Innspill til høring – forslag til nasjonal ramme for vindkraft

Dette innspillet omhandler arealene rundt Skrim og sauheradfjella naturreservat, område 4.

Som dere sikkert er gjort oppmerksomme på er Skrim-Sauheradfjella Norges nest største skogreservat. Slike områder er svært viktige for arealkrevende arter, og arter som klarer seg dårlig i fragmenterte landskaper. NVE foreslår å inkludere arealer helt inntil vernegrensen. Dette er en meget dårlig ide, og vi vil her begrunne hvorfor:

Vernegrensene til reservatet er ikke tegnet inn på bakgrunn av økologiske betraktninger. Tvert i mot er vernet basert på i hvilken grad grunneier har selv ønsket å verne. Dette har medført en vernegrense som bukter seg inn og ut i landskapet. Slik NVEs rammeplan ser ut nå, kan man risikere å utbygging av vindkraft, ikke bare i randområdene rundt verneområdet, men også inn i disse «kilene» som bukter seg inn i verneområdet. Både randområdene og disse kilene er arealer som mange steder har intakt gammelskog, og som mest sannsynlig er å regne som en del av de økologiske funksjonsområder til de artene som lever her. Disse kjenner naturlig nok ikke vernegrensene. En utbygging her kan medføre en reduksjon av anvendt areal for disse artene, i tillegg til barriere effekter mellom de arealene som er beskyttet av vernet.

Vi gjør også oppmerksom på at en del av arealene i umiddelbar nærhet til reservatet har vært inkludert i en verneprosess tidligere, og blitt vurdert som nasjonalt verneverdige. Men fordi noen av grunneierne har trukket seg fra verneprosessen, har de ikke blitt vernet. Det betyr ikke at disse ikke kan være aktuelle for vern senere.

I tillegg er det gjort en god del naturtypekartlegginger og artsfunn i randomområdene som tilsier at disse har nasjonal verdi (A-lokaliteter og truete arter).

Videre vil vi minne om at skogen i Norge er under stadig endring. Arealbruksendringer og aktiviteter knyttet til moderne skogsdrift har endret og fragmentert skogen. Norsk rødliste for 2015 viste at 48 % av truede arter lever i skog. Verneområdene er og vil i fremtiden være viktige for å opprettholde nivået av biologisk mangfold. Samtidig vet vi at det som skjer rundt et vernet område også har effekt på det som skjer inne i et verneområde, blant annet gjennom kanteffekter som mikroklimaendringer og eventuell unnvikende adferd hos dyr. I et slikt perspektiv kan det ikke ansees som akseptabelt å bygge vindmøller nært inntil naturreservatet, og slik i praksis redusere det vernete arealets kvalitet. Vi trenger ikke mindre leveområder for biomangfoldet, men mer! Dette gjelder ikke bare arter og naturtyper som er ansett som truet i dag. Det må også vurderes hvilke som risikerer å bli truet i fremtiden. Arealkrevende arter knyttet til gammelskog vil kunne bli sjeldne i fremtiden, fordi naturen som ikke er vernet stadig bygges ned, fragmenteres eller forringes gjennom skogsdrift. Et eksempel er storfugl, som har hatt en negativ populasjonstrend over flere tiår i Norge. Å ta vare på de større arealene vi har av gammelskog med storfugl og annen hønsefugl er viktig for fremtiden av mange grunner: naturmangfold, friluftsliv og jakt, samt matauk. Det finnes mange gode storfugl- og orrfuglleiker i og rundt naturreservatet. NVEs egne bakgrunnsrapporter viser at hønsefugl er sårbare for vindkraft-utbygging, i tillegg medfører en slik utbygging habitattap og fragmentering.

Vi ber om at utbygging også sees i sammenheng med en plan for hvordan Norge kan stoppe tapet av biologisk mangfold, som vi er forpliktet til. Ivaretagelse av arter har også stor betydning for naturopplevelse og rekreasjon. Særlig understreker vi viktigheten av å ivareta store sammenhengende naturområder. Antall arter henger sammen med areal habitat (species-area-relationship). Dette finnes det mye forskning på, og vi regner med at NVE er kjent med dette.

Store deler av naturreservatet og noe av randområdene er i dag INON-områder. Dette er områder som har et villmarks-preg nettopp fordi det ligger langt unna tekniske installasjoner. Dette er med å gi disse områdene deres verdi, både for friluftsliv og dyreliv. Å åpne for en utbygging av vindkraft i nærhet til disse områdene vil redusere arealet av disse INON-områdene. Slike villmarksområder er en viktig del av den norske naturarven. Fremtidens generasjoner bør også ha muligheten til å oppleve uberørt natur. Men slike områder er sårbare og under stadig press. Vindmøller er godt synlige i landskapet. Kommer disse for tett inn på friluftsområdene vil de kraftig redusere opplevelses- og landskapsverdien av områdene. Områdets betydning for friluftsliv vil forringes kraftig.

Oppsummert mener vi at utbygging av vindkraft ikke er forenelig med opprettholdelse av de store natur- og friluftlivsverdier som ligger i og i nærhet til Skrim-Sauheradfjella. Vi ber om at den harde eksklusjonen som i dag omfatter kun naturreservatet Skrim-Sauheradfjella utvides til å inkludere randområdene. Dette inkluderer de arealene som henger naturlig sammen med verneområdet i dag, og som kan potensielt bli del av en utvidelse av verneområdet i fremtiden. Dette mener vi er eneste måten å ivareta dette unike storområdet som er så viktig for så mange, for fremtiden.

Mvh

Hanne Haugen

Finn G. Haugen

Turid Haugen

Øystein Haugen