Høringssvar nasjonal ramme for vindkraft fra Guovdageainnu johttisápmelaččaidsearvi/Kautokeino Flyttsamelag

Viser til brev av 1. april 2019 om høring av nasjonal ramme for vindkraft. Denne uttalelsen omhandler først og fremst forslagets område nr. 44 Vest-Finnmark, og område 57.2, grenseområdet mellom Finnmark og Troms, som er innenfor Vest-Finnmark reinbeiteområde.

Guovdageainnu johttisápmelaččaid searvi/Kautokeino flyttsamelag, er et lokallag under Norske Reindriftssamers Landsforbund, for reineiere tilhørende Vest-Finnmark reinbeiteområde.

Guovdageainnu johttisápmelaččaid searvi er sterkt imot forslaget i nasjonal ramme for vindkraft, da vi ikke ser det som mulig å etablere vindkraftverk innenfor Vest-Finnmark reinbeiteområde uten at det får store negative konsekvenser for reindrifta i området. Etablering av vindmøller frarøver reindriften store arealer, og utgjør en trussel mot samisk reindrift, og vil dermed være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser ovenfor det samiske folk.

Rammevilkårene for reindrifta i Norge er under kontinuerlig press, og tap av beiteareal er en av de største truslene mot samisk reindrift slik vi kjenner den i dag. Reindriften er avhengig av store sammenhengende beiteområder, som muliggjør flytting med rein mellom de ulike årstidsbeitene. Reindriftens driftsmønster er tilpasset reinens ernæringsbehov, klima og trekkmønster, som er utviklet over flere tusen år. Store arealinngrep, som en vindmøllepark vil skape hindringer i reinens naturlige trekk, beitemønster og arealutnyttelse. Dette kan føre til lavere slaktevekter og produksjon. Når store områder inngrepsfri natur ødelegges, fører dette til at rein, og andre viltlevende arter, som rovvilt, presses sammen i et mindre område enn før. Dette medfører igjen økte tap av rein til rovvilt. Inngrep i form av infrastruktur som veinett, vil også øke ferdselen av andre folk, noe som gir økte menneskelige forstyrrelser i reinbeiteområdene. Dette slår negativt ut for reinen, som ikke lengere får tilstrekkelig beitero. Endringer i reinens beitebruk på denne måten, medfører igjen til endrede driftsforhold som vil medføre økte utgifter for reindriftsutøvere i form av økt tilsyn og merarbeid.

På grunn av reindriftens behov for sammenhengende områder, vil utbygginger i ett område, medføre press på andre årstidsbeiter. Således vil utbygginger i sommerbeitedistriktet ha innvirkninger på vår- og høstbeiteområdene, og motsatt. I en vurdering av konsekvensene av eventuelle vindkraftverk, er det derfor viktig også å se på de kumulative effektene tiltaket har for reindriften i området.

Guovdageainnu johttisápmelaččaid searvi er av den oppfatning at reinens kalvingsområder, vårbeiter og brunstområder burde vært regnet som myk eksklusjonskriteria, lik de nasjonale villreinområdene med randsoner er. NVE argumenterer i sin rapport at reindriftens arealkart er uklare, da de ikke skiller mellom verdien av de ulike områdene. Dette kommer av at reindriften er avhengig av hver bit reinbeiteland som er igjen, og således er alle områder i bruk viktig for reindriften.

I rapporten kommer det frem at et særlig viktig funksjonsområde er de respektive reinbeitedistriktenes minimumsbeite. NVE vil i konsesjonsbehandlingen av vindkraftverk legge særlig vekt på virkninger for kalvingsområder og minimumsbeiter. Området som er utpekt i Vest-Finnmark, berører 5 reinbeitedistrikter i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Disse distriktene har alle kalvingsområder innenfor det utpekte område, og området bør således tas bort fra planen.

Forskningen på vindmøllers påvirkning på reindrift er mangelfull. Deler av den forskningen som det refereres til i rapport 58-2018, Tema rapport om reindrift og annen samisk utmarksbruk, er bestridt av reinbeitedistriktene den berører. Således kan man ikke feste lit til det som kommer frem i rapporten angående vindmøllers påvirkning på reindrift. Reindriftens tradisjonelle kunnskap om reinens behov og natur er i liten grad tatt med i forskningen som er gjort, og forskningen vil således være mangelfull.

Dette konkrete område er fra før av hardt presset av inngrep, noe som også er poengtert av Fylkesmannen i Finnmark, ifølge rapporten. Mange av distriktene er også sterkt berørt av reintallstilpasningen, ytterligere reduksjoner i beitearealene kan således ikke godtas. Det er også tidligere søkt om konsesjon til vindkraft i dette området, noe som ikke ble gitt, primært på grunn av konsekvensene dette ville hatt for reindriften i området.

Det fremkommer i rapporten at en økning i ny vindkraft i Finnmark ikke vil være lønnsomt, dette på grunn av at Statnetts analyser indikerer at situasjonen nærmer seg en grense der ytterligere økninger i ny vindkraft fører til så lav kraftpris at det vil bli svært vanskelig å oppnå lønnsomhet i vindkraft. En forutsetning for utbygging i omtalte område, vil dermed være at ny produksjon og nytt forbruk samlokaliseres internt i landsdelen. En utvikling av ny industri i landsdelen, vil beslaglegge nye arealer. Dermed vil dette medføre svært store arealtap for reindriften.

Nasjonal ramme for vindkraft skal etter vårt syn ikke være en utbyggingsplan for vindkraft i Norge, og således må den heller oppfattes som et dokument som viser hvor vindkraft ikke skal utbygges, og dermed gi en trygghet for det materielle kulturgrunnlaget for samisk reindrift. I følge rapporten kan kartet bli brukt som et styringsverktøy for hvilke områder som vil bli prioritert framover, og det skal være vanskeligere å få konsesjon i et område som ikke er pekt ut i den nasjonale rammen.

I tilfeller hvor NVE går videre i konsesjonsbehandling av vindkraft i reindriftsområder, må rettighetshavere får en reell mulighet til å bli konsultert av staten, for å kunne gi et fritt forhåndsinformert samtykke til aktuelle utbyggingsplaner.

På bakgrunn av overnevnte faktorer krever Guovdageainnu johttisápmelaččaid searvi at områdene som berører reindrift i Vest Finnmark reinbeiteområde, nr. 44 Vest-Finnmark, tas ut av NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft. Områder som er tatt ut av planen (område 57.2 grenseområdet Finnmark og Troms) skal ikke løftes inn igjen i planen, selv ved utbedringer av linjekapasitet.