Forsiden

Høringssvar fra NTNU Vitenskapsmuseet, institutt for naturhistorie

Dato: 30.09.2019

NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land

Vi viser til høring angående «NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land» (heretter kalt rammeplanen) annonsert 1.4. 2019 på Regjeringen.no (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--nves-forslag-til-en-nasjonal-ramme-for-vindkraft-pa-land/id2639213/). Høringsbrev fra Olje- og energidepartementet (ref. 19/511), samt høringsnotat med NVEs forslag til rammeplan (rapport og temakart) er lagt ut samme sted. I høringsbrevet vises det også til 21 temarapporter.

Bakgrunn

NTNU Vitenskapsmuseet har i flere tiår arbeidet med anvendte myrprosjekter for naturforvaltningen i Norge, og vi har særlig arbeidet med myrenes variasjon (regional og lokal) og vern. Eksempler på nyere nasjonale utredninger og prosjekter der vi har hatt ansvar for våtmark (inkludert myr) er Norsk rødliste for naturtyper 2018 (https://www.artsdatabanken.no/Pages/259099/Vaatmark, se også Lyngstad et al. 2018) og Ekspertrådet for økologisk tilstand (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/fagsystem-for-fastsetting-av-god-okologisk-tilstand/id2558481/, se også Nybø et al. (2017)). I senere år har vi i stadig større grad arbeidet med myr i klimasammenheng, inkludert restaurering (eks. Lyngstad et al. 2017). I vårt høringssvar går vi særlig inn på problemstillinger knyttet til hovedøkosystemet myr.

Overordnet vurdering

NTNU Vitenskapsmuseet mener det er positivt at det utarbeides en samlet plan for vindkraft på land. Dette har lenge vært en mangel, og har gjort det vanskelig å foreta helhetlige vurderinger av foreslåtte vindkraftutbygginger. En rammeplan som peker direkte på de mest egnede områdene fordrer imidlertid særdeles god oversikt over alle konsekvenser utbygging medfører, både fordeler og ulemper.

  • Vår hovedinnvending mot rammeplanen er at konsekvenser av vindkraftutbygging i myr berøres i svært liten grad, særlig gjelder dette klimautslipp fra myr som en følge av utbygging
  • Det er kjent kunnskap at myr som dreneres brytes ned, og at det medfører store utslipp av CO2. Det er også kjent kunnskap at vindkraftutbygginger i myrlandskap gir klimagassutslipp, og at slike utslipp i vesentlig grad kan redusere den potensielt positive klimaeffekten av vindkraftutbygginger
  • Det finnes metoder for å redusere den negative klimaeffekten av vindkraftutbygging i myr. Dette fordrer imidlertid en forståelse for at dette er en reell problemstilling som bør utredes og tas hensyn til på et generelt nivå. Dette er ikke gjort i rammeplanen, og den er derfor mangelfull i den formen den har nå
  • Vi mener at hvis det på generelt nivå hadde blitt tatt hensyn til klimaeffekter av utbygging i myr, ville det blitt pekt ut andre områder (eller blitt gjort andre avgrensinger) gjennom rammeplanen. Dette er forhold på et overordnet nivå, og temaet bør inkluderes i en bearbeidet rammeplan, slik at det øker muligheten for en positiv klimaeffekt av eventuelle nye utbygginger
  • Vi foreslår å bruke dekning av myr som et eget kriterium for myk eksklusjon. Kriteriet kan f.eks. formuleres som «arealer med > 20 % dekning av myr i N50»

Definisjon av myr og torvmark

Den økologiske definisjonen på myr er «et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv». Denne definisjonen er hentet fra Moen et al. (2011), og samsvarer med definisjonen som brukes i det omfattende bokverket «Mires and peatlands in Europe» (Joosten et al. 2017).

