Forsiden

Høringssvar fra Stig Schjervheim

Dato: 03.05.2019

Vindkraft i innlandet er rasering av norsk natur. Å bygge ut vindkraft for å hindre co2 utslipp er som å kappe av seg fingrene for å hindre neglesprett. Det er bare å bytte ut ett problem med et annet. Selv om vinden er fornybar er ikke naturområdene som bygges ned fornybare. Det er permanent ødeleggelse, og visuell og industriell forsøpling av den fineste ressursen vi har i Norge, nemlig den frie naturen.

Fornybar eller ikke, vi løser ikke klimakrisen ved å produsere mer kraft, men ved å forbruke mindre.

Å forbruke mindre kraft vil medføre at noen tjener mindre penger på salg av kraft og ting som bruker den, men inntil vi er villig til å akseptere det, vil vi ikke komme noen vei. Så lenge kortsiktige markedskrefter skal bestemme vårt kraftkonsum vil utviklingen gå feil vei. I det lange løp vil vi tjene på å verne om den ressursen vår relativt uberørte natur faktisk er.

Vindkraft er faktisk så ineffektivt at den må subsidieres av de grønne sertifikatene ved påslag i strømregningen vår for i det hele tatt å være lønnsom. Og da er det bare tatt hensyn til det økonomiske aspektet. I tillegg kommer ødeleggelsen av naturområder med anleggsveier, visuell forsøpling med svære turbiner, ødeleggelse av fugleliv, turområder og så videre.

Vindkraft på land er antidemokratisk. Der det har vært gjennomført folkeavstemninger er det så vidt jeg vet ingen som har kommet positivt ut for utbygging. Da kommer gjerne de utenlandske utbyggerne med tilbud som er vanskelig for kommunepolitikerne å motstå, som finansiering av idrettsanlegg eller lignende, og så går politikerne imot folkets vilje. Dette er intet mindre enn korrupsjon.