Høringsuttalelse fra Erik Plahte til

Nasjonal ramme for vindkraft

september 2019

Jeg er imot den foreslåtte utbygginga av vindkraft i Norge. Analysene, vurderingene og planene bygger på et altfor snevert, kortsiktig og urealistisk syn på den framtidige økonomiske utviklinga, verdens behov for energi, klimaproblemet som krever at fossil energiproduksjon reduseres til bortimot null i løpet av noen tiår, og de omfattende miljøproblemene som den industrielle utviklinga fører med seg. Planarbeidet må revideres og bygge på langt mer fundamentale vurderinger av forholdet mellom økonomisk vekst, miljø og klima. Regjeringa må dessuten følge sine egne retningslinjer og respektere kommunenes massive nei til vindkraftutbygginga.

Regjeringas syn på kommunenes rolle

Energimeldinga sier dette om kommunenes rolle: «Regjeringen vil fortsette å vektlegge kommunenes syn i behandlingen av konkrete vindkraftprosjekter. Kommunene er lokal planmyndighet og står nærmest til å vurdere betydningen av lokale interesser som blir berørt. Kommunene behandler byggesaker for små, konsesjonsfrie vindkraftanlegg under 1 MW. Kommunene kan også legge til rette for vindkraft gjennom arealplanleggingen. I enkelte vindkraftsaker kan det likevel være nasjonale eller regionale interesser av slik betydning at det bør gis konsesjon selv om kommunen er imot prosjektet.» (s. 194, uthevet av meg).

Nå er situasjonen at et flertall av kommunene der det er foreslått å bygge ut vindkraftanlegg, går mot utbyggingsplanene. For eksempel sier samtlige kommuner i Vest- og Aust-Agder som omfattes av planene, nei til utbygging.

Når dette sammenholdes med sitatet fra Energimeldinga, ser vi at meldinga overhodet ikke gir noe grunnlag for å vedta å bygge ut vindkrafta på grunnlag av Nasjonal ramme for vindkraft. Det vil stride mot «å vektlegge kommunenes syn». Energimeldinga åpner for å overkjøre kommunen i «enkelte vindkraftsaker», men ikke når det er en så massiv motstand fra et flertall av de berørte kommunene. Disse retningslinjene har Stortinget godtatt.

Dette synet på kommunenes rolle understrekes også i regjeringas politiske platform, der det står: «Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn i hele landet. Vi vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Statlig detaljstyring og byråkrati må reduseres og mer makt og myndighet må desentraliseres til lokalsamfunn og deres folkevalgte.» (s. 57)

Naturen er bygdenes viktigste ressurs og en viktig årsak til at folk i det hele tatt vil bo langt fra byer og tettsteder. Om naturen blir rasert i større eller mindre omfang mot bygdefolkets ønsker, vil mange miste motivasjonen for et liv på landsbygda, og tiltaket vil bidra til at bygdene avfolkes. Dette kan få alvorlige konsekvenser for oss alle, bl.a. ved at egenproduksjonen av mat vil synke ytterligere.

Fortsatt økonomisk vekst er et for snevert og skadelig mål for vindkraftutbygging

Det er helt uakseptabelt å omdanne noen av våre beste naturområder til industriparker dersom målet bare er økonomisk gevinst, slik en kan få inntrykk av fra Energimeldinga. Der står det i klartekst: «Regjeringen vil legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge. Regjeringen mener dette i størst mulig grad bør skje i et kraftmarked der kraftproduksjon bygges ut etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. På den måten kan vi utnytte de fornybare energiressursene våre på en måte som skaper mest mulig verdier for samfunnet, til lavest mulig kostnad.» (s. 8) Særlig gjelder dette når gevinsten i hovedsak vil tilfalle store utenlandske kapitalkrefter. Hvorfor skal Norge ofre sin natur for at utenlandske kapitalkrefter skal kunne høste gevinsten? Norsk natur tilhører folket i Norge, og det er vi i Norge som må bære byrden av skadevirkningene en storstilt vindkraftutbygging vil føre med seg, mens brorparten av inntektene vil havne i utenlandske lommer.

Dersom planene om å bygge ut vindkrafta blir satt ut i livet, er det også et spørsmål om hvor lenge utbygginga er tilstrekkelig. Regjeringa ønsker å opprettholde den økonomiske veksten og faktisk bruke vindkrafta til reint økonomiske forhold. Dersom dette går som planlagt, vil energibehovet etter noen tiår igjen bli større enn produksjonene. Det ligger i kortene at når en del vindkraft allerede er bygd ut, vil det bli et kraftig press for å fortsettte å bygge ut vindkraft i de områdene som i dag ikke blir prioritert, men som rent praktisk og økonomisk vil være lønnsomme.

Hensynet til å bevare naturgrunnlaget og artsmangfoldet må være overordna økonomiske mål

Det er nødvendig å fase ut fossil energiproduksjon i løpet av få tiår. Samtidig øker energibehovet fordi resten av verden ønsker å komme opp på samme materielle nivå som landene i Vesten. Dessuten fører den økonomiske veksten i industrilandene til at også disse øker sitt energibehov.

Denne utviklinga er helt uforenelig med behovet for å bevare naturen. Stadig større områder på Jorda omdannes fra «uberørt» natur til byer, infrastruktur som veier, havner, flyplasser og industriområder, ødelegges av gruvedrift og forurensninger m.m. Store områder omdannes fra skog og landsbyjordbruk til storskala industrijordbruk basert på monokulturproduksjon.

En forskergruppe ved University of Cincinatti har vist at i perioden 1992-2015 har 22 prosent av Jordas beboelige overflate blitt merkbart endra, i hovedsak fra skog til landbruk (www.uc.edu//news/articles/2018/11/n2048465.html).

FNs Naturpanel IPBES kom nylig med en alarmerende rapport (www.ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment) om hvilke trusler det biologiske mangfoldet på Jorda står overfor. En million arter står i fare for å bli utradert, mange av dem i løpet av bare noen tiår. Panelet slår fast at Denne farlige nedbrytinga av Naturen er uten sidestykke i menneskehetens historie. Artene utryddes i akselererende tempo, og de tiltakene som blir gjort globalt for å forhindre dette, er helt utilstrekkelige. Det trengs grunnleggende forandringer («transformative change») for å gjenopprette og beskytte naturen.

Naturpanelet skriver i klartekst at «et nøkkelelement i en framtidig, mer bærekraftig politikk vil være å utvikle globale finansielle og økonomiske systemer for å bygge opp en bærekraftig økonomi og som leder vekk fra det rådende paradigmet om økonomisk vekst». De skriver også at det ennå ikke er for seint å stanse utviklinga, men det krever at vi starter nå på alle nivåer fra lokalt til globalt.

På grunnlag av hundrevis av vitenskapelige rapporter har IPBES også kommet fram til hva som er er de viktigste driverne bak raseringa av det biologiske mangfoldet. I prioritert rekkefølge:

• Endra bruk av land og vann,
• direkte utnytting av organismer [dvs fangst, fiske, husdyrhold, avl],
• klimaendringer,
• forurensninger,
• innrykk av fremmede arter.

Det ligger underforstått i denne konklusjonen at tapet av biologisk mangfold ikke er resultat av «naturlige» prosesser, men skyldes «utenforliggende» årsaker som alle er følger av menneskelig økonomisk aktivitet.

Vindkraft er uhyre arealkrevende og vil bidra til den omdanninga av naturen som IPBES rangerer som den viktigste årsaken til tap biologisk mangfold.

Mens IPBES sier i klartekst at verden må gi opp det rådende paradigmet om fortsatt økonomisk vekst, legger regjeringa tvert imot opp til at vindkrafta skal bygges ut for å bidra til at den økonomiske veksten skal fortsette.

Merk at klimaendringer kommer først på tredjeplass. Det er ikke opplagt at utbygginga av vindkraft i Norge vil bidra til reduserte utslipp av klimagasser siden regjeringa legger opp til et felles energimarked med EU.

Siden verden krever stadig mer energi, kan det ikke utelukkes at energien fra vindkraft i stedet vil gå med til å dekke det økende behovet, uten at fossilproduksjonen synker. Energimeldinga har heller ikke godtgjort at energien fra en storstilt utbygging av vindkraft er nødvendig for å dekke opp etterspørselen etter elektrisk energi i Norge i framtida. Spesielt er det meningsløst å bruke fornybar (vind)energi til å elektrifisere sokkelen. Den oljen og gassen som blir spart, vil ikke bli liggende ubrukt. Oljeselskapene er innstilt på å tømme et felt når produksjonen først er satt i gang, og vil selge den gassen som ikke lenger trengs for å drive platformene. Norsk natur blir rasert for at utslippene skal flyttes fra Norge til EU, uten virkning på de globale utslippene som det jo er Regjeringas mål å redusere.

Som tallrike rapporter – f.eks. fra IPBES (sitert over) og WWF – har pekt på, kan den økonomiske veksten ikke fortsette evig, siden det forutsetter stadig økende bruk av naturressurser. Vi bruker allerede mer enn det kloden har å by på. Før eller seinere må vi si stopp, ellers vil naturen selv bremse oss med stadig økende naturødeleggelser og miljøkatastrofer.

Alt dette er godt dokumentert og velkjent. Men verken i Energimelding eller i Nasjonal ramme for vindkraft finnes det snev henvisning til slike overordnede analyser. Dette gjør at hele fundamentet for vindkraftutredningene svikter og konklusjonene blir feilaktige.

Regjeringa må nå lytte til alle kommunene og privatpersonene som nå avviser Nasjonal ramme for vindkraft og begynne å ta advarslene fra IPCC, IPBES og andre miljøorganisasjoner på alvor. Som disse har vist, er det viktig å stanse utslippene av CO2 og erstatte fossilenergi med fornybar, men å bevare naturgrunnlaget og artsmangfoldet er minst like nødvendig.