Høringssvar fra Arve Breidal

Jeg skriver dette som som privat­person fordi vi nå står overfor større menneske­skapte natur­øde­leggelser i vårt land enn noen gang i norsk historie. Myrer, lyng­heier og fjell skal bli til industri­områder en rekke steder i landet. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og utbyggere skal dette ikke være noe vesentlig problem for artene som lever i naturen. Det er like utrolig som det høres ut, og i denne artikkelen henviser jeg leseren til offentlig til­gjengelig informasjon som sier det motsatte. Informasjonen kommer fra solide kilder. Jeg oppgir også linker til slike dokumenter, sånn at du selv kan kontrollere alt som står i denne artikkelen.

Det er mange eksisterende vind­kraft­verk, og vind­kraft­verk som nå har fått konsesjon, som har vesentlige mangler i konsekvens­ut­redninger (KU) og i Miljø, Transport og Areal­planer (MTA). Her vil jeg kun fremheve noen få, og jeg starter med Haram vind­kraft­verk som nå skal bygges ut til tross for stor motstand fra det lokale folke­styre, menneskene som bor på Harams­øya og nærliggende områder. I skrivende stund ser det ut til at de får starte utbyggingen før klage­saken er behandlet (utrolig nok). Norsk Orni­to­logisk Forening (NOF) er en av institu­sjonene som har klaget på svært mangel­full utredning. De skriver:

«Konsesjons­vedtak har vore fatta på mangel­full kunnskap, fakta­feil og mangel­fullt utgreiings­program, gjeld også tilleggs­rapporten for fugl i 2019».

Videre sies det at:

«Fleire ansvars­artar inter­nasjonalt og ei rekkje raudlista fugle­artar vert berørte av planlagd utbygging slik at ein må rekne med betydelege, negative effektar. NVE sin konklusjon er det motsette utan at det er underbygt med kunnskap».

Selve MTA-planen inneholder grove feil, som påpekt av NOF. I NVEs godkjenning av MTA-plan legges det frem en rekke etter­under­søkelser. Disse burde selvsagt vært gjort før man starter bygging, og ikke etter at skaden er skjedd. NVE er heller ikke presis på metode for etter­under­søkelser, og her kan man slippe billig unna. Ved vind­kraft­verket ute på Stadlandet (Okla vind­kraft­verk) har NVE valgt å tro på en rapport som ignorerer at kraft­verket bygges i en rødlistet natur­type (myr) og som igjen gjør utbygging akseptabelt. En av Norges fremste eksperter (og dessuten NTNU), sier at området består av en truet natur­type og at arealet er verne­verdig (vern ble anbefalt for mange år siden). Her vil NVE heller ikke lytte til Miljø­direk­toratet, Fylkes­mannen eller Fylkes­kommunens inn­sigelser. Det er spesielt å lese konklu­sjoner hvor NVE sier at et fag­direktorat tar feil.

Slik arroganse gjør at man må betvile NVEs evne til å lytte til de som har ekspertisen innen sitt felt, og det gir selvsagt grunnlag for å betvile at NVE har tatt de hensyn som man (i teorien) skal ta til norsk natur. Ved Øyfjellet vind­kraft­verk er grunn­laget for konsesjon foreldet, og flere natur­typer som berøres er nå rød­listet. Fylkes­mannen i Vestland (tidl. Sogn og Fjordane) påpeker vesentlige mangler i for­bindelse med ut­redninger ved Lute­landet vind­kraft­verk. Her er det også påstander fra NVE som det ikke finnes grunn­lag for ifølge Fylkes­mannen. Det er sjelden å lese så klar tale fra Fylkes­mannen, som skriver at

«NVE manglar biologisk spesial­kompetanse på saks­behandlar­nivå, og har ikkje hatt føre­setnader for å vurdere kva som er rett.»

I forbindelse med planer for Sørmarks­fjellet vind­kraft­verk finner man også vesentlige mangler som nok har bidratt til at konsesjon er gitt på alt for svakt grunnlag. Under­søkelser gjort av Universitet Nord, viser at den truede arten hubro forekommer i vind­kraft­området, og de sier at prosjektet kan være negativt, men her velger staten å overprøve konklusjonene til viten­skaps­miljøet, selv om de overhode ikke har kompetanse til dette.

Slike eksempler på hår­reisende arroganse er det mange av hos de som er ansvarlige for kraft­ut­bygging i Norge. Hadde NVE sørget for å ha en uavhengig fag­felle­vurdering av konklusjonene (slik som man har i viten­skapen), der verken NVE eller konsulent­firmaer hadde inn­flytelse på prosessen, så hadde nok mange av disse kraft­verkene aldri blitt bygget. Mye av det som presenteres i denne artikkelen, ville vært tema hvis fag­felle­vurdering hadde blitt anvendt som kvalitets­sikring.

