Jeg mener vindkraftutbygging i Norge i urørt natur er en feilvurdering uten sidestykke i historien.

Vi gir fra oss den unike norske naturen til utlandet for rasering, og vi betaler for mye av gildet. Hadde vi brukt de samme pengene på oppgradering av eksisterende vannkraft og på enøktiltak for å redusere energiforbruket hadde det vært noe som faktisk kunne bidra positivt. Vi er allerede selvforsynt med vannkraft, og den norske vannkraften har et mye lavere CO2-avtrykk enn vindkraften og har levetider som er mange ganger høyere enn vindturbinene som kun lever i 12-15 år før de må skrotes. Turbinbladene er laget av et plast-komposittmateriale som ikke kan gjenvinnes og som skaper et enormt avfallsproblem som for tiden ikke er løst.

Vis meg en analyse som faktisk kan dokumentere at norsk vindkraft vil redusere behovet for kullkraft i Europa. Hvis vi tror Norge kan redde Europa med vindkraft er vi i beste fall naive. Smertegrensen for utbygging i Norge vil nåes lenge før vi når en prosents bidrag i det store regnskapet. Samfunnsnytten er marginal, og trolig negativ allerede hvis reduserte eiendomsverdier og en svekkelse av turistnæringen regnes med. Hvis vi regner inn de immaterielle verdiene av tapt natur, drepte fugler og insekter og redusert livskvalitet for de som er så uheldige å få dette i nærheten av seg så er regnskapet horribelt!

Det er fremdeles noen som tror at dette er den nye oljen. Det er så feil som det kan bli. Oljeindustrien er en gigantisk inntektskilde for hele det norske samfunnet. Vindkraften er en utgiftspost for samfunnet. (De verdiene som eventuelt realiseres ved salg av anleggene til utlandet havner i lommen på noen få “vindkraftbaroner”.) Det er heller ikke grunnrente eller naturskatt på vindkraft så vi gir i praksis vekk våre ressurser. Den reelle subsidieringen i form av elavgift for grønne sertifikater og økt linjeleie fordi kraftnettet må utbygges for å ta imot den ekstra strømmen fra vind-industrianleggene betales av oss norske private strømforbrukere, og overgår verdiene som føres tilbake til kommunekassene og grunneierne.

Analysene og vurderingene som ligger til grunn for fremtidig kraftbehov i Norge trenger revidering. Det eneste bærekraftige som kan redde kloden er redusert energiforbruk. Det er der innsatsen burde ligge for Norge sin del.

Fremtidsutsiktene om oppsto for et par år siden om fremtidig kraftbehov basert på forespørsler fra selskaper som ønsket å bygge datasentre i Norge frykter jeg kan ha påvirket konsesjonsmyndighetens vilje og vurderingsevne slik at vindkraftanlegg som ikke burde få konsesjoner likevel har fått dette tildelt. Datasenterboblen sprakk heldigvis ved at kryptovalutaprisene sank og at elavgiftfordelen ble meldt fjernet for kryptovalutautvinning da myndighetene forstå hvilken energisløsing kryproutvinning står for.

Jeg mener at allerede tildelte konsesjoner trenger en grundig gjennomgang, og eventuell reversering da det for menigmann virker som utredningsarbeidet fra utbyggerne er mangelfullt, og myndighetenes vurdering av at fordelene overgår ulempene ikke er fundert i realiteter. Det virker som alle andre hensyn en hensynet til kraftproduksjon er tilsidesatt. Kraftbehovet som skal kunne forsvare slike alvorlige inngrep i natur og innbyggeres liv er ikke reelt. Vi har overskudd på kraft i Norge, og det finnes mye bedre alternativer for en eventuell fremtidig økning i kraftbehov. Skal vi drive med stortstilt eksport av kraft, spesielt uten å tilbakeføre nevneverdige verdier til det totale samfunnsregnskapet så må dette gjøres uten at det går på bekostning av vanlige mennesker, natur og samfunn. Vindkraftutbyggingen vi er vitne til nå feiler på alle disse punktene.

Skadevirkningene for natur og artsmangfoldet er trolig mye større enn det som er kommunisert i søknadene og større enn det man tilligere har trodd. Hendelser med store oljelekkasjasjer i nærheten av drikkevannskiler virker ikke å være risikovurdert og konsekvensutredet. Spredning av mikroplast og fibre fra erosjon av turbinbladene er ikke konsekvensutredet. Avhendling av utslitte turbinblader er ikke redegjort for. Bankgarantier for sikring av forsvarlig fjerning av anlegg etter endt levetid er ikke på plass før etter 12 år, noe som er for sent hvis levetiden på deler av installasjonene er i samme størrelsesorden.

Støyproblematikken er ikke hensyntatt godt nok. Bare den enkle observasjon av at retningslinjene for støy ved boliger ikke er ikke like strenge som i land med lengre erfaring med slike anlegg forteller at vi ikke vet hva vi driver med. At man i tillegg har akseptert støybelastning over grenseverdiene for enkelte boliger er helt utrolig.

Vindkraft skulle vært beskattet like hardt som vannkraft for å tilbakeføre verdiene til samfunnet. Da hadde problement løst seg selv ved at ingenting hadde blitt bygget ut fordi det ikke er samfunnsmessig regningssvarende.

LNF-områder har tildigere vært svært strengt regulert for å bevare områdene. I tillegg har allemannsretten sørget for at dette er det norske folks felles arv og en svært viktig del av folkesjelen og nasjonens særegenhet. At dette nå så enkelt omdisponeres uten at det noen som helst form for krise eller et prekært behov for Norges befolkning i form av en kraftkrise eller behov for renere kraftproduksjon er fullstendig uforståelig fra mitt ståsted.

At land som har vært avhengige av fossil energi og nå må over på fornybar energi kan vurderingene forstås bedre, men for Norge som allerede er drevet av fornybar energi med kraftoverskudd så fremstår dette som det største feilgrepet som er foretatt av myndighetene i moderne tid. Det er et maktovertramp uten sidestykke, fundert på svært et tynt og feilaktig grunnlag.