Høringssvar fra Viken Miljøpartiet De Grønne
HØRINGSSVAR FRA
VIKEN MILJØPARTIET DE GRØNNE
Stortinget må behandle NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft
Vindkraftutbyggingen har i for stor grad vært styrt av NVE og OED, uten hensyn til naturen. Verden står overfor en naturkrise der arealendring er største årsak. Likevel har vindkraftindustrien allerede medført at store, unike naturområder med tidligere inngrepsfri og lite berørt natur er bygget ned og ødelagt. Slik nedbygging gjør at leveområder for truede, sårbare og rødlistede arter blir fragmentert og redusert ved arealinngrep, direkte kollisjoner med turbinblad, iskast om vinteren, samt forstyrret av lyd- og lysforurensning. Sårbare og sjeldne naturtyper er både planlagt og allerede bygget ned.
Dette kan ikke fortsette. Stortinget må sikre at vi ikke forverrer naturkrisen vi står overfor. Derfor mener vi at forslaget til nasjonal ramme for vindkraft må behandles av Stortinget.
Viken MDG mener:
- Vindkraftkonsesjoner på land bør forbeholdes områder med eksisterende inngrep og eksisterende infrastruktur. Vindkraft skal ikke redusere områder med urørt preg eller andre natur- og friluftsverdier.
- All utbygging skal skje skånsomt og med lokal involvering. Helt uberørt natur skal aldri utbygges av landbasert vindkraft.
- Miljøpartiet De Grønne vil verne Norges siste villmarksområder for å beskytte sårbar natur og sikre at fremtidige generasjoner også kan oppleve store sammenhengende områder med vill og urørt natur i Norge.
NVE forenkler om premisset: Vindkraft som klimaløsning
Viken MDG ser det som nødvendig at vi får en nasjonal ramme for landbasert vindkraft. Vi er i utgangspunktet positive til utbygging av fornybar energi i Norge dersom det bidrar til reduserte klimagassutslipp i EØS-området totalt sett. Energisparing og effektivisering av eksisterende vannkraftverk er selvsagt det første som bør gjøres.
Imidlertid har NVE gjennom rapporten som ble publisert sammen med forslaget til Nasjonal ramme for vindkraft «Norsk vindkraft og klimagassutslipp» (rapport 18/2019) – gjort en unødig forenklet og svært overdrevet vurdering av klimaeffekten: Rapporten påpeker at 10 TWh ekstra norsk vindkraft kan erstatte ca. 5 millioner tonn CO2 fra europeiske kraftverk. Den prøver ikke å vurdere "vannsengeffekten" innenfor kvotemarkedet - altså økningen i utslipp fra andre sektorer i kvotehandelssystemet når kraftsektorens utslipp går ned. Dette vurderer artikkelen "National Climate Policies and the European Emissions Trading System" av Frederik Silbye og Peter Birch Sørensen i Nordisk ministerråds "Nordic Economic Policy Review 2019". De konkluderer med at netto effekt av "ekstra" nasjonale klimatiltak i kvotepliktig sektor innført i 2030 (en rimelig horisont for mange vindkraftprosjekter i kjølvannet av nasjonal ramme) er ca. 66 % av det nasjonale kuttet. Med andre ord kan 10 TWh ekstra norsk vindkraft antakelig ha en netto klimaeffekt innenfor kvotepliktige sektorer på ca. 3,3 millioner tonn. Fra dette må det trekkes utslipp knyttet til gruvedrift, transport og kraften industrien bruker for å lage materialer og veier, samt anleggsvirksomhet i tillegg til karbonutslipp fra arealendringer. I så måte er myr i særklasse den viktigste naturtypen. Statens vegvesens metodologi knyttet til veibygging er relevant å bruke. Vindkraft kan også føre til rimeligere strøm og dermed økt forbruk, som igjen er negativt for klima.
Selv om NVE-rapport 18/2019 ikke formelt er del av den nasjonale rammen, fremhever vi denne kritikken fordi rapporten handler om selve grunnlaget for hvorfor myndighetene har ønsket vindkraftutbygging: Som del av klimaløsningene. Når klimaeffekten er mindre enn NVE hevder, bør det også påvirke avveiingene i de enkelte konsesjonssøknadene.
For øvrig er vi bekymret over at kunnskapsgrunnlaget ikke omtaler karbonutslipp som følge av utbygging i ulike naturtyper: Dette kan utgjøre svært store mengder ved utbygging av myr og må under enhver omstendighet unngås.
Vi er positive til retningen på nasjonal ramme: En innsnevring av tidligere konsesjonspraksis
Utbyggingen så langt har vært preget av lite forutsigbarhet i NVEs og OEDs konsesjonspraksis, og utbygging har vært mulig over altfor store deler av landet. Det er derfor positivt at rammen kan hindre at vindkraft bygges ut der den rammer urørt natur, fugle- og dyreliv, naturmangfold og friluftsverdier som i dag og planlagt videre.
Forslaget tar for lett på kunnskapshull
Vi ser det som et steg i riktig retning at NVE, på bakgrunn av vurderinger fra bl.a. Miljødirektoratet, har utarbeidet et oppdatert kunnskapsgrunnlag om miljø- og samfunnsvirkninger ved vindkraftutbygging. Dette er kanskje den viktigste delen av rammen fordi den påpeker store kunnskapshull. I praksis bør dette bety stopp i nye konsesjoner og revurdering av gitte konsesjoner, inntil kunnskapshullene er tettet. Eksempelvis påpeker Miljødirektoratet at vi i Norge vet svært lite om flaggermus, mens fra andre land der flaggermus i større grad er kartlagt (som Sverige), vet man at vindturbiner kan utgjøre betydelig risiko for flaggermus. Miljødirektoratet anbefaler derfor at det utvikles tydelige retningslinjer for konsekvensutredning av flaggermus, som minimum omfatter overvåkning, forundersøkelser og opplegg for å overvåke og evaluere effektene i driftsfasen, i tråd med internasjonale anbefalinger gitt gjennom EUROBATS. NVE mener at "denne typen kunnskapsinnhenting ikke nødvendigvis bør skje gjennom konsekvensutredninger av omsøkte vindkraftverk", men peker ikke på hvordan kunnskapshullet ellers skal sikres. En slik holdning fra NVE har vist seg svært skadelig for naturmangfold og bestander av dyr, planter og naturtyper. Tilsvarende som for flaggermus gjelder nemlig også fugler og amfibier. I kapittel 13 om fugl legger NVE implisitt for dagen en tolkning av internasjonale verneregler for truede fuglearter som avviker fra EUs regeltolkning ("NVE vil ikke legge vekt på virkninger på individnivå"). Vindmøllene dreper flaggermus og mengder insekter som allerede har hatt en alarmerende nedgang, samtidig som urørt villmark bygges ned. Vindkraft dreper insekter og øker en allerede alarmerende nedgang i antall og arter insekter. Flere vindturbiner risikerer å påvirke insektsbestanden ytterligere. Over hundre havørn er så langt drept av vindturbiner på Smøla.
Vi mener at erfaringer fra Sverige, ikke minst de svenske mark- og miljødomstolenes rettspraksis på området, er relevant i Norge og bør reflekteres i en nasjonal ramme for vindkraft.
Arealkrevende industri
Arealendringer er den største trusselen mot naturen og dyrene
For 9 av 10 av artene på rødlista er arealendringer hovedtrusselen. Det haster for Norge å bli arealnøytrale. Godt over 2000 arter er på rødlista og det utryddes en art annet hvert år i Norge, så sier det seg selv at vi kan ikke tilføre naturen nye trusler. Det er ødelagt alt for mye natur allerede, og vindkraft har hittil ødelagt mye norsk natur. For hver turbin som settes opp ødelegges nesten en fotballbane og i tillegg går det med stort areal til omfattende veinett og kraftlinjer, stort areal til sprenging og oppsetting av vindkraft.
Friluftsliv
Konfliktene rundt flere vindkraftprosjekter handler om landskap og friluftsliv, i tillegg til biologisk mangfold og livsgrunnlag til dyr og urbefolkning. DNT har aksjonert sammen med tusenvis av mennesker over hele landet i kampen mot vindturbiner. Friluftslivets verdier står på spill. Det som gjør norsk natur unik og enestående i verden, står på spill. Nasjonal ramme påpeker at både metoder og data for å vurdere friluftsliv og landskapskvaliteter er svært mangelfulle. Vindkraftprosjekter må ikke få nye konsesjoner i områder der viktige landskap og friluftsliv kan være truet.
Vi vil ikke åpne for vindkraft i Skrimfjella eller Indre Østfold
Av de 13 foreslåtte områdene ligger to helt eller delvis i Viken. Vi ønsker å fjerne begge områdene fra rammen.
Skrimfjella er et viktig, bynært friluftsområde. De er også et stykke urørt natur/villmark som er svært verdifullt leveområde for ville dyr, men ferskvann og variert natur. Det vil vi ta vare på, og vi støtter derfor å utelate området fra planene.
Det foreslåtte området i Østfold er dekket av forvaltningsområdet for ulv og gaupe og vi støtter Miljødirektoratet i å ønske å utelate også dette området. For øvrig, og subsidiært, ønsker vi at Østfolds regionale plan for vindkraft skal respekteres, og samtlige områder som der ikke ble vurdert egnet for vindkraft, bør utelates.
Vi trenger nye regler for vindkraft
Som del av, eller komplementært til, en nasjonal ramme for vindkraft er det på høy tid med visse regelendringer i selve konsesjonsprosessen:
Det skal ikke bygges vindkraftverk i urørt og inngrepsfri natur.
Det har skjedd store forbedringer i konsekvensutredninger gjennom årene: Når opprinnelig frist for utbygging går ut, skal konsesjoner ikke automatisk fornyes. Det må sikres at kunnskapsgrunnlaget er oppdatert og fullstendig, blant annet med tanke på biologisk mangfold og klimaregnskap, før de eventuelt fornyes.
Berørte kommuners syn skal være avgjørende for tildeling av konsesjon, og skal veie tungt i utformingen av detalj- og MTA-planene. Kommuner bør alltid ha vetorett og kunne si nei til vindturbiner.
Prinsippet om “hjemfallsrett” bør også gjelde for vindkraftanlegg, og prinsippet om tilbakeføring og restaurering etter endt konsesjonsrunde bør ytterligere styrkes. I dag kreves finansiell garanti for å fjerne turbiner og fundamenter, men ikke anleggsveier. Det må på plass.
Regional planmyndighet styrkes slik at regionale planbestemmelser kan tas i bruk som et virkemiddel for å sikre arealer og styrke fylkeskommunens innsigelsesmyndighet i arealsaker, også overfor staten.
Det er behov for et tonivå-innsigelsesinstitutt der Miljødirektoratet gis innsigelsesmyndighet på fagområder innen naturforvaltning som overføres fra fylkesmannen til fylkeskommunen.
Men vennlig hilsen
Viken Miljøpartiet De Grønne