Levande Finnskog Uten Vindkraft

Saksbehandler: Snefrid Reutz-Håkenstad

kultursalongen@hotmail.no

Olje- og energidepartementet

Oslo

Nasjonal ramme for vindkraft på land - høringsuttalelse

Hyveä Päiveä! Finnskogen hilser deg.

Det vises til Olje- og energidepartementets høringsbrev av 1. april 2019, hvor det bes om innspill til Norges vassdrags- og energidirektorats forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land (heretter rammen/nasjonal ramme), og vår høringsuttalelse vedrørende analyseområde 2 - Hedmark Sør - som er ekskludert fra NVEs forslag til nasjonal ramme. Og slik skal det forbli. Vi takker for muligheten til å fremme våre synspunkter på rammeforslaget. Om det bør fastsettes en nasjonal ramme for vindkraft i Norge.

Levande Finnskog Uten Vindkraft (LFUV) er en regional interesse- og informasjonsgruppe tilknyttet medlemmer på begge sider av riksgrensa. Vårt primære mål er å bidra til å bevare og utvikle Finnskogens egne verdier og muligheter innenfor et langsiktig bærekraftperspektiv. Finnskogens prioriterte satsingsområder, eksempelvis framtidig verdensarvstatus, lar seg ikke kombinere med etablering av tiltak som vindkraftindustri.

Interessefellesskapet vårt består av engasjerte mennesker med hjerte for natur og de dype skoger. Gruppens kjerne har kjempet iherdig mot vindkraftprosjekter på Finnskogen og omegn siden 2012, og har gradvis opparbeidet seg stor kompetanse på vindkraft. Vårt engasjement og erfaringer fra konsesjonsprosessene for Raskiftet, Kjølberget, Kvitvola, Songkjølen- og Engerfjellet og Mangslidberget er førende for våre synspunkter på nasjonal ramme, konsesjonsbehandlinger for vindkraft og generell vindkraftutbygging i sårbare naturområder. I særlig grad har vi hatt en tett oppfølging av prosjektene på Raskiftet og Kjølberget. Det være seg selve konsesjonsprosessen, detalj- og MTA-planfasen samt utbyggingsfasen.

· Levande Finnskog Uten Vindkraft (LFUV) motsetter seg videre vindkraftutbygging på Finnskogen og omegn, i Innlandet og ellers i landet. Vi stiller oss bak høringsuttalelsen til Finnskogen Natur & Kulturpark.

· Området «Hedmark Sør» må fortsatt holdes utenfor nasjonal ramme.

· Vi ber om at hele området «Nordre Hedmark» trekkes ut av nasjonal ramme for vindkraft. LFUV stiller seg bak kommunenes høringsuttalelser.

· Nasjonal ramme for vindkraft på land må skrinlegges. Tas ikke kravet til følge, må endelig forslag til ramme behandles av Stortinget.

· Dersom endelig forslag til nasjonal ramme ender opp med områder utover de 13 minst uegnede områdene, må forslaget ut på ny, demokratisk høring!

· Landbasert vindkraft i Norge er et feilspor og må avvikles når det finnes gode alternativer. Den pågående natur- og klimakrisa kan ikke løses uten å spille på lag med naturen som er grunnlaget for alt liv på jorda – vår eksistens.

· Det må på plass en helhetlig energi- og klimapolitikk der negative sumvirkninger må vurderes samlet for vind- og vannkraft, regionalt som nasjonalt. Vurderingene må inkludere virkningene av nytt kraftnett og kabler til fremføring av kraften.

· Den fleksible konsesjonsordningen må ettergås og konsesjonsprosessen skjerpes, framfor å forenkle og effektivisere prosessen. Så lenge vertskommuner, lokalbefolkning o.a. føler seg overkjørt i mange konsesjonsprosesser for vindkraft, prisgitt konsesjonsmyndighetene etter konsesjon er gitt, er det liten grunn til å tro at konfliktnivået dempes. En nasjonal ramme, som først og fremst tilgodeser vindkraftinteresser, vil hardne frontene.

· Vindkraftindustri bør være underlagt vannkraftens eierbegrensninger.

· En evt. ressurs-skatt på vindkraft må tilfalle staten!

· Ved vedtak om fristforlengelse må kunnskapsgrunnlaget oppdateres.

