Høringssvar fra Kjersti M Holta

TYSVÆR-

Høringssvar til NASJONAL RAMME FOR VINDINDUSTRI på land

Nedstrand 01.10.19

Det har de siste årene blitt stadig tydeligere at Vindindustri IKKE er hverken miljøvennlig eller lønnsomt for nasjonen Norge ,og også er skadelig for mennesker. I tillegg oppleves det som et gigantisk løftebrudd til alle de som gjennom generasjoner og/eller som nyskapende har valgt å bosette seg i områder utpekt som spesielle, verneverdige, LNFområder, turistmagneter osv, der nettopp naturen er grunnlaget for arbeidsplassene deres(noe selv Erna Solberg påpekte stående på Preikestolen-vi har mange tilsvarende områder som er i ferd med å ødelegges). Vindindustri vil i mange tilfeller ødelegge all videre mulighet, og noen få arbeidsplasser blir kun kortsiktig vinning som skader langsiktig bruk. Med dette som bakgrunn ber jeg om at dere skrinlegger videre planlegging og oppsetting av vindturbiner i Norge og at den nasjonale rammen for vindindustri skrinlegges.

Grunnlaget for denne uttalelsen bygger altså på en forståelse av at vindindustri ikke er miljøvennlig, lønnsomt eller bra for folkehelsa, og at konsesjonene ikke lenger bør være gyldige da det som bygges er noe annet enn det som ble søkt om. En vet også nå mye mer om konsekvensene enn den gangen og nye konsesjoner bør derfor ikke gis, uten grundig konsekvensutredning som tar opp i seg også de konsekvensene som mangler i de forrige.

Miljø: Miljøvennlig kraft er et begrep som ofte blir brukt. I dette ligger det en forståelse av at den kraften som kommer fra vindturbiner er positivt for miljøet. Dette er i beste fall misvisende eller misinformasjon. La oss starte med turbinproduksjon, og transport til der de skal stå. Stål av tilfredsstillende kvalitet og mengde er energikrevende og forurensende å produsere. Det samme er rotorbladene av kompositt. At de i hovedsak produseres i Asia til store konsekvenser for menneskene som bor der er etisk betenkelig. I tillegg er selve produksjonen miljøskadelig. Her burde det kommet noen tall på bordet som en del av konsekvensutredningen. Frakt tvers over store deler av kloden krever mye transportenergi. Tilrettelegging av området der turbinen skal monteres er neste skritt. Det er hverken enkelt, gratis eller uten energibehov å tilrettelegge norsk natur for industri. Når en i tillegg velger områder som på forhånd binder store mengder CO2 og metan(myr), ligger langt fra annen industri(fjellområder) ,og hverken er flatt eller plant, trenger en ikke være ingeniør eller matematiker for å forstå at dette også gir store minus på energikontoen. FØR turbinen er plassert. Bare veianleggene fram raserer mye natur, og er kostbare å bygge. Det samme gjelder for master og strømlinjer ut av området(og ut av landet). Veiene er av en standard vi ikke har fra før på Vestlandet, fordi det er så krevende å bygge vei her. Drifting og vedlikehold av hver enkelt turbin er selvsagt også energikrevende, og oljetankene som følger hver turbin for å smøre de ulike delene utgjør en risiko for miljøet dersom de skulle lekke. Avskalling fra rotorbladene er heller ikke en ubetydelig miljøbelastning.

Så kommer produksjonen-den er ustabil(som vind), og trenger det som kalles «balansekraft», så jo mer vindkraft, jo mer balansekraft er det behov for. Jeg har ikke klart å finne en forklaring på hvordan dette går opp i det store regnskapet. For mine ører høres det ut som økt mengde vindkraft gir øket behov for mer stabil kraft som kan balansere det ustabile i vindkraften. Denne balansekraften er i Europa ikke miljøvennlig.

At kraftproduksjon som krever så mye fugleliv (som allerede er bekreftet i områder med produserende turbiner) kan kalles «miljøvennlig» oppleves som en hån. Utryddelse av truede fuglearter ved å ta reir og hekkeområde, overflygingsområder, jaktområder og generelle leveområder kan ikke kalles «vennlig». Vi vet at områder til ørn, ulike uglearter, rypearter og utallige mindre fugler går tapt. Flere turbiner er og planlagt midt i trekkruta til ulike trekkfugler, med den konsekvensen det vil ha på en vindfull dag. Dyrelivet lider, og mengdene med innsekter og fugl som dør er en miljøkonsekvens som må med i det store regnskapet. Anleggstopp noen mndr og en sone rundt de reirene en har registrert(som er foreslått som «bøtende tiltak») er kun en utsettelse. Når ørna flyr forholder den seg ikke til soner og tidsrom.

