Høringsuttalelse til Nasjonal ramme for vindkraft. vedrørende Davvi vindkraftverk, og nett-tilknytning til Davvi vindkraftverk, Rastegaissa.

Holmesund og Gardak bygdelag ber om at den planlagte utbyggingen av Davvi vndkraftverk og netttilknytning i Rastegaissaområdet ikke innlemmes i nasjonal plan for vindkraft, da den planlagte utbygningen med kraftverk og overføringslinjer vil være et for stort inngrep i uberørt natur.

Området rundt Rastegaissa har en sårbar natur hvor alt gror sakte. Det er et sørarktisk klima og skadene som oppstår ved en utbygging vil aldri kunne repareres når inngrepene først er gjort. Dette er et tilnærmet urørt område og bygdelaget ser det som viktig å bevare noen slike områder for kommende generasjoner. Det planlagte vindindustriområdet vil sannsynligvis medføre store konsekvenser for både fjellrypeog lirypebestanden. De siste årenes lave rypebestand har vist oss hvor sårbar rypepopulasjonen er og det er fremdeles usikkert hva som påvirker denne. Det er også snøugle, elg, rovfugler av ulike slag og annet dyreliv i området som vil påvirkes og kanskje fortrenges av et vindkraftverk. Området er viktig for fjellreven og fjellrevyngling. Området har et av de mest produktive hiene i Norge, selv om det er noen år siden siste yngling. Et fjellrev-hi kan stå tomt i over 100 år, for så å bli tatt i bruk igjen. Ved siste revisjon av norsk rødliste for arter i 2015 er fjellreven fremdeles klassifisert som kritisk truet.

Det planlagte vindindustriområdet vil dele Laksefjordvidda i to og vil dermed påvirke den naturlige ferdselen for dyrelivet og kan gi ukjente konsekvenser for fremtidig dyreliv. Laksefjordvidda - Lágesduottar er tidligere regulert til vannkraft formål. I 1970 ble en stor del av området på nordsiden og østsiden regulert og oppdemmet. Dette hadde store konsekvenser for tradisjonell jakt, fangst og dyreliv og området bør derfor skånes for enda en ny stor utbygning. Det vil være miljømessig uetisk å gjennomføre ytterligere kraftutbygginger på LágesduottarLaksefjordvidda. Hvis tiltaket gjennomføres er i praksis hele Lágesduottar-Laksefjordvidda regulert til kraftproduksjon. Vi minner om at NVE har underskrevet nasjonale/internasjonale varsomhets regler ved inngrep/utbygning i urbefolknings/ minoritets områder. Området rundt Rastegaissa er et viktig område for lokalbefolkningens utmarkshøsting, jakt, fiske og rekreasjon. Samisk natur har en egenverdi og kan sees på som «kapital» for kommende generasjoner, området er i så måte å regne som samisk innmark. Mange unge tilflyttere til Tana velger Tana nettopp på grunn av tilgang til naturen og tilgang til forholdsvis uberørt natur.

Med en slik utbygging vil dette ødelegges og Tana blir på mange måter lik andre kommuner med lite inngrepsfrie områder. Tradisjonell samisk bruk av utmark er på mange måter den beste form for naturvern. Dette er et viktig område for reindriftsnæringen. Reindrifta er en næring som er avhengig av tilgang på områder uten utbygginger og installasjoner. Reindrifta har de siste 30 årene i stadig økende grad opplevd å miste arealer til annen næring, vi ber derfor om at dette området må få stå uberørt av hensyn til reindrifta i området. Det særegne landskapet med Gaisene i Finnmark er myteomspunnet og har en stor kulturhistorisk verdi for lokalbefolkningen. Det er mange historier, sagn og eventyr knyttet til området rundt Rastegaissa som vil forringes om området forvandles til et industriområde.

Bygging av Davvi vindkraftverk vil også kreve utbygging av overføringslinjer. Disse vil igjen legge beslag på ytterligere arealer med påfølgende negative konsekvenser for dyreliv og lokalbefolkning. Elgjakt som er viktig både som matauk og rekreasjon i Tana kommune vil også bli berørt av en slik utbygging. Overføringslinjer til det planlagte vindkraftverket vil berøre ca. seks viktige elgjaktfelt både i utbyggingsperioden og etter at de eventuelt blir tatt i bruk. Det er svært usikkert hvordan linjene vil påvirke elgens trekkmønster og levesett. Mange familier i Tana henter i hovedsak sitt årlige kjøttforbruk fra elgjakta, rundt regnet produserer naturen i Tana årlig ca. 24- 25 tonn elgkjøtt. Overføringslinjer har også en negativ konsekvens for rypebestanden. Dette er et av Tanas viktige rypeterreng. De store flokkene med stamfugl finner ofte veien til uberørt natur som den rundt Rastegaissa.

Det planlagte industriområdet vil medføre visuell og fysisk forurensing og være helt i strid med lokalbefolkningens bruk av området. Finnmarkskommisjonen er ikke ferdig med å kartlegge rettighetene i dette området og det vil være i strid med rettsoppfatningen til bygdefolket at man gir klarsignal til en slik utbygging før Finnmarkskommisjonen er ferdig med sitt arbeid.

Vi ber derfor om at «føre var» prinsippet blir valgt i denne saken og at planene ikke innlemmes i nasjonal ramme for vindkraft.

Med vennlig hilsen for Holmesund og Gardak Bygdelag

Tormod Nilsen Leder, Hege Persen styremedlem, Bernt Ove Johnsen medlem