KRAV: Stortinget må behandle nasjonal ramme for vindkraft dersom rammen ikke skrinlegges

Dette for å sikre folkets innflytelse gjennom en åpen og demokratisk behandlingsprosess, samtidig som politikerne ansvarliggjøres for sine beslutninger. Det var et enstemmig Storting som i 2016 stilte seg bak regjeringens forslag til en nasjonal ramme for vindkraft.

Stort engasjement, høyt konfliktnivå og lav tillit til konsesjonsmyndighetene tilsier viktigheten av at prosessen forankres demokratisk, som forutsetter en bred, politisk debatt i Stortinget.

Til tross for at rammen er svært omstridt, har regjeringen ingen planer om å sende vindkraftforslaget til Stortinget. Ifølge statssekretær Liv Lønnum (FrP) i Olje- og energidepartementet skal nasjonal ramme for vindkraft kun behandles internt i regjeringen. Planen er å utarbeide et endelig forslag i samarbeid med de berørte departementene, etter avsluttet høring 1. oktober. Deretter skal saken fremmes for regjeringen til endelig vedtak.

Forslaget til nasjonal ramme har utløst en storm av protester. Gjennomfører regjeringen en lukket behandling av rammen, vil den være konfliktskjerpende i forhold til det nasjonale folkeopprøret som har reist seg mot landbasert vindkraft i norsk natur. Regjeringen har ingenting å tjene på å hamre planen igjennom uten en bred offentlig debatt.

Vi minner om lovnadene til Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Statsråden sier han har stor forståelse for det folkelige opprøret mot vindkraft: «Vi må ta innbyggernes bekymring på alvor». Varsler at han ønsker nye innstramminger i konsesjonssystemet. Slår fast: «Vi skal ikke bygge vindmøller i Norge for å sende strøm til Europa». Understreker: «Det kommer til å bli bygget ut mindre vindkraft til lands i Norge i fremtiden. Selv om det vil kunne bygges ut vindkraft på land også i fremtiden, vil det kun skje der det er et lokalt behov for kraft og en lokal tilslutning til prosjektet. Ny utbygging av vindkraft i Norge vil i hovedsak skje der dette er ønskelig for å forsyne ny industri eller for å fase ut en annen energikilde. Min rolle er ikke å tvinge på noen vindkraft som man ikke vil ha.» (FrPs nettside 28. august 2019)

- Vilkårene for vindkraftutbygginger skal strammes inn på flere punkter. Lover radikal lavere utbyggingstakt innen vind enn den vi nå ser (DN 25. august 2019).

- Ser allerede behov for å kikke på konsesjonssystemet. Nevner spesielt to punkter:

1) Redusere tiden som går fra en utbyggingskonsesjon blir gitt til utbyggeren må benytte seg av konsesjonen.

2) Sette mer detaljerte betingelser for utbyggerne i konsesjonene slik at utformingen av vindkraftverkene ikke kan endres betydelig frem mot den endelige MTA-planen flere år senere.

- En vil også vurdere om selve regelverket for bygging og idriftsettelse må skrives om.

Har Olje- og energidepartementet (OED) svart på Stortingets bestilling? Vi mener nei!

Arbeidet med en nasjonal ramme for vindkraft følger opp omtalen i energimeldingen (Meld. St. 25 (2015-2016)) som Stortinget sluttet seg til våren 2016 (Innst. 401 S (2015-2016)). I energimeldingen heter det bl.a.:

«Regjeringen vil legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge.» «Vindkraftanlegg er arealkrevende, og det er nødvendig med gode avveininger av viktige miljø- og samfunnshensyn. Regjeringen vil legge opp til en politikk som demper konflikter og bidrar til at de beste lokalitetene blir valgt.» (Vår understreking) Og: «Regjeringen vil legge forholdene til rette for investeringer i lønnsomme vindkraftprosjekter i Norge. Olje- og energidepartementet vil utarbeide en nasjonal ramme for konsesjonsbehandling av vindkraft på land.»

I Innst. 401 S (2015-2016) fra Stortingets behandling av energimeldingen, står som følger (våre understrekninger):

Komiteen viser til at vindkraftanlegg er arealkrevende, og det er nødvendig med gode avveininger av viktige miljø- og samfunnshensyn ved konsesjonsbehandling. Miljøutfordringene i forbindelse med vindkraft er i stor grad knyttet til verdifulle naturtyper, fugleliv og landskap. Samtidig båndlegger vindkraftkonsesjoner store areal i kommunene de er lokalisert i, og dette kan skape konflikt lokalt.

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å stramme inn praksis for behandling av søknader om utsatt frist for idriftsettelse for vindkraftkonsesjoner, ved å begrense videreføringen av konsesjoner som er gitt der det ikke er utsikter til å få realisert prosjektet innenfor en rimelig tidshorisont. Komiteen støtter dette, da urealiserte vindkraftkonsesjoner båndlegger areal i kommunene og derfor vil kunne bidra til at lokale konflikter opprettholdes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at for å dempe konfliktnivået ved utbygging av vindkraft, er det fornuftig å innføre en nasjonal ramme for vindkraft. Innføringen av en nasjonal ramme for vindkraft vil bidra til å dempe konflikter, sikre at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt og gi en forutsigbarhet for både lokalsamfunn og utbyggere.

Stortinget er tydelig på at det er natur/miljø/areal/konflikt-relaterte temaer som er hovedgrunnen til at Stortinget støtter regjeringens forslag om nasjonal ramme. Og mener det er fornuftig å innføre en nasjonal ramme for vindkraft for å dempe konfliktnivået ved utbygging av vindkraft.

Olje- og energidepartementet (OED) ga i brev av 09.02.2017 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lede et arbeid med å lage et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Forslaget skulle inneholde et oppdatert kunnskapsgrunnlag for landbasert vindkraft og kart med forslag til de mest egnede områdene for lokalisering av vindkraft.

I bakgrunnen for oppdraget utelater OED Stortingets føringer, selv om de nevner konflikter. Det står:

«Departementet ønsker å legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge fremover, slik det er redegjort for i energimeldingen. Norge har gode vindressurser, og vindkraften har en produksjonsprofil som er godt tilpasset det norske forbruket over året. De siste årene, særlig etter at ordningen med elsertifikater ble innført, er det behandlet mange konsesjonssøknader for vindkraft. Det er gitt konsesjon til flere vindkraftprosjekter enn det i dag er grunn til å tro blir bygget ut. I noen tilfeller har vindkraftprosjektene ført til betydelige lokale konflikter. Mye ressurser er brukt hos aktørene som har utviklet vindkraftprosjektene, hos nettselskapene og i forvaltningen. Disse erfaringene tilsier at det er behov for i noe sterkere grad å styre hvor det søkes om konsesjon fremover.»

I avsnittet Formål og virkning, er det vindressurser og eksisterende og planlagt nettkapasitet det fokuseres på, samtidig som det sies at dette skal avstemmes mot andre viktige miljø- og samfunnshensyn. Deretter slår OED fast at Formålet med nasjonal ramme er å bidra til at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt. Noe uklart hva som legges i begrepet «de beste».

Begrepet konfliktdemping synes ikke å være et viktig formål med nasjonal ramme, slik OED uttrykker seg. Stortinget sier at miljø- og samfunnshensyn skal være formål, mens OED hevde at dette bare skal avstemmes. Samtidig som Stortinget faktisk legger stor vekt på at nasjonal ramme nettopp skal bidra til å dempe konflikter, direkte nevnt i tilknytning til viktige miljøhensyn.

Stortinget har bedt om økt hensyn til miljø, innstramming av gitte konsesjoner og en konfliktdempende prosess. Vi opplever at Olje- og energidepartementet har bestilt noe annet, snevret inn NVEs mandat betydelig og at prosessen for nasjonal ramme så langt ikke følger opp intensjonen til Stortinget.

Skal det fremdeles bygges vindkraftverk i Norge fordrer Levande Finnskog Uten Vindkraft at det settes strenge og klare kriterier for hvilken miljøpåvirkning som kan godtas. Hensynet til naturverdier og biologisk mangfold bør være et avgjørende kriterium for valg av områder. Nasjonal ramme for vindkraft må gi tydelige føringer for hvilke områder som er uaktuelle for vindkraftutbygging.

De nasjonale målene for naturmangfold tilsier at det skal være god tilstand i økosystemene, at ingen arter eller naturtyper skal utryddes og at et representativt utvalg av norsk natur skal ivaretas. Målene i naturmangfoldloven og Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, må legges til grunn for planlegging og utbygging av fornybar energiproduksjon. Naturhensyn må vektes langt tyngre i NVEs forslag til nasjonal ramme. Det er helt avgjørende at miljøhensyn må være en del av de samfunnsøkonomiske vurderingene som skal gjøres i enhver behandling av mulig vindkraftutbygging på land.

