Kjære Olje og energidepartementet

I det store norske leksikon står dannelse definert som: «Dannelse eller danning er formingen av menneskets personlighet, oppførsel og moralske holdning gjennom oppdragelse, miljø og utdanning» (dannelse, 2018). Med denne definisjonen er det legitimt å si at danning er en kontinuerlig prosess, med et grunnlag som er sterkest i barneårene. Friluftsliv har en egenart som forfatter mener står i særstilling til alt annet. Naturen er og vil alltid være. Etter å ha tenkt gjennom naturvitenskapens krav til målbarhet og regeltenking i over 50 år, konkluderte Arne Næss med at den naturvitenskapelige tenkemåten har den uheldige virkning at den fratar virkeligheten innholdet (Faarlund, 2015). Gjør vi naturvitenskapens abstraksjoner til vårt livssyn, går ikke bare vår virkelighetsorientering tapt, men forståelsen for at fri natur er mer verd enn det det kan selges for (ibid.).

Nils Faarlund (2015) har et kjent uttrykk at kjennskap fører til vennskap. I disse tider med utbygging av norsk natur gjennom NVE og vindmølleparker er dette absolutt samfunnsaktuelt. Kjennskap til naturen fører til et forpliktende forhold til den frie naturens egenverdi. Friluftsliv i den norske tradisjonen gir oss slik muligheten til verdidannende læring, til å skape kjøl og ror for naturvennlig tenkning for våkne vegvalg i vårt friluftsliv så vel som i livet (Faarlund, 2015). Mine sterke møter med naturen har fått meg til å bli glad i naturen, samtidig som jeg vil at andre etter meg skal få de samme opplevelsene som meg og mine forfedre før meg. Faarlund (2015) mener at når vi legger naturkjennskap til grunn for vegvalg i krevende natur, står vi på skuldrene til hundretusener av generasjoner av menneskeslekten. Historien om hva våre forfedre har mestret i møte med utemmet natur til sjøs og til lands, er en monumental bekreftelse av at erfaringslæringen gjør oss mesterlige i å leve i fri natur. I det moderne samfunnet blir imidlertid denne læremåten møtt med en grunnleggende skepsis fra naturvitenskapen, som gjør krav på at objektivitet er den eneste veg til en holdbar beskrivelse av virkeligheten (ibid.). Friluftslivet bygger på at vi går ut fra at opplevelsen i naturen har noe vesentlig å gi oss som mennesker (Tordsson, 2010). Med å oppleve mener Tordsson (2010) det innebærer i vår tradisjon å nærme seg naturen med helt bestemte måter å forstå, fortolke og handle på. Friluftsliv innebærer at vi møter naturen som sansekvaliteter av en rekke slag, og som danner en verden full av uttrykk, stemninger, mening, kanskje også budskap. Dette betyr i sin tur at vi i friluftslivet utgår fra at naturen kommuniserer med oss, men utdyper også at friluftsliv er å te seg på en måte slik at naturen kan tale til oss (ibid.). Naturmøtet med sin mestringsglede fostrer følelsen for naturverdet – den fri naturens egenverdi (Faarlund, 2015). Norge står i en særstilling i Europa og verden at den har fri natur og villmark.

Flere forskere peker på at kroppslige og sanselige erfaringer med lukter, smak, utfordringer fra terreng, berøringer av vind, kulde, vann og sol, utgjør en kunnskapskontekst av eksistensiell karakter, som ikke kan erstattes visuelt. Internasjonal forskning viser at tid brukt ute til selvstyrt, nysgjerrig og utforskende lek styrker barnas kroppslige erfaringer og motoriske kompetanse. Friluftslivet innbyr også til refleksjon over miljøutfordringer som fremtidige generasjoner vil stå overfor (Borgen, J.S et.al. 2015), og som Faarlund (2015) så fint sier fører kjennskap til vennskap, og vennskap forplikter.

I følge Jonas Gahr Støre, uttalt på arbeiderpartiets landsmøte 4.4.2019, øker forskjellene i samfunnet. Friluftslivet står her som en motpol. Friluftslivet og naturen skiller ikke rik eller fattig, eller andre sosiokulturelle forskjeller. Forskjellene viskes ut i friluftslivet og alle stiller likt. Friluftslivet og naturen har vært av essensiell karakter for tidligere generasjoner.

Det anses som viktig at det i fremtiden også skal være mulig for kommende generasjoner å møte naturen som natur, og ikke påvirket av menneskelig aktivitet. En økende distanse til naturen gjennom en oppvekst i menneskeskapt landskap minsker muligheten for et kjennskap til naturen, som igjen ikke vil føre til et vennskap. Det undres av forfatter om ledende skikkelser i NVE virkelig har hatt muligheten til å bli kjent med naturen. Et spørsmål som mange stiller seg er hvordan NVE kan overkjøre kommuner og fylkeskommune. Dette er en rot til frustrasjon og sinne hos folk.

mvh
Jørgen Yksnøy Rakvåg