Miljø­direktoratet påpeker en rekke problemer med håndtering av vind­kraft­saker. De skriver blant annet i en rapport fra 2015 at

«Miljø­direktoratet mener at kunn­skaps­grunn­laget som frem­kommer i KUene [konsekvens­utredningene] ofte ikke gir et til­strekke­lig bilde av virkninger for de berørte miljø verdiene. Dette svekker beslutnings-grunnlaget i avgjørelsen av om prosjektene bør få konsesjon eller ikke».

Og det er heller ikke enkelt å være blant de flinke biologene som faktisk er kompetente til å kart­legge naturen. Flere som gjør en god innsats når inngrep i naturen planlegges, og faktisk finner de sjeldne og truede artene, føler seg frosset ut. Dette omtales blant annet i Aften­posten (nett­utgave, 8. august 2019). En rapport (fra NVE, interessant nok) viser at det er personene man sender i felt, som avgjør om arealer kan bygges ut, ikke verdiene i naturen. Når den fremste ekspertisen sendes i felt for å etter­prøve slike ut­redninger i for­bindelse med ut­byggings­saker (i dette til­fellet vann­kraft), så viser det seg at de opp­rinne­lige kart­leggerne ikke fant de truede artene. De klarte heller ikke å sette riktig verdi på arealene som ble undersøkt, slik at utbygginger feil­aktig ble ansett for å gi lite negativ effekt på naturen (NVE rapport 102 – 2015). Det fantes 12,5 ganger så mange rød­listede arter i disse arealene som ble etter­prøvd. I de opp­rinne­lige ut­redning­ene ble det bare påvist én svært viktig natur­type, mens det i realiteten fantes 14. Konklusjonen fra rapporten er:

«Generelt ble verdiene vurdert å være vesentlig høyere, omfanget mer negativt og konsekvensene mer negative i etter­under­søkelsen».

En dyregruppe som man har ignorert i for­bindelse med vind­kraft­verket på Harams­øya (og eksisterende vind­kraft­verk), er flagger­mus. Flagger­mus er nyttige for oss mennesker, på samme måte som mange fugler, fordi de spiser store mengder insekter. I USA har en sykdom og ut­bygging av vind­kraft ført til at flagger­mus­popula­sjonene har falt betydelig de siste tiårene. Man har beregnet at kostnadene for landb­ruket som følge av denne syk­dommen ligger mellom 3,7 og 53 milliarder dollar pr. år som følge av tapte avlinger og økt bruk av sprøyte­midler (publisert i det prestisje­tunge tids­skriftet Science vol. 332, 2011). I tillegg kommer selvsagt skader på oss mennesker som følge av økt bruk av sprøyte­midler.

Å ødelegge naturens eget forsvar mot skade­insekter er et dårlig valg, som til syvende og sist straffer oss mennesker. Ved vind­kraft­verket på Harams­øya har man ignorert flagger­mus til tross for at man vet at truede arter trekker forbi dette området om høsten. Dataene finnes fritt til­gjenge­lig for NVE på Arts­observasjoner.no, men det har man ikke valgt å ta med i vurderingen. Man tror at disse flagger­musene som passerer Norske­kysten både yngler og over­vintrer i EU-land, og det er altså ikke bare «våre» flagger­mus som drepes, men flagger­mus som må forvaltes inter­nasjonalt. I Europa gjør man det man kan for å ivareta disse flagger­musene (med varierende hell), men i Norge har de ikke fått beskyttelse så langt annet enn på papiret. Dette er en dramatisk svikt når man vet at Norge har ratifisert en inter­nasjonal avtale (EUROBATS) som sier at man skal ivareta flagger­mus og beskytte dem mot slike negative faktorer. Avtalen ble signert for 25 år siden, lenge før vind­kraft­verket på Harams­øya (og de fleste andre kraft­verk) var påtenkt.

Å omtale vind­kraft som «grønn energi» får ikke støtte fra organisasjoner som ønsker å ta vare på norsk natur og artene som lever der. Bakgrunnen er at det ikke finnes arealer hvor man kan bygge ut vind­kraft uten at man også påfører naturen negative konsekvenser eller fordi man øde­legger den vakre naturen som vi har i Norge. Norsk Orni­to­logisk Forening sier klart at de ikke vil ha mer vind­kraft, og Den Norske Turist­forening er også svært kritisk. Natur­vern­forbundet gjør det de kan for å stoppe slike uønskede vind­kraft­verk.

Noen vil kanskje akseptere at naturen får lide hvis man stopper utslipp av CO2. Dess­verre er det slik at både Tysk­land og andre land i Europa fortsetter å bygge kull­kraft­verk. Tyske økonomer sier at vind­kraft­verk er kostbare for befolkningen, at effekten på klimaet er minimal, og at man med Merkels plan om å endre energi­form fra fossil til fornybar energi (Energie­wende) derfor ikke løser problemet. Karbon­tung industri flyttes til land hvor man ikke har strenge regler, slik som vi har i Europa. Den prominente og aner­kjente tyske økonomen Heiner Flass­beck, tidligere stats­sekretær i Tysk­lands finans­departe­ment (Bundes­ministerium der Finanzen), har også et innlegg som er verdt å nevne. Han ber om at man er realist­iske og sier (oversatt fra hans blogg på makroskop.eu): «man kan håpe på og ønske seg mye, men uansett hvor viktig håp og drømmer er, så er de ikke løsningen» – det siste en hen­vis­ning til sol- og vind­kraft som erstatning for dagens energi­former.

Når slik ufor­nuftig bruk av skatte­betalernes penger får lov til å over­styre lokale myndig­heter og lokal­befolk­ningen på Harams­øya og andre steder i Norge, så er dette trist. Når man i tillegg gjør dette for å forsyne land med strøm som ifølge økonomene vil måtte fortsette å stole på ikke-fornybar energi, så er det intet mindre enn en tragedie. Politikerne bedriver «symbolikk-politikk», som Flass­beck kaller det. Det betyr at politikerne gir løfter om en fremtid med alternative energi­kilder som de umulig kan holde.

Skatte­betalerne som bor på Harams­øya (og ved andre frem­tidige kraft­verk) må være med på å betale kostnaden av vind­kraft – selv om de iherdig har kjempet mot. Nesten alle kommuner som har poten­siale for utbygging i NVEs nasjonale ramme for vind­kraft på land, er imot (se Klasse­kampens nettutgave 11. juli 2019). Folk vil ikke ha vind­møller i sin bakgård, og staten må ta konsekvensen av dette. Staten har ingen legitimitet hvis den ignorerer den lokale folke­viljen, og det vil straffe seg for politikere som påfører borgerne slike negative konsekvenser.

Man får derfor jobbe politisk for at NVE mister muligheten til å over­styre de folke­valgte der vind­kraft plan­legges. Det partiet som garan­terer at de aldri går i regjerings­sam­arbeid uten samtidig å redusere NVEs makt slik at de ikke lenger kan overstyre den lokale viljen, vil utvilsomt tjene mange stemmer. Noen tenker kanskje at dette ikke angår dem, ettersom ingen vind­møller er plassert i deres bakgård i denne omgang. Men forskerne sier at det er plass til 11 millioner vind­møller i Europa, og planene er presentert i det viten­skape­lige tids­skriftet Science direct (vol. 132, 2019). Studien er gjort for å hjelpe de europeiske statene med å utvikle vind­kraft, og som du sikkert gjettet, er det er store arealer i Norge som utpekes som svært godt egnede i den studien.

Kartet fra NVE («Nasjonal ramme for vind­kraft på land») som viser gode områder for utbygging i denne omgang er dramatisk nok:

Men det opp­rinne­lige kartet som viser gode områder, er langt mer om­fattende og dekker det meste av landet. Jeg har sett det opp­rinne­lige kartet for egnede arealer for vind­kraft, og det er skremmende.

Det er derfor viktig å få stoppet NVE og vind­kraft­industrien før de påfører skatte­betalerne tunge økonomiske konsekvenser og naturen uopp­rette­lige skader. Det er ingen grunn til å «redde klimaet» hvis resultatet er at det vakre Norge blir forandret til et industri­område fullt av vind­møller, anleggs­veier og kraft­linjer. Problemet beskrives også på en god måte av tidligere informasjons­direktør i NVE. Han sier at

«her har politikerne laget et politisk og økonomisk regime som gjør det mulig for sterke kapital­krefter å gjøre ubotelig skade på nasjonale natur­verdier uten å betale en øre til samfunnet for øde­legg­elsene».

I tillegg ramser han opp flere alterna­tiver som kan gjennom­føres uten slike øde­legg­elser og enorme kostnader for skatte­betalerne, men noe slikt har staten ikke vurdert. De har valgt det alterna­tivet som koster skatte­betalerne og naturen mest mulig – helt ufatte­lig, men dess­verre en realitet for øye­blikket. Det sitter nok flere mennesker hos NVE som deler hans opp­fatning, men det er nok vanskelig for dem å stå frem og beholde jobben etterpå.

Om to år er det stor­tings­valg. Når det nærmer seg valg, vil jeg komme med en opp­datering og gi råd om hvilke parti(er) du bør stemme på hvis du vil stoppe misbruk av skatte­betalernes penger til prosjekter som er in­effektive med tanke på å løse energi­spørs­målet og som raserer norsk natur. Politikere som jobber mot det lokale folke­styret, må vi få fjernet fra Stor­tinget, og vi må lære NVE at det til syvende og sist er folket som sitter med avgjørelsene.

Ser man på engasje­mentet mot vind­kraft­ut­bygging rundt om i det ganske land, så er en slik endring i NVEs makt godt innen­for rekke­vidde. Kommune­valget nå i høst har vist at partier som ikke tar hensyn til folket på lokalt plan, heller ikke har livets rett. Vi må minne politikerne på dette. Dette inkluderer også de på borgerlig side som fremhever viktig­heten av lokalt folke­styre, og som derfor i teorien burde akseptert et klart nei fra lokal­befolkning og kommune­styrer. Jeg som biolog skal gjøre mitt for at frem­tidige genera­sjoner skal få oppleve vakker og urørt norsk natur der de bor. Dette er en viktig del av folke­sjela til oss nordmenn, som vi ikke kan leve uten!

All informasjon som presenteres i denne artikkelen, er offentlig til­gjengelig, og formålet er å sammen­stille data slik at det blir lettere å få en oversikt. Det er viktig at lesere selv kan kontrollere denne informa­sjonen, slik at de ikke tror at dette er mine påstander. Følgende linker, i mer eller mindre krono­logisk rekke­følge, gjør at du kan sjekke opp all informasjon i denne artikkelen:

Norsk Ornitologisk Forenings innsigelser mot Haram vindkraftverk:
http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/

Haram vindkraftverk: Mangelfulle undersøkelser (og henvisning til foreldede beskjedne undersøkelser), grove feil i MTA-plan og ingen respekt for lokalt folkestyre
https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=25&type=A-1,A-6

Sørmarks­fjellet vindkraftverk: NVE ignorerer Miljø­direktoratet og andre institusjoner
https://www.harvestmagazine.no/pan/sormarkfjellet

Stad (Okla vindkraftverk): NVE ignorerer Miljø­direktoratet, Fylkes­mannen og Fylkes­kommune http://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/200704489/811435

Stad (Okla vindkraftverk): NVE velger å ignorere informasjon som viser at arealene er truet, verneverdig og NVE stoler ikke på en av Norges fremste biologer og de ignorerer NTNUs konklusjone

Brev fra Fylkesmannen i Vestland som viser alvorlige mangler i utredning av Lutelandet vind­kraftverk (og andre kraftverk), og som sier direkte at saks­behandlere i NVE er inkompetente i natur­spørsmål
http://www.birdlife.no/innhold/bilder/2019/08/27/6273/klage_pa_godkjenning_av.pdf

Miljø­direktoratet kritiserer håndteringen av vindkraftsaker
http://tema.miljodirektoratet.no/Documents/Nyhetsdokumenter/vindkraft-miljohensyn-konsesjonsordningen201015.pdf

Teknisk ukeblad om håndteringen av vindkraftsaker (med kommentarer fra Miljø­direktoratet)
https://www.tu.no/artikler/mange-vindkraftmeldinger-er-sa-darlige-at-de-bor-sendes-i-retur/275954

Aftenposten (8. august 2019) om flinke biologer som føler seg frosset ut fordi de finner sjeldne arter og naturtyper, hvilket er negativt for utbygger
http://www.aftenposteninnsikt.no/klimamilj/stor-rret-mot-statkraft

NVEs rapport som viser alvorlige mangler i kompetanse hos biologer som gjør feltarbeid (gjelder vannkraft i dette tilfellet) og som dessverre avgjør konsesjons­spørsmål
http://publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_102.pdf

Publikasjon som viser enorme kostnader for landbruket når flagger­mus­popula­sjoner blir redusert (i det prestisje­tunge tids­skriftet Science – tilgjengelig i fulltekst via Research­Gate)
https://www.researchgate.net/publication/50939997_Economic_Importance_of_Bats_in_Agriculture

Internasjonal avtale som Norge har signert for å beskytte flaggermus (som er viktige bekjempere av skade­insekter), men som NVE så langt har valgt å ignorere til nå og som skulle vært et tema for de fleste vindkraftverk
https://www.eurobats.org/

Mvh

Arve Breidal