Flere grunner for hvorfor nasjonal ramme for vindkraft på land må skrinlegges

Arbeidet med Nasjonal ramme for vindkraft har sitt opphav i Stortingsmeldingen Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030, fra 2016. Bakgrunnen for oppdraget er at Olje- og energidepartementet ønsker å legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge, og at lokale konflikter tilsier at det er behov for en noe sterkere styring av hvor det søkes om konsesjon.

Ifølge energimeldingen og bestillingsbrevet er formålet med rammen som følger:

• bidra til at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt når det søkes om konsesjon
• øke forutsigbarheten og effektivisere konsesjonsbehandlingen
• dempe konflikter

1) Det finnes ingen «ideelle» områder for vindkraftutbygging i Norge, ifølge NVE

Det er knapt noe land hvor vindkraftutbygging er mer ødeleggende enn i Norge, grunnet topografien. Medfører irreversible inngrep. Hvorfor skal regjeringen da legge til rette for mer vindkraft i sårbar natur? Som endatil må tilgodese føringer som går på bekostning av miljø- og samfunnsinteresser fordi vindkraften skal være lønnsom.

NVEs erfaringer fra analysene som er gjort i arbeidet med forslaget til nasjonal ramme og fra konsesjonsbehandlingen av konkrete vindkraftverk, er at det ikke finnes «ideelle» områder for vindkraftutbygging i Norge. Vindkraftutbygging vil alltid påvirke viktige miljø- og samfunnsinteresser, og medføre inngrep i naturen. Selv om graden av inngrep vil variere mellom ulike områder og prosjekter. Vindturbinene er store konstruksjoner, og vil være godt synlige og hørbare for folk som bor eller ferdes i nærområdet nesten uansett hvor de plasseres. Vi har relativt mye landareal per person i Norge, men det er knyttet viktige interesser til nesten alt areal.

Områdenes grad av egnethet avhenger av hvordan ulike interesser vektes. Utgangspunktet for NVEs arbeid har vært at det ikke finnes områder som er ideelle for vindkraftverk, i den forstand at et vindkraftverk ikke vil påvirke én eller flere miljø- eller samfunnsinteresser. Et vindkraftverk som bygges i et av de mest egnede områdene for vindkraft, vil også gi slike konsekvenser. Det viktigste spørsmålet i konsesjonssaker blir da hvor store konsekvenser som kan aksepteres sett opp mot fordelene ved tiltaket. Dette vil alltid være en vurdering basert på faglig skjønn.

2) Kunnskapshull om viktige interesser

- Rammens oppdaterte kunnskapsgrunnlag viser at det for mange interesser mangler kunnskap om hvor de viktigste verdiene finnes.

- Kunnskapen om viktige interesser er skjevfordelt. Skjevfordelingen av kunnskap har vært en stor utfordring for gjennomføringen av landsdekkende analyser.

- Vi mangler ikke bare kunnskap om hvor verdier finnes. Minst like viktig er manglene av gode verdivurderinger for mange interesser. Dette gjelder blant annet noen av de aller viktigste interessene som landskap, friluftsliv og reindrift.

Vi kan ikke fortsette å ture fram med å bygge vindkraftindustri i uerstattelige naturområder uten å ha kontroll over konsekvensene. Kunnskapen må på plass før man i det hele tatt vurderer å behandle en nasjonal ramme. Vi har god tid. NVE viser til skjevfordelingen av kunnskap. Noen områder er godt kartlagt i motsetning til mange andre.

3) En nasjonal ramme vil ikke dempe konfliktene

Skal gemyttene roe seg må Olje- og energidepartementet gjennomgå konsesjonsordningen for vindkraft m.m. som er helt skakk-kjørt. Det hjelper lite å kunne vise til diverse temarapporter for vindkraft når konsesjonsmyndighetene velger å trosse faglige råd – se bort ifra sterke faglige innvendinger og ikke følger egne retningslinjer. Vi kan bare vise til hvordan NVE ikke tok til følge/respekterte viktige faglige anbefalinger/analyser fra Miljødirektoratet og Riksantikvaren ift. Hedmarks nordlige område, som ligger inne i rammen. Når klare natur- og miljøkvaliteter blir så overkjørt, mister folk tilliten til forvaltningen. Det står så dårlig til rundt om i landet at folk ikke lenger tørr å stole på det norske forvaltningssystemet. Uthuler lovverket og undergraver respekten vanlige folk har til systemet. Fagmyndigheter advarer og viser motforestillinger. NVE/OED kan ikke fortsette å forfekte egne «sannheter» uten faglig begrunnelse. Opplever man demokratiunderskudd på et politikkområde smitter det over på andre. Folk er sinte! Og det kommer ikke til å gå over denne gangen.