I internasjonal, skandinavisk og norsk myrvitenskap skilles det mellom myr og torvmark (se f.eks. Moen et al. 2011, Rydin & Jeglum 2013, Joosten et al. 2017). I definisjonen av myr stilles det ikke krav om torvdybde. Torvdybde inngår imidlertid i definisjonen av torvmark, som er et landområde med minst 30 cm torv, men uten krav til vegetasjonen. En åker vil f.eks. være torvmark hvis det er mer enn 30 cm torv i jorda, men den er ikke myr fordi den mangler myrvegetasjon. I internasjonal litteratur er «peatland» det mest brukte begrepet, og i streng betydning tilsvarer det «torvmark». I praksis brukes imidlertid «peatland» ofte i vid betydning, inkludert områder med < 30 cm torv.

Myrareal og fordeling av myrareal i Norge

NIBIO har nylig publisert ny og oppdatert arealstatistikk for Norge, og der oppgis samla areal myr i Norge til 28 777 km2 (Bryn et al. 2018). Myr er da definert ut fra forekomst av myrvegetasjon og med torv (ikke krav til torvdybde). I tillegg kommer sumpskog og trebevokst myr med 9496 km2, og det totale myrarealet (inkludert sumpskog) er 38 273 km2. Denne arealstatistikken er basert på omfattende kartlegging og nyere metoder for arealberegning (Strand 2013), og gir langt høyere dekning for myr enn det som har vært estimert i N50 (18 709 km2). Størst dekning av myr er det i Trøndelag (henholdsvis 17 % og 18 % i gamle Nord- og Sør-Trøndelag), minst dekning er det i fylkene rundt Oslofjorden (1 %) og i Hordaland (3 %) (Rekdal et al. 2016).

Moen (1998: 77) viser dekning av myr for høydebelter og vegetasjonssoner i et eksempel fra Østlandet. I boreonemoral og sørboreal sone er dekningen lav, fra ca. 2 % til 10 % (tilsvarer høydelag 0-400 moh.). I mellomboreal sone øker dekningen via 15 % opp mot 20 % (400-700 moh.), og i nordboreal sone er den oppe i noe over 20 % (700-1000 moh.). I lavalpin sone (1000-1300 moh.) avtar dekningen av myr raskt, og er nede på 2-3 % i høydelaget 1200-1300 moh. I mellomalpin og høyalpin sone forekommer ikke myr. Høydegrensene for sonene vil endres når vi går mot vest og nord, men andelen myr vil i store trekk være sammenlignbar for sonene. Et unntak vil være boreonemoral og sørboreal sone langs kysten, der det nok er høyere andel myr enn på Østlandet. Vi kan likevel slå fast at det generelt er størst dekning av myr i mellomboreal og nordboreal sone.

Myr som økosystem

På et overordnet nivå er det klima, topografi og mineraljordas beskaffenhet som avgjør hvor det dannes myr (Moen 1998, Bonn et al. 2016). Disse faktorene kontrollerer i stor grad hydrologien (vannhusholdningen) i et område gjennom å påvirke mønstre i nedbør, temperatur og avrenning av vann, og i myr er hydrologi og høy vannstand helt dominerende viktig (Joosten & Clarke 2002, Flatberg 2013, Rydin & Jeglum 2013). Høy vannstand hindrer fullstendig nedbryting, og gir akkumulering av organisk materiale gjennom lite tilgjengelig oksygen, samt lavere temperatur enn i omgivelsene på grunn av vannets høye varmekapasitet (Rydin & Jeglum 2013, Joosten 2016). Slik kan torv dannes. Så lenge hydrologien er intakt vil de økologiske prosessene i myra fungere normalt. Alle former for drenering (som er en forstyrrelse av hydrologien) vil imidlertid påvirke disse prosessene. I samband med vindkraftutbygging er veganleggene det som berører myr mest, men også oppstillingsplasser for turbiner, transformatoranlegg og kraftlinjer gir inngrep.

