Havørn er Norges største rovfugl og har vært totalfredet siden 1968. Ifølge Store norske leksikon hadde Norge i 1975 cirka 400 av den samlede vesteuropeiske bestanden på rundt 500 havørnpar.

I 2002 ble den norske bestanden anslått til 1900–2200 hekkende par, mens den i 2013 var estimert til 2800–4200 par. Mer grundige undersøkelser kan være en medvirkende årsak til den store økningen i den anslåtte bestanden.

Påvirkes av vindkraftverk

De 20 første vindmøllene på Smøla ble satt i drift i september 2002, mens ytterligere 48 vindmøller kom i drift i september 2005. Dette var Europas største vindkraftanlegg på land da det åpnet og Norges største fram til 2017, ifølge Statkraft, som eier anlegget.Statkraft har støttet forskning på hvilken effekt vindparken har på havørnbestanden på Smøla. Forskningen til BirdWind-prosjektet ved Centre for Environmental Design of Renewable Energy viste blant annet at:

• Havørnpopulasjonen ble påvirket av vindkraftverket.
• Ørner endret ikke flyveadferd innenfor kraft­verksområdet.
• Vekstraten hos havørnpopulasjonen ble påvirket av vindkraftutbyggingen, og størst effekt fikk dette for fugler med reir nær kraftverket.
• Forskerne kunne spore effekter av økt dødelighet hos voksne fugler i territorier inntil fem kilometer fra vindkraftverket.
• De kunne også se redusert reproduksjon i territorier inntil én kilometer fra vindturbinene.
• Effektene Smøla vindkraftverk har på havørnpopulasjonen er altså av lokal karakter.

Sjekkes to ganger i året

Da registreringen av døde fugler startet i 2006, ble vindparken undersøkt med hund én gang i uka, opplyser Torgeir Nygård. Senere gikk frekvensen ned til én gang i måneden, med unntak av vintermånedene.

Etter at prosjektet formelt ble avsluttet i 2017, undersøkes området én gang på våren og én gang på høsten.

– Det er nok færre fugler som blir funnet nå enn tidligere fordi søkene er såpass sjeldne. Samtidig forsvinner ikke døde ørner så lett. Siden det ikke finnes rev på Smøla, blir de ikke spist opp, sier Nygård.

Seniorforskeren forklarer at søket etter døde fugler nå gjøres av en fastboende som har hunder. Han samler inn de døde fuglene og legger dem i en fryser, før de blir overlevert til forskerne på NINA. De undersøker de døde fuglene for å bestemme art og kjønn, før de tar prøver til videre analyser.

Kommer ørner utenfra

Ifølge Nygård er det vanskelig å anslå hvor stor del av den lokale havørnbestanden på Smøla som har blitt drept av vindmøller:

– Det er ikke bare lokal bestand som blir drept. Det kommer også ørner fra Hitra og Frøya som søker etter ledige territorier, forteller han.

Forskerne bruker DNA-analyser av fjær de har funnet på hekkeplasser når de skal finne ut hvor de drepte fuglene kommer fra. Hvis de ikke får DNA-match, er fuglen fra et annet sted enn Smøla.

– Vindmøllene på Smøla dreper cirka ti havørner i året. Hadde det ikke vært for at det kommer fugler utenfra og tar plassen til dem som er drept, ville bestanden på Smøla gått ned, fastslår Nygård.