4) Uforutsigbart rammeforslag for folk flest

Regjeringen mener at en nasjonal ramme vil bidra til forutsigbarhet. Ja, for vindkraftbransjen, men ikke for folk flest som må leve med en overhengende trussel om mulig naboskap til et vindkraftverk. Vi har vanskelig for å se hensikten med en ramme når det i praksis vil være fritt fram å jakte arealer både utenfor og innenfor rammen. Ingen områder vil være skjermet for vindkraft som følge av rammen, hvis det er intensjonen.

NVE har innrettet arbeidet slik at det ved oppdatering av rammen skal være lett å øke eller redusere omfanget av utpekte områder, for eksempel gjennom en annen vektlegging av miljø- og samfunnshensyn enn det NVE har gjort. Dette har vært nødvendig fordi det ikke finnes noe mål for utbygging av vindkraft i Norge etter 2020. Hvilket utbyggingsvolum av lønnsom vindkraft regjeringen legger opp til, er høyst usikkert.

Områdenes grad av egnethet avhenger av hvordan ulike interesser vektes. Om et areal faktisk er egnet for vindkraftutbygging kan bare avdekkes på lokalt nivå. Derfor skal konsesjonsbehandlingen fortsatt avgjøre om et sted er egnet for vindkraft. Det vil være mulig å søke om konsesjon også utenfor de utvalgte områdene. Enkeltprosjekter vil måtte vurderes konkret i en konsesjonsbehandling før det kan avgjøres om et sted er egnet, som vil kreve omfattende konsekvensutredninger.

I utgangspunktet skal det være vanskeligere å få konsesjon i et område som ikke er pekt ut i den nasjonale rammen. Sakene skal nedprioriteres. Hvordan NVE har tenkt å håndheve det, er uklart. Hvis konsesjonsbehandlingen slår fast at området er egnet, virker det søkt å vanskeligjøre konsesjon grunnet områdets beliggenhet utenfor rammen. Hvilken hjemmel tilsier en slik praksis? Især når NVE slår fast at variasjonen i egnethet kan være minst like stor innenfor de utpekte områdene, som mellom de utpekte områdene og resten av landet. Hvilket betyr at det kan finnes steder utenfor de utpekte områdene som egentlig er like egnet som steder innenfor områdene. På samme måte kan mange områder innenfor de utpekte områdene være lite egnet. Skulle rammen gi et snev av forutsigbarhet burde de mest egnede områdene avgrense tilgangen på areal for vindkraftindustri. I praksis er det fritt fram for vindkraftbransjen å jakte områder både innenfor og utenfor rammens mest egnede områder. Trenger vi da en ramme for landbasert vindkraft utover å være en guide til områder som muliggjør lønnsom vindkraftutbygging. Jf. energimeldingen: «Regjeringen vil legge forholdene til rette for investeringer i lønnsomme vindkraftprosjekter i Norge. Olje- og energidepartementet vil utarbeide en nasjonal ramme for konsesjonsbehandling av vindkraft på land.»

Den nasjonale rammen skal ha et langsiktig tidsperspektiv. Innrettes slik at oppdateringer av kart kan skje ved behov, med særlig hensyn til nettutvikling/nettkapasitet som i enkelte områder kan endres vesentlig på lengre sikt. Det vises til at teknologiutvikling også kan gjøre områder egnede i framtiden, som ikke framstår som teknisk-økonomisk egnede i dag. Kartet skal være et godt styringsverktøy for lokalisering av ny vindkraft i Norge, også på lang sikt.

Rammens langsiktige perspektiv med muligheter for vesentlige endringer vil skape usikkerhet rundt i kommunene som var inne blant de første 43 områdene som var foreslått.

Vi anbefaler derfor at rammen skrinlegges for godt!