Lønnsomheten henger sammen med hvor mye energi hver turbin klarer å levere. Vindkraft i Norge er kun økonomisk lønnsomt fordi norske myndigheter garanterer for den økonomiske sikkerheten. I andre Europeiske land lønner det seg ikke å bygge turbiner, og ulike vindselskap har sluttet å investere/bygge turbiner i stor skala. Uten norske myndigheters subsidiering ville selskapene heller ikke investert i Norge. Dette betyr i klartekst at den norske skattebetaler tar regningen og belastningen for et rasert landskap( og de som bor i nærheten i de turbinproduserende landene). At hver turbin ser ut til å kreve mer energi i løpet av sin levetid enn hva den klarer å produserer gjør vindkraft til en underlig prioritering. Det har og begynt å komme påstander om kortere levetid per turbin enn de 20-25 årene som var utgangspunktet- og da blir lønnsomheten enda mindre om dette skulle vise seg å stemme. Områdene som berøres ødelegges for all fremtid. Det vil ikke lenger være et grunnlag for turistnæring, gårdtursime, vilmarksopplevelser og tilsvarende som per i dag er livsgrunnlaget for svært mange skattebetalende individer i områdene som rammes. Fraflytting eller manglende tilflytting må og tas med i beregningen om lønnsomhet. For kommunene vil dette gi sviktende inntekter på mange fronter. Hver for seg ikke store, til sammen og over tid kan det bli betydelig. Igjen er det andre enn vindselskapene som betaler prisen for at dette skal fremstå «lønnsomt».

Folkehelsa er og et moment som bør gjøre at turbinene ikke bør bygges. Dette omfatter både det generelle tapet av natur og rekreasjonsområder, reduksjon av verdi på ulik eiendom som utsettes for støy, lys og skygge og iskast fra turbinene, og ikke minst den påvirkningen turbinstøy har på enkelt menneske. Det påstås i konsekvensutredninger og uttalelser fra ulike hold at turbinstøy og andre plager er marginale og sammenlignes med vind og trafikkstøy. Så viser det seg at en har tilgang til undersøkelser der plagene fra turbinene er betydelig mer enn desibel, i tillegg til at modellene en har brukt for støymåling er i overkant optimistiske/tildekkende for norske forhold der harde og reflekterende flater er dominerende. Selve kvaliteten på støyen er lavfrekvent og pulserende og vil således påvirke på en annen måte enn annen støy. (https://docplayer.me/4893574-Andoy-kommune-helsetjenesten.html belyser dette). Følgene for folkehelsen er betydelige på et nivå helt nede på 37dbl, et nivå som trafikkstøy ikke vurderes som plagsomt i tilsvarende grad. Henviser og til Alves-Pereira sin forskning der det påpekes at menneskekroppen(og eventuelle andre dyr) påvirkes opp til en km fra turbinene (hjerte/kar, luftveisplager, nevrologiske plager og nyreforandringer) grunnet lavfrekvent pulserende lyd. Med dette som bakgrunn har den franske legeforening anbefalt at vindturbiner plasseres mer enn 1500 meter fra bebyggelse. Alle med tenåring i hus og pågående bassvibrasjoner i utakt med eget hjerte kan sette seg inn i hvordan dette med stor sannsynlighet vil påføre mange mennesker stressymptomer uten at lyden i seg selv er sjenerende høy. Tenåringer skrur av, turbiner fortsetter i det uendelige. Det skal ikke mange ekstra syke mennesker i arbeidsfør alder til før vi har nok en faktor som belaster det fra før tynnslitte regnskapet om lønnsomhet.

Som et lite punkt til slutt kan jeg ikke la være å lure: hvorfor er det mulig med så store endringer på de omsøkte konsesjonene (som våre politikere i sin tid i alt for stor grad godkjente)og de ferdige prosjektene. Dette gjelder antall turbiner, type og høyde på turbinene og selve området de skal båndlegge, og veiprosjektene sin utbredelse. For de fleste andre i dette landet trengs det ny søknadsprosess når en endrer et omsøkt byggeprosjekt, når det gjelder turbiner ser det ut til at det er opp til utbygger å vurdere om endringene er «vesentlige». Skulle likt å sett en endret byggesøknad som ble godkjent med dette som argument, selv om eksempelvis høyden på prosjektet var endret over 25%. Sa noen demokratisk og likhet for loven? Og hvor ble det av lovene som skal beskytte naturen, truede arter, fornminner, spesielle landskap, eiendom, helse osv?

Ut fra dette finne jeg ikke at vindturbiner er riktige måten å avhjelpe energiutfordringen hverken i Norge eller i verden. Til det er de hverken energilønnsomme nok(mye inn, for lite ut), miljøvennlige eller til gode for folk. Slik jeg ser det er de kun egnet til å skape flere utfordringer enn de løser. Det er ikke påvist at turbinene skaper mer energi enn de forbruker, og med den enorme belastningen turbinene er på nærmiljø, helse og fugle og dyreliv, er omkostningene for store til at dette er veien å gå. Da sitter vi igjen med at økonomisk gevinst går til utbygger. Miljø, natur, befolkning og fremtidige generasjoner betaler den egentlige prisen for turbinene. Lokalområdene/kommunen sitter igjen med ødelagte landskap som ingen vil besøke eller flytte til og økte helseutgifter. Jeg ber dere derfor skrinlegge «nasjonal ramme for vindindustri på land»

Mvh

Kjersti M Holta