Høringssvar fra Arve Breidal
Poenget er: opinionen er i endring.
Vi er i vredens tidsalder, og denne vreden kommer fra folkedypet og den retter seg mot de samfunnsgrupper og bransjer som har støttet seg til sine forskere, og sine politikere i flere tiår - og disse samfunnsgruppene vil løfte oss inn i Nirvana ved hjelp av teknologiutvikling og marked - og de krever dannet retorikk, og de avfeier følelser.
De har forstått lite. Også følelser er en del av vår lange historie. Følelser har skapt revolusjoner i Frankrike, USA og Russland, bondeopprør i Norge - og de har endret land som Sør-Afrika for alltid.
I vårt land forfattes konsesjoner for vindkraft på opplysningstiden lest, uten følelser. Man konstaterer fare for flora og fauna - men mennesket har ingen plass i regnskapet. Folk, og folks forhold til sitt landskap er et ikketema.
- Hovedstaden vil bli Europas grønneste hovedstad. Bygdene får blø! Basta! - Men nyromantikerne på 1890-tallet hadde rett: man kan ikke løsrive landskap og folk. Dette er det norskeste av det vi kan kalle norsk.
Vi er verdensberømt for dette forholdet til vår natur, og når dette trues, da koker vi, selv om Norwea, EnerWe, Zero og resten av bransjen skal ta oss på retorikken.
Vi har en rettferdig sak! Vi har sterke følelser! De har ingen av delene, og de står på motsatt side av oss i det dialektiske motsetningsforholdet. Vi snakker ikke med dem. De forstår ikke vårt språk, og vi nekter å forstå deres.
Vredens tid er en god tid dersom den ledes av gode ledere, men kan selvsagt føre til kaos uten lederskap. Mobbing, trakassering og hat er hverken et godt mål eller et godt virkemiddel - men følelser skal leves ut, og det samfunnet som ber sitt folk, og spesielt sine unge om å opptre rasjonelt og fornuftig i alle sammenhenger, skaper angstfylte stemmekveg - og unge.
Våre unge har mer enn nok av krav om perfekthet rettet mot seg fra før. Retorikk er ikke førsteprioritet i den historiske utviklinga, heller ikke i et helseperspektiv.
Tida er i endring, og vi kan bidra til den endringa ved å kreve at følelser blir tatt på alvor, og det er få områder som har vist at nettopp dette er nødvendig enn når det gjelder rasering av folks nærnatur på grunn av en feilslått klima/energipolitikk!
Vi er en del av historien. Ingen forskning kan avvise våre følelser som "feil"
- Det er vår styrke!