere m.m. Man blir nærmest målløs når man ser hvilke mektige firma og kapitalkrefter som spiller på lag med vindkraftindustrien.

Lokalpolitikere og grunneiere er utsatt for et profesjonelt markedsførings- og salgsapparat som synes å ha overkjørt og splittet det ene lokalsamfunnet etter det andre. Disse konfliktene vil kunne vare over lang tid. Resultatene av utbyggingen kan være uopprettelig.

Det synes nesten å være en gjenganger at lokale politikere og grunneiere føler seg lurt/manipulert av utbyggingsselskapene. Typisk er at utbyggingen blir mer omfattende og man endrer størrelse på vindmøllene. Tiltak som skulle være positive for lokalsamfunnet utsettes og blir til slutt ingenting av. At myndighetene/NVE godtar slike endringer er svært kritikkverdig. Lokalmiljøene blir sittende igjen med småpenger og ødelagte nærområder, mens utbygger tjener store penger på galskapen.

Jeg gjentar: Er NVE upartisk og kompetent til å sikre forsvarlige avgjørelser, eller er de sterkt påvirket av vindkraftlobbyister?

Det påstås fra en rekke hold at vindkraft reelt sett ikke medfører lavere CO2-utslipp. Har myndighetene faktisk vurdert forholdsmessigheten av hva man får igjen for de de enorme inngrepene man gjør direkte i vår natur? Eller forholder man seg til informasjon fra vindkraftindustrien?

Motstandere mot vindkraft synes å være sammensatt av privatpersoner, forskere og frivillige interesseorganisasjoner. I tillegg begynner heldigvis en stadig større andel lokalpolitikere å se ødeleggelsene som har fått bre seg. Dette er forhåpentligvis nok til å stanse dagens utvikling, som for meg, fremstår som sjokkerende negativ.

Spørsmål og oppfordring

Er vi sikre på at vindkraftutbyggingen ikke er den største miljøkatastrofen i Norge fram til nå?

Er jeg unødvendig bekymret, eller bør vi alle være bekymret for utviklingen?

Er det mulig i forlengelsen av høringen å søke å få avklart og offentliggjort hva det er den ordinære mann i gata ikke har forstått her, hva er det sentrale politikere vet som gjør at de tilsynelatende tar problemstillingen om vindkraft med knusende ro?

Det synes svært tydelig at det er pengene som rår, og det er politikere og myndigheter som må ta ansvar og snu den utviklingen vi ser nå. Sammen med vindkraftmotstanderne.

NVE sitt forslag er gitt på uriktig/unøyaktig grunnlag, og bør derfor forkastes. Fram til nytt forslag foreligger må det være stans i utdeling av ytterligere konsesjoner. Påbegynt arbeid må stilles i bero. Et nytt forslag må ta hensyn til nye relevante forskningsrapporter og FN’s anbefalinger vedrørende vern av uberørt natur.

Sentrale politikere bør tvinges til ta et tydelig standpunkt til hvor de står i denne saken.

Jeg oppfordrer Departementet til å konkludere med at Norges politikk skal være å stanse fremtidige tillatelser til vindkraft på land, samt å søke å avvikle eksisterende vindmølle-anlegg snarest.