Høringssvar til NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land.

Vi, de undertegnede, fraråder på det sterkeste etableringen av Snefjord Vindkraftverk.

Verden og Norge mister arter i et faretruende omfang og tempo. Vår holdning til naturgrunnlaget står av tvingende nødvendighet foran radikale endringer, fra en utbytterholdning til en forvalterholdning, dersom vi skal kunne sikre våre etterkommere gode liv i en natur som opprettholder like høye kvaliteter som vi, dagens voksne generasjoner, nyter godt av.

Norge må både nasjonalt og internasjonalt være en pådriver for energisparing og energieffektivisering. Unødig forbruk av energikrevende produkter må fases ut, av hensyn til den klimarelaterte omstilling som ligger foran oss. Energiøkonomisering må implementeres i alle ledd av vår samfunnsorganisering.

Framtidige vindkraftkonsesjoner på land i Norge bør forbeholdes områder med eksisterende inngrep og infrastruktur, og skal ikke redusere områder med urørt preg eller andre natur- og friluftslivsverdier. Helt uberørt natur må aldri utbygges av landbasert vindkraft.

Sett i dette lyset må forslaget til nasjonal ramme grunnleggende avvises. Rammen legger opp til en fortsatt hensynsløs nedbygging av urørt natur, slik vi de siste årene har fått det demonstrert i et voldsomt omfang.

Etter disse grunnleggende betraktningene vil vi rette oppmerksomheten mot forslaget om Porsangerhalvøya m.m. som framtidig utredningsområde for landbasert vindkraft, og den prosjekterte og omsøkte Snefjord vindpark spesielt.

Vi vil på det sterkeste fraråde nedbygging av Snefjordhalvøya, av følgende grunner:

Området er å definere som villmark, selv om det er i bruk som beiteland for rein. Å ofre villmark for arealkrevende energiproduksjon er svært korttenkt og kortsiktig. Norges villmarker og villmarkspregede områder er blitt voldsomt redusert i utstrekning de siste 100 år. Selv om konsesjoner er tidsavgrensede vil et slikt område aldri fullt ut kunne restaureres og tilbakeføres til opprinnelig stand.

Prosjektbeskrivelsen er 15 år gammel. I dette tidsrommet er det gjort omfattende erfaringer med vindkraftutbygginger landet over. En eventuell konsesjonsbehandling vil måtte kreve en ny prosjektutarbeiding, basert på oppdatert viten og erfaring. Ikke minst vil dagens foretrukne turbinstørrelser gi et fullstendig endret prosjekt.

• Bevisstheten er økende omkring forurensningsfaren fra hydraulikkolje, til drikkevann og øvrige omgivelser. Eventuell lekkasje av slik forurensning vil være totalt uakseptabel. Vi har merket oss Mattilsynets høringssvar på dette punktet.
• Samene har som urbefolkning en historisk hevdvunnen rett til bruken av dette terrenget. Det at staten Norge er etablert på territoriene til to folk, gir oss et helt spesielt ansvar. Det å verne dagens samiske bruk gjennom reindrift er en side av dette ansvaret. En annen side er ansvaret for å bevare de lavmælte sporene etter sjøsamisk eldre og nyere historisk bruk, og sikre opplevelsen av disse i en uforstyrret sammenheng. Et tyvetalls sjøsamiske kulturminner er påvist på halvøya, og NINA-rapporten påpeker et stort potensiale for ytterligere funn, også i det planlagte utbyggingsområdet.

NINA-rapporten påpeker meget store negative konsekvenser for reindrifta, som ikke har tilgang til erstatningsarealer. Særlig vil tap av / forstyrrelse av kalvingsområde være en uakseptabel konsekvens.

NINA-rapporten påviser også meget store negative virkninger for rødlistede fugleslag, bl a en rekke rovfugler som hekker i området.

Veien fra Kokelv til Avanuorri / Havøysund har i dag status som Nasjonal Turistvei. Den visuelle forurensningen som et vindkraftanlegg vil innebære kan føre til tap av denne statusen. Samfunnsmessig innsats i økonomisk og praktisk forstand vil dermed ha vært forgjeves, og Måsøy kommune vil miste et viktig aktivum.

Området er i dag i bruk til friluftsliv, jakt, ferskvannsfiske og rekreasjon. Økt tilgjengelighet er ikke nødvendigvis ønskelig og nyttig, eksempelvis blir fiskevannene forvaltet greit gjennom dagens bruk og med dagens tilgjengelighet. I våre dagers hektiske liv er nettopp stillhet og avsondrethet blitt et uvurderlig gode.

Snefjordhalvøya vil miste sin verdi som rekreasjonsområde ved en eventuell utbygging. Flere av underskriverne har fra Havøysund solid erfaring med å leve nært et vindkraftverk, med støy, manglende tilgjengelighet til området i perioder, solblink og skyggekast.

Dagens bruk av Snefjordhalvøya og Muorral / Snefjord i fritidssammenheng har sin spesielle forhistorie. Krigshistorien med evakueringa og den fysiske utslettelsen av disse grendene har skapt en sterk tilhørighet. Vi som underskriver her har tilknytning til grendene Burstad og Kvitnes, og dels med røtter tilbake til Sauhamna. Burstad og Kvitnes ble avfolka i sentraliseringsprosessen på 1960-tallet. Familiene flyttet ikke frivillig, men ble tvunget til oppbrudd av mangel på alternativer; det var den gang en villet statlig politikk å avvikle disse samfunnene. Det var blandet sjøsamisk og norsk befolkning i disse grendene, og den fritidsbruk av området som finner sted i dag innebærer en opprettholdelse av viktige kulturelle bånd, kulturell praksis, og overføring av grunnleggende og vesentlige kulturelle verdier og ferdigheter til etterkommerne.

Etablering av et Vindkraftverk ved Snefjord vil redusere områdets naturverdier i en grad som vil motvirke tilflytting og andre etableringer i bygda Muorral / Snefjord.

Det framgår av Norsk Hydros brosjyre at overføringskapasiteten i linjenettet i dag ikke er tilstrekkelig for den stipulerte kraftproduksjonen fra Snefjordkraftverket. Hele Porsangerhalvøya er i NVEs rammeforslag markert som et ønsket/mulig område for etablering av vindkraftverk. Ved en forsterkning av linjenettet inn forbi Selkop og Smiervuotna / Smørfjord vil det være logisk at nettet dimensjoneres for ytterligere kraftoverføring.

Et kraftverk ved Snefjord vil dermed få rollen som piloten som baner vei for en rekke andre vindkraftverk.

Hele det indre området på Porsangerhalvøya er villmark, og må skånes for denne typen inngrep. Absolutt hele området er i bruk til reindrift, og vil være like preget av samiske fornminner og sårbar fauna som Snefjordhalvøya. I randsonene ved sjøen ligger en rekke levende sjøsamiske grender. Her finnes sjøsamiske samfunn hvor språk og kultur er intakt og i live. Industriell vindkraftproduksjon er svært lite forenlig med ivaretakelsen av disse samfunnene.

Området som er markert grønt i kartet, og som foruten Porsangerhalvøya omfatter Kvalsund, Kvaløya, Seiland (som er nasjonalpark!), Repparfjorden, Skaidi, og området øst for Aissaroaivvi , er et stort og sