Eg har gått i fjella siden eg var lita jente. Eg har naturen rett ut inngangsdøra mi her kor eg bur. Eg er sjuk. Eg har en bipolar lidelse og i tillegg revmatisk sjukdom. Eg må trene. Eg må meditere. Eg trenger ro. Eg trenger naturen. For det er kun der eg virkelig klarer å slappe av, kor eg kan føle hjertet slå saktare, kor tankane fester seg i stedet for å rase avgårde. Eg føler meg levande når eg går i fjellet. Eg føler glede når eg går i fjellet. Eg føler mestring når eg går i fjellet. Eg føler at livet gir mening når eg går i fjellet. Vær så snill ikkje ta fra meg denne gleda. La fjella være i fred.