Høringssvar fra Frode Karlsen
Høringssvar til NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land
Undertegnede vil på det sterkeste protestere mot den omfattende nedbyggingen av norsk natur til vindkraftformål. Etter hvert som stadig flere anlegg ferdigstilles blir fasiten tydelig: vindindustri er først og fremst naturødeleggende, kostbart, ineffektivt og unødvendig i vannkraftnasjonen Norge. NVE og OED har glemt å ta utgangspunkt i hovedformålet ved det grønne skiftet, nemlig vern av naturen sjøl.
De negative konsekvensene av vindkraftutbygging på land er udiskutable. Store, unike naturområder bygges ned. Inngrepsfri og lite berørt natur ødelegges. Vind- industri på land legges i dag som regel i verdifull kystfjellnatur og i tidligere inngrepsfrie naturområder (INON). Leveområder for truede, sårbare og rødlista arter blir fragmentert og redusert. Friluftsområder omgjøres til industriområder. Store arealer forbrukes med anleggsveier, oppstillingsplasser og kraftlinjer. Turbinene synes i mils omkrets, gir problemer med støy, iskast, skyggekast, fugledrap osv. Dette plasseres midt i urørt og verdifull natur i stor skala selv om man vet at store arealinngrep utgjør den desidert største trusselen mot natur og artsmangfold både nasjonalt og globalt (jfr. FNs naturpanel). Man vet at 90 % av alle rødlista arter i Norge trues av arealødeleggelse. Vindkraftindustri øker dette presset i et omfang vi aldri tidligere har sett med alvorlige konsekvenser for natur, artsmangfold, friluftsliv og naturbaserte næringer og generell livskvalitet for innbyggerne.
Samtidig foreligger ingen utredninger som viser at landbasert vindkraft er den metoden som gir mest klimaeffekt for de investerte midlene. Strømforbrukerne vil trolig få betydelig økt nettleie og høyere strømpris som følge av elsertifikatordningen. Kommuner og fylker som er eiere av betydelige vannkraftressurser diskrimineres markedsmessig i forhold til private vindkraftinvestorer, de fleste uten tilhørighet til Norge. Norge har allerede et overskudd på 10 TWh av ren fornybar vannkraft og det virker åpenbart at formålet med den omfattende vindkraftutbyggingen er krafteksport til Europa gjennom ACER. Dette er imidlertid ikke forankret i befolkningen.
Lokaldemokratiet i utbyggingsregioner har gjerne vært representert ved et fåtall personer, ofte med egeninteresser i utbyggingen, mens folk flest har blitt svært dårlig informert om konsekvensene. Totalt sett virker prosessene fram til nå udemokratiske og lite tilitsvekkende. Skjebnen til naturområder av nasjonal verdi overlates til de enkelte kommunestyrer og grunneiere som kan være styrt av snevre økonomiske interesser og manglende fagkunnskap med hensyn til verneverdier. Det vanlige er at prosjektutviklere kjøper seg støtte av lokale grunneiere, næringsaktører og kommunepolitikere rundt om i «fattige» distriktskommuner, søker om konsesjon fra NVE, og selger denne videre med stor gevinst til hovedsakelig utenlandske investorer. Denne «glassperlestrategien» kjenner vi fra land og styresett Norge ikke burde sammenligne seg med. Derfor behøves regulerende myndigheter som ivaretar nasjonale naturverninteresser gjennom en streng konsesjonspraksis. Ettersom NVE og OED feiler totalt i å ivareta naturvernhensyn må Fylkesmannens miljøvernavdeling, Miljødirektoratet og Klima- og Miljødepartementet få langt sterkere roller i fremtidige konsesjonsprosesser med hensyn til veiledning og oppfølging av kommunene og som uavhengig faginstans med myndighet til å stoppe utbygging. Det er også uforståelig at denne type tunge inngrep er unntatt plan og bygningsloven, spesielt i LNF områder.
Forslaget til nasjonal rammeplan inneholder stort sett nye områder utenfor, og i tillegg til, de mange og store områdene der det allerede er gitt konsesjoner og utbygging er igangsatt (f.eks Vannøya, Sortland, Kvaløya, Sørøya, Havøysund, Kjøllefjord, Berlevåg, Båtsfjord for å ta noen eksempler i nord). Dette bidrar til å usynliggjøre i rammeplanen de omfattende inngrepene som allerede er gjort.
Rolf Erik Poppe har laget en oversikt over 33 vindkraftverk med konsesjon i Nordland, Troms og Finnmark.. Av disse er 13 ferdigstilt og 10 påbegynt, de resterende 10 er gitt konsesjon. 20 av vindkraftverkene berører INON (Inngrepsfrie naturområder i Norge) og 14 er frarådet ekskludert i Miljødirektoratets innspill til Nasjonal ramme. (se vedlegg)
Dersom det skulle vært noen konsistens i forslaget til nasjonal ramme burde for eksempel utvidelsen av Raggovidda Vindpark i Berlevåg og planene for Davvi umiddelbart blitt stoppet ettersom disse ligger utenfor den foreslåtte rammeplanen.
NVE ekskluderer store områder fra rammeplanen med begrunnelse om at det ikke finnes overføringskapasitet i nettet. Det står klart beskrevet i rammeplanen at manglende linjekapasitet er den største begrensningen og hovedårsaken til at ikke større områder er inkludert. Særlig ser dette ut til å gjelde for Nord-Norge. Implikasjonen er at når nettkapasiteten forsterkes vil nye områder bli aktuelle for vindkraftutbygging. Dette underkommuniseres, trolig med overlegg.
I sitt forslag til rammeplan for vindkraft på land i Norge har NVE utpekt et område på 2400 kvadratkilometer i Vest-Finnmark som egnet for vindkraft. Området, som ligger i kommunene Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp og Porsanger, er det eneste som ligger inne i rammeplanen i Nord-Norge.
Undertegnede er født og oppvokst på Sørøya og er oppriktig sjokkert over at NVE har gitt konsesjon til Dønnesfjord Vindpark som nå er under oppføring med betydelige skader på den nærmest uberørte og meget særegne kystnaturen. Dette konkrete området har også vært kalvingsområde for reinbeitedistrikt 19 Sallan. Anlegget er imidlertid foreløpig begrenset til 6 turbiner og Sørøya ligger utenfor rammeplanen grunnet manglende overføringskapasitet i linjenettet. Betyr dette at det er uaktuelt å oppgradere overføringslinjene og innlemme Sørøya i rammeplanen for å utvide «vindparken» i Dønnesfjorden i fremtiden? Jeg frykter at svaret er nei, og at betydelige områder vil innlemmes i rammeplanen etterhvert som overføringskapasiteten økes. Trolig vil dette også medføre framtidige utvidelser av oppførte vindkraftanlegg i stadig nye byggetrinn slik vi allerede ser f.eks på Fakken, Raggovidda og Havøygavlen. Uten garantier mot fremtidige utvidelser og stans av alle anlegg utenfor rammeplanen er denne verdiløs som fremtidig styringsdokument.
Finnmark innehar Norges aller siste tilnærmet uberørte kystlandskaper. Disse har meget stor nasjonal verneverdi. I tillegg kommer hensynet til reindrift, reiseliv, friluftslivsinteresser og hevdvunnen rett til utmarksbruk som fortsatt ikke er avklart juridisk i forhold til Finnmarksloven.
Det er reindriftsinteresser i hele det foreslåtte området, som omfatter arealer innenfor seks reinbeitedistrikt. Erfaring fra andre områder tilsier at reinen skyr områder med vindturbiner. Vindkraftutbygging vil være svært negativt for reindrifta. Urbefolkningen i nord har lenge vært under hardt press fra stadige arealinngrep som gruvedrift, hyttebygging, veibygging og kraftindustri. FNs spesialutsending David R Boyd har nylig vært på et 12 dagers besøk i Norge. FNs spesialrapportør mener reineiere trenger sine områder for å kunne leve både økonomisk og kulturelt av reindrift . Hvis norske myndigheter fortsetter å tillate vindmøller, kraftledninger, veier og andre inngrep i reindriftsområder, så setter det enormt press på de samiske reineierne, sier Boyd. (kilde NRK Sapmi)
Nordkapplatået ligger på Magerøya, nord for planområdet, og trafikken til Nordkapp går gjennom det utpekte området. I tillegg går det en nasjonal turistvei fra Kokelv til Havøysund. Det er naturen turistene kommer for. At turister i båt og bil skal fraktes forbi store vindindustrianlegg på sin ferd mot Nordkapp vil utvilsomt skade Finnmark som merkevare og turistdestinasjon, noe som i dag gir fylket store inntekter.
Iskast er et velkjent problem med vindkraft. Det vil være til fare både for dyr og mennesker å bevege seg nær vindturbiner i Finnmark i store deler av året, noe som vil begrense allemannsretten.
At Finnmark er tynt befolket burde ikke bety at det er fritt frem for spekulanter og NVE å ekspropriere naturen i fylket. Finnmarkslovens formålsparagraf slår fast: «Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv». Vindkraft er ikke forenlig med disse interessene, og Finnmark må derfor gis et spesielt vern.
At NVE foreslår et område på Seiland i Vest-Finnmark som velegnet for vindkraftutbygging viser med all tydelighet hvordan naturvernhensyn bagatelliseres. Det foreslåtte industriområdet grenser opp til en eksisterende nasjonalpark samt et marint verneområde som er under utredning i Klima og Miljødepartementet (Lopphavet Marine Verneområde). Vindkraftanlegg er synlige milevis i alle retninger, særlig i den flate og åpne Finnmarksnaturen. Det er opplagt at verdien av en nasjonalpark reduseres sterkt dersom den omgis av industriområder. Et marint verneområde med intensjon om vern av blant annet sjøfugl og havørn er heller ikke forenelig med vindkraftutbygging ettersom vindturbiner beviselig dreper store antall fugler. Det er derfor helt uakseptabelt å legge vindturbiner på Seiland.
Planene for Snefjord vindkraftverk i Måsøy Kommune som nå er til konsesjonsbehandling hos NVE er også helt uakseptable. Dette anlegget vil ødelegge store tilnærmet inngrepsfrie og helt unike kystområder med et rikt dyre og fugleliv.
NVE påpeker selv at: «Innenfor det utpekte området finnes det våtmarksområder med viktige arealer for vadefugl og hekkeområder for havørn, kongeørn og jaktfalk. Området rundt Kvalsund er et funksjonsområde for sensitive arter på trekk. Det er store, sammenhengende naturområder i de indre og høyereliggende områdene av øyene og halvøyene innenfor det utpekte området.» Vindkraftutbygging vil fragmentere disse områdene.
Finnmark er det siste gjenværende området av landet med relativt få naturinngrep der man kan oppleve store sammenhengende naturområder fra fjell til kyst med rikt dyre og fugleliv. Dette gjør at fylket har en helt spesiell verneverdi som må vektlegges meget høyt i forhold til nye inngrep. Analyseområde 40 i Vest-Finnmark må derfor tas ut av rammeplanen.
Nasjonal rammeplan for vindkraftutbygging må revurderes fra bunnen av da den er basert på et utgangspunkt med store mangler når det gjelder kunnskap om nasjonens/folkets verdier i form av urørt natur og viktig dyre- og fugleliv. Inntakte naturområder må tilskrives en verdi som ekskluderer vindkraftanlegg. Villreinområder og reindriftsområder må ekskluderes. Nærområdene til naturreservater, nasjonalparker, landskapsvernområder, utvalgte kulturlandskap og friluftsområder må tas ut av planen. Områder med mangelfull kartlegging skal ikke tas inn som egnede områder for vindkraft, men defineres som områder der ny kunnskap må innhentes gjennom grundige konsekvensutredninger som må inngi bred tillit, ikke proforma kvasistudier bestilt av utbygger og NVE, der konklusjonen virker å være gitt på forhånd. Vindkraft bør kun vurderes fra mindre anlegg, i industrialiserte områder, landskap langs etablerte infrastrukturnettverk og på andre arealer der naturverdiene allerede er sterkt forringet.
For å gjenopprette tilliten til forvaltningen og demokratiet, må pågående utbygging av landbasert vindkraftindustri umiddelbart stanses ved at det ikke gis flere konsesjoner. Konsesjoner som ikke er utbygd ved utløpet av sertifikatperioden må trekkes tilbake. Det må opprettes en offentlig uavhengig kommisjon for å granske hvorvidt NVE og OED har brutt sitt mandat i de rundt hundre konsesjonssakene som allerede er innvilget, for eksempel på Frøya. Dersom dette er tilfellet må sakene behandles på nytt og konsesjoner som er innvilget med saksbehandlingsfeil må trekkes tilbake. Erfaringene fra eksisterende anlegg må evalueres grundig for å kartlegge skadevirkningene, og arbeidet med arealvern i form av nasjonalparker og landskapsvernområder og marine verneområder må intensiveres kraftig.
Andre fornybar kraftkilder, spesielt oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg, streng energieffektivisering i alle samfunnsledd, tilrettelegging for lokal og regional utbygging av solkraft på eksisterende infrastruktur, og satsing på flytende havvind i eventuelle egnede havområder er mulige alternativer for å redusere CO2 utslippene i Norge. Men Norge har i dag et kraftoverskudd. Produksjonskapasiteten må tilpasses det norske behovet og ikke et bunnløst eksportbehov til Europa. Fortsatt utbygging av landbasert vindkraft er uakseptabelt. De negative konsekvensene er for omfattende.
Med vennlig hilsen
Frode Karlsen, Harstad
Kilder:
Naturvernforbundet
NRK:
https://www.nrk.no/sapmi/fn-topp-advarer-norge-1.14710375
La Naturen Leve, oversikt over vindkraft i Nordland, Troms og Finnmark:
https://lanaturenleve.no/2019/06/vindkraft-i-nord-norge/
Miljødirektoratet:
WWF