Innspill til høring om nasjonal ramme for vindkraft

Det er positivt at NVE kjører en åpen prosess og legger fram det underlagsmaterialet man har i forbindelse med denne saken, som er av stor nasjonal betydning. Som naturbruker av område 4 samt mange av de øvrige 13 områdene og med faglig bakgrunn fra skog-, natur og miljøforvaltning vil jeg fremme dette innspillet.

Et viktig ankepunkt mot denne prosessen er vurderingen av behovet for vindkraft på land. Det har ikke vært NVE’s oppdrag og NVE kan ikke kritiseres for ikke å ha gjort dette. Det burde regjeringen gjort.

Videre utredning av mulige områder for vindkraft må legges til side fram til man har gjort en grundig vurdering av behovet for økt produksjon av utslippsfri energi i Norge. I denne vurderingen må man vurdere effektivisering av eksisterende vannkraft, ny solenergi og ikke minst energisparing. All kraftproduksjon må skattlegges likt, for å unngå feilinvesteringer og det bør være hjemfallsrett også på vindkraftanlegg da de bruker vår begrensede ressurs – uberørt natur på samme måte som vannkraftanleggene.

Hovedpunktene i høringssvaret til NVE er:

· NVE har ikke i tilstrekkelig grad utredet og tatt hensyn til EU’s landskapskonvensjon, som Norge skrev under på i 2001. Landskapet som en naturverdi og stabil faktor i våre liv er ikke blitt vurdert grundig nok. Vi er nok mange som grovt undervurderte den visuelle effekten og konsekvensene for naturmiljøet da de første vindkraftkonsesjonene ble gitt. Dette må vi lære av.

· NVE’s utredning peker på 13 områder i Norge der det vurderes bygd vindkraftanlegg. Vindturbinene må selvsagt plasseres høyt i terrenget for å være effektive. Disse høytliggende områdene har for en grunneier som regel lav økonomisk nytteverdi, men har svært høy verdi for innbyggerne som omgivelse og friluftsområde. Det er derfor enklere og billigere for utbyggerne å få avtale med grunneierne i disse områdene. Dersom det skal etableres vindkraftanlegg i et område må dette aksepteres av et flertall i lokalsamfunnet – som «landskapseiere».Miljøutredningene må i framtiden ha en vesentlig høyere kvalitet og grundige 3.partskontrollerte miljørisikovurderinger må legges fram ved alle prosjekter. Miljøkravene og tilsynsmyndighetenes oppfølging av gitte tillatelser må være vesentlig mer presise og strengere enn i dag, og utbyggerne må selvsagt betale for tilsyn under hele bygge- og driftsfasen. Overtredelser av tillatelsene må følges opp av Politiet/Økokrim.

· Å gjennomføre utbygging av de foreslåtte 13 områdene vil være det største systematiske skadeverket på uberørt natur siden den store utbyggingen av vannkraftanlegg på 50-60-tallet. Videre utbygging av vindkraft må stanses inntil man kjenner behovet for ny energi i Norge og har utarbeidet et grundigere regelverk for utredning av miljørisikoen i vindkraftprosjekter.

Begrunnelse:

Helt overordnet skriver NVE i innledningen at rapporten analyserer hvordet er mest egnet å etablere vindkraft i Norge. Det som mangler er utredningen av om det er behov for landbasert vindkraft.Dette er ikke en del av oppdraget NVE har fått, men det er grunnleggende svakhet ved utredningen. NVE’s glimrende statistikker viser at vi har en balanse mellom kraftproduksjon og forbruk i Norge, med en viss overproduksjon som eksporteres. Det er selvsagt også noe import i perioder. Det er en klar mangel ved hele problemstillingen at man ikke har analysert hvilket behov vi har og hvilke produksjonsmetoder som kan benyttes. Effektivisering av eksisterende vannkraftanlegg kan gi rundt 30-40 TWH iflg forskere på NTNU, energieffektivisering kan gi ca 7,5 TWH (Enovarapporten fra 2012), og solenergi kan gi betydelige tilskudd, gjerne direkte i bygningene der energien brukes.

Dersom det hadde vært kritisk energimangel i det norske samfunnet, hadde nok befolkningens toleranse for naturinngrep vært høyere. Men det er ikke dokumentert at Norge er avhengig av storskala vindkraft på land. Mindre anlegg kan trolig være fornuftige på steder der det ikke er nett og man får strøm fra aggregater med fossilt drivstoff.

NVE’s rapport beskriver 43 store områder rundt om i Norge – hvorav 13 er med videre. Norge skrev i 2001 under på EU’s Landskapskonvensjon som trådte i kraft i 2004 (oppdatert i 2017: https://www.regjeringen.no/contentassets/a9ac849929474654a039e63ed7a520b2/deneuropeiskelandskapskonvensjonen_korr.pdf). Denne konvensjonen slår fast at landskapet har stor verdi for hele befolkningen og at forvaltningen av landskapet er en viktig oppgave for staten, fylkene og kommunene. Landskapet «eies» av innbyggerne i et land, selv om grunneiere eier grunnen. Selv om landskap forandres og endrer seg i form av en høyere skoggrense, redusert beiting eller oppføring av hus og hytter, så skjer endringene sakte og gradvis. Den mest stabile delen av landskapet er åsrygger, fjell og horisonter. Disse gir oss ro og fred for de endrer seg ikke selv om generasjonene går. Å montere titalls og hundretalls høye vindturbiner på disse åsene og fjellene i 13 områder – som stort sett er uberørt natur – er det mest massive forslaget om natur- og landskapsødeleggelse jeg noen gang har hørt om.

NVE har i liten grad vurdert landskapsverdiene. Ett eksempel: I utredningen av område 4 – som er et område jeg ferdes i , står det at det er viktige landskap i Lågendalen og langs Herlandselva. Men det er vel ikke der man vil plassere vindturbinene? De må jo plasseres i høyden. I utredningen står det da: «De høyereliggende områdene er ikke kartlagt, men kan ha betydelig landskapsverdier.»

Det er en grunnleggende svakhet ved utredningen at man ikke har hatt tid og ressurser til å analysere naturverdier, dyreliv, og landskapsverdier bedre. Det kan godt være at hensikten er at dette skal utredes seinere, men selv på dette overordnete nivået er utredningene så mangelfulle og svake at denne rapporten ikke bør brukes som grunnlag for videre planlegging.

Pågående utbygginger viser også at utredningene i forkant ikke har vektlagt verken landskapsverdiene eller hensynet til biologisk mangfold (herunder rovfugl og trekkfugl) i tilstrekkelig grad. I tillegg er utbyggernes tekniske beskrivelser av hvilke arealer som blir fysisk påvirket og ødelagt ikke presise. Bredden på kjørebanen på anleggsveiene er bare en del av arealet som blir varig endret – steintipper, skjæringer og skråninger vil normal føre til en dobling av det påvirkete arealet. (Viser til utbyggingen av Egersund Vindkraftanlegg)

Vi har ennå mange muligheter for å sikre Norge utslippsfri kraft. Utbygging av vindkraftanlegg i stor skala haster overhodet ikke – vi kan gjøre mange andre energisparetiltak og effektivisere eksisterende vannkraftanlegg.