Myr i klimasammenheng

Torva i myr og torvmark er det største lageret av karbon i biosfæren på land (ca. 450 Gt karbon), og til sammenligning kan det nevnes at atmosfæren inneholder ca. 750 Gt karbon (per 1990). På verdensbasis tilsvarer dette i gjennomsnitt 112,5 tonn karbon per daa torvmark. Dette er den høyeste karbontettheten blant alle økosystemer på land, og er f.eks. dobbelt så høyt som i det mest «karbontette» skogsystemet. I den boreale sonen, der Norge hører til, er det i gjennomsnitt sju ganger mer karbon lagra per daa på torvmark kontra gjennomsnittet for økosystemer på fastmark (Joosten et al. 2016).

Myrene i Norge har vokst fram etter istida, og den eldste torva (nederst i myra) kan være opptil 9000-10000 år gammel. Lagring av karbon i myr bidro til å senke CO2-konsentrasjonen i atmosfæren i perioden 5000-9000 f.Kr. (Yu et al. 2011). I myra lagres karbonet med en mye lengre tidshorisont enn i f.eks. skog; minimum noen tusen år i myr mot (sannsynligvis) noen hundre år i skog. Torv regnes som et subfossilt materiale, og ved fri utvikling i et geologisk tidsperspektiv vil den kunne omdannes til kull (gitt nok trykk, varme og tid). I klimasammenheng bør torv betraktes som et fossilt materiale fordi karbonet i praksis ikke er en del av karbonkretsløpet i luft, vatn og biosfære så lenge myra har intakt hydrologi.

Den samla klimaeffekten (strålingspådrivet) fra intakt myr regnes som svakt negativ eller nøytral, det vil si svakt kjølende eller uten virkning på temperaturen i atmosfæren. Myr og torvmark med inngrep i hydrologien har et positivt strålingspådriv, det vil si at temperaturen i atmosfæren totalt sett øker på grunn av slike inngrep.

På global skala er det estimert et utslipp fra drenert torvmark (inkludert myr) på 1,15 Gt CO2-ekvivalenter per år, tilsvarende om lag 3 % av menneskeskapte klimagassutslipp (Bonn et al. 2016). For Norge er tilsvarende tall om lag 5,5 Mt CO2-ekvivalenter per år, tilsvarende om lag 10 % av utslippene Norge rapporterer internasjonalt (Joosten et al. 2015).

Vindkraft og klimagassutslipp fra torvmark

I Storbritannia har det blitt gjort et viktig arbeid for å beskrive hvor store klimagassutslipp vindkraftutbygging i myr kan gi. Det er bl.a. utviklet en karbonkalkulator som utbyggere bruker for å beregne effekten av det enkelte utbyggingsforslag. Informasjon om dette er fritt tilgjengelig på nettsidene til skotske myndigheter (https://www.gov.scot/publications/carbon-calculator-for-wind-farms-on-scottish-peatlands-factsheet/). Via disse sidene er det tilgang på ytterligere informasjon, inkludert en rapport med livsløpsanalyser for vindkraftverk der bidraget fra drenert torvmark er inkludert. Skottland er klimatisk sammenlignbart med særlig Vestlandet, og de aktuelle myrtypene forekommer på begge sider av Nordsjøen.

Temarapporten om klimaavtrykk og livssyklusanalyser (Krogvold 2019) nevner ikke de helt sentrale arbeidene fra Storbritannia, og det er en klar mangel i utredningen. Krogvold (2019) skriver: «En kilde til klimagassutslipp som ikke nevnes i livssyklusanalysene, er utslipp relatert til arealbruksendringer og bearbeiding av jordsmonn» og videre «NVE er ikke kjent med at det er gjort undersøkelser av klimagassutslipp fra bearbeiding av jordsmonn i forbindelse med anleggsarbeid ved bygging av vindkraft». Dette er imidlertid forhold som diskuteres utførlig i utredningene fra Skottland. Av særlig interesse er karbonkalkulatoren som er utformet spesifikt med tanke på vindkraftutbygging i myrlandskap. Vi kan også nevne volum 4 i tidsskriftet «Mires and Peat» som er en spesialutgave fra 2010 viet temaet vindkraft og myr/torvmark (http://mires-and-peat.net/pages/volumes.php#Vol4), der noen artikler tar for seg forholdet mellom vindkraftutbygginger og klimagassutslipp fra torvmark.

Det er noen unøyaktigheter i omtale av myr og torvmark i Krogvold (2019) (sitater i kursiv):

  • Organisk jord lagrer store mengder karbon, og dersom dette bearbeides kan det oppstå utslipp av klimagasser. Bearbeiding av myr kan medføre frigjøring av metan og lystgass som har ligget lagret i det organiske materialet. Drenering av myr kan føre til at den biologiske nedbrytningsprosessen øker, og det vil dermed slippes ut mer CO2
  • Kommentar: Bearbeiding av torv/organisk jord vil helt sikkert gi økt nedbryting av torv og utslipp av klimagasser, særlig CO2. Metan er imidlertid i første rekke en viktig faktor i intakt myr, der metanutslipp er årsaken til at vi regner intakt myr som klimanøytral tross stort opptak av CO2. Drenering av myr vil redusere metanutslippene vesentlig, men det kan være betydelige utslipp fra grøfter. Dette siste er relativt dårlig kjent og dokumentert. Lystgassutslipp (N2O) kan være viktig fra drenert myr, og mest fra næringsrik torv siden det kreves tilgang på nitrogen. Aller viktigst er lystgass som faktor der myr dyrkes opp og gjødsles.
  • I realiteten vil jordmasser i forbindelse med anleggsarbeid som regel bli værende på anleggsområdet og gjenbrukes til bygging av vei og annen infrastruktur. Dermed vil mesteparten av karbonet bli bevart og utslippene vil være betydelig lavere enn utslippskoeffisientene tilsier
  • Kommentar: For torv er dette misvisende. Når torva graves opp vil den tørke ut og brytes ned, og all torv som flyttes på denne måten må regnes som tapt. Et mulig unntak er hvis torva raskt legges tilbake etter oppgraving, og hydrologien i torvmassene rundt ikke endres.
  • Selv om et vindkraftverk kan ha et relativt stort planområde utgjør de fysiske inngrepene i størrelsesorden 2-4 prosent av vindkraftverkets totale planområde. Dette betyr at det fysiske arealinngrepet og dermed utslipp relatert til bearbeiding av jordmasser ved utbygging av vindkraft, er relativt begrenset i forhold til planområdets størrelse
  • Kommentar: Dette er isolert sett riktig, men tar ikke hensyn til at dreneringseffekter kan påvirke store arealer rundt grøfter, veger etc. En oppsummering i Landry & Rochefort (2012) viser at effekter av grøfter er påvist fra 5 m til 200 m ut fra grøftene. I et studium fra Estland måler Paal et al. (2016) senking av vassnivå opptil 320 m fra grøfter, og de påviser økt vekst hos trær pga. drenering opptil hele 400 m fra grøfter. Forhold som påvirker dreneringseffekten er bl.a. grøftedybde, hvor omsatt torva er, og hvor stor helningen er.

Krogvold (2019) bruker utslippskoeffisienter utarbeidet av Asplan Viak. Det framstår som uklart hvordan tallet for myr kommer fram, men så vidt vi forstår er det oppgitt som totalt, teoretisk utslipp (implisitt over tid) per m2. Vi mener det er grunn til å anvende offisielle utslippsfaktorer fra IPCC i stedet, da det er disse som brukes ved nasjonal rapportering av klimagassutslipp til FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. Disse beskriver årlige utslipp per arealenhet fra relevante arealbrukskategorier.

Tre forhold som gjør myr særlig utsatt for å bli pekt ut som egnet for utbygging

Det er to utvalgskriterier og et generelt trekk i rammeplanen som gjør områder med mye myr særlig utsatt for å bli utpekt som egnet for utbygging.

  1. Det pekes på områder som «ligger mellom kyststripen og høyfjellet» som mest aktuelle for ny vindkraft (NVE 2019: 126). Dette er i praksis områder i mellomboreal og nordboreal vegetasjonssone, som er de delene av landet der vi generelt har høyest dekning av myr (jf. Moen (1998))
  2. Det legges til grunn høyere kostnader i områder med tett barskogdekke (NVE 2019: 97). Dette tilsier at områder uten barskog kommer ut som bedre egnet. Under skoggrensa vil områder uten skogdekke svært ofte være myr, særlig «mellom kyststripen og høyfjellet»
  3. Det legges vekt på at det er høyere utbyggingskostnader i områder med kompleks topografi (NVE 2019: 97). Det betyr at relativt plane, slake områder vurderes som bedre egnet, og dette er ofte arealer med mye myr

I sum øker disse tre forholdene sannsynligheten for at områder med høy dekning av myr på en systematisk måte velges ut som godt egnet. Det gjenspeiles også i at flere av de 13 utpekte områdene omfatter store landskap med dominans av myr, bl.a. de tre områdene i Trøndelag. Vi mener det er grunn til å tro at utvalget av områder betegnet som mest egnet for vindkraft ville vært annerledes hvis klimaeffekter av utbygging i myr hadde vært behandlet, eventuelt at avgrensingen av områdene vil bli annerledes hvis dette tillegges vekt.

Eksisterende kunnskap bør tas i bruk

Et vesentlig budskap er at det finnes strategier for å redusere den negative klimaeffekten av vindkraftutbygging i myr, dette viser eksemplene fra Skottland. Aktuelle strategier er å benytte såkalte «floating roads», utarbeide restaureringsplaner allerede før utbygging starter, samt å unngå utbygging i myr. Det er særlig viktig å unngå inngrep i intakte myrlandskap, bl.a. fordi det er et markert skille i strålingspådriv (fra negativt/nøytralt til positivt) mellom intakt myr og myr med inngrep, inkludert restaurert myr. Smith et al. (2013) argumenterer for at vindkraftanlegg ikke bør anlegges i intakte myrlandskap i det hele tatt. Dette fordi utslippene fra myrene vil kunne bli større enn det som spares ved å erstatte fossil energi med vindenergi. Dette er kunnskap som bør anvendes ved eventuelle utbygginger, men dette fordrer en forståelse for at dette er en reell problemstilling som bør utredes og tas hensyn til både på et generelt (rammeplanen) og spesielt nivå (enkeltutbygginger).

Dekning av myr som kriterium for myk eksklusjon

Vi foreslår å bruke dekning av myr som et eget kriterium for myk eksklusjon, jf. metodikk beskrevet i rammeplanen (NVE 2019: 95-96). Kriteriet kan f.eks. formuleres som «arealer med > 20 % dekning av myr i N50». N50 er heldekkende, men underestimerer myrdekning (se over), særlig i høyereliggende områder. I en generell analyse mener vi imidlertid at N50 kan anvendes, tross sine svakheter. Ved å sette forkastingskriteriet på en lav dekningsprosent kan manglende dekning til en viss grad kompenseres. Valg av dekningsprosent bør utredes først. For eventuelle nye, konkrete utbyggingsforslag kan underestimering av dekning av myr i N50 avdekkes gjennom konsekvensutredninger. Vi foreslår å anvende et av de standardiserte rutenettene SSB500M eller SSBIKM (Strand & Holst Bloch 2009) som grunnlag ved en analyse.

Referanser

Bonn, A., Allott, T., Evans, M., Joosten, H. & Stoneman, R. (red.) 2016. Peatland Restoration and Ecosystem Services. Science, Policy and Practice. – Cambridge University Press, Cambridge. 493 s.

Bryn, A., Strand, G.-H., Angeloff, M. & Rekdal, Y. 2018. Land cover in Norway based on an area frame survey of vegetation types. Norsk geogr. Tidsskr. 72: 131–145.

Flatberg, K.I. 2013. Norges torvmoser. – Akademika forlag, Trondheim. 307 s.

Joosten, H. 2016. Peatlands across the globe. – S. 19-43 i Bonn, A., Allott, T., Evans, M., Joosten, H. & Stoneman, R. (red.) Peatland Restoration and Ecosystem Services. Science, Policy and Practice. – Cambridge University Press, Cambridge.

Joosten, H., Barthelmes, A., Couwenberg, J., Hassel, K., Moen, A., Tegetmeyer, C. & Lyngstad, A. 2015. Metoder for å beregne endring i klimagassutslipp ved restaurering av myr. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-10: 1-83.

Joosten, H. & Clarke, D. 2002. Wise use of mires and peatlands - Background and principles including a framework for decision-making. – International Mire Conservation Group / International Peat Society, Jyväskylä. 304 s.

Joosten, H., Sirin, A., Couwenberg, J., Laine, J. & Smith, P. 2016. The role of peatlands in climate regulation. – S. 63-76 i Bonn, A., Allott, T., Evans, M., Joosten, H. & Stoneman, R. (red.) Peatland Restoration and Ecosystem Services. Science, Policy and Practice. – Cambridge University Press, Cambridge.

Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. – Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart. 780 s.

Krogvold, J. 2019. Nasjonal ramme for vindkraft. Temarapport om klimaavtrykk og livssyklusanalyser. – NVE Rapport 2019-17: 1-9.

Landry, J. & Rochefort, L. 2012. The drainage of peatlands: impacts and rewetting techniques. – Département de phytologie, Université Laval. 53 s.

Lyngstad, A., Øien, D.-I. & Fandrem, M. 2017. Forundersøkelser til myrrestaurering i Hildremsvatnet, Høydalmoan og Nordelva naturreservater, Sør-Trøndelag. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2017-5: 1-38.

Lyngstad, A., Brandrud, T.E., Moen, A. & Øien, D.I. 2018. Norsk rødliste for naturtyper 2018 – Våtmark. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2018-15: 1-117.

Moen A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. – Statens kartverk, Hønefoss. 199 s.

Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). – NTNU Vitensk.mus. Rapp. Bot. Ser. 2011-3: 1-60.

NVE 2019. Forslag til nasjonal ramme for vindkraft. – Norges vassdrags- og energidirektorat rapport 2019-12: 1-230.

Nybø, S., Arneberg, P., Framstad, E., Ims, R., Lyngstad, A., Schartau, A.K., Sickel, H., Sverdrup-Thygeson, A. & Vandvik, V. 2017. Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Forslag fra et ekspertråd. – Ekspertrådet for økologisk tilstand. 247 s. https://www.regjeringen.no/no/dokument/rapportar-og-planar/id438817/

Paal, J., Jürjendal, I., Suija, A. & Kull, A. 2016. Impact of drainage on vegetation of transitional mires in Estonia. – Mires and Peat 18: 1-19.

Rekdal, Y., Angeloff, M. & Bryn, A. 2015. Myr i Noreg. – NIBIO Aktuelt 18.12. 2015. 2 s.

Rydin, H. & Jeglum, J.K. 2013. The Biology of Peatlands. Second edition. – Oxford University Press, Oxford. 382 s.

Smith, J., Nayak, D.R. & Smith, P. 2013. Wind farms on undegraded peatlands are unlikely to reduce future carbon emissions. – Energy Policy 66: 585-591.

Strand, G.-H. 2013. The Norwegian area frame survey of land cover and outfield land resources. – Norsk geogr. Tidsskr. 67-1: 24-35.

Strand, G.-H. & Holst Bloch, V.V. 2009. Statistical grids for Norway. Documentation of national grids for analysis and visualisation of spatial data in Norway. –Statistics Norway/Department of Economic Statistics. Documents. 39 s.

Yu, Z., Beilman, D.W., Frolking, S., MacDonald, G.M., Roulet, N.T., Camill, P. & Charman, D.J. 2011. Peatlands and Their Role in the Global Carbon Cycle. – Eos 92: 97-99.

Med hilsen

Anders Lyngstad Hans K. Stenøien

Forsker Instituttleder, institutt for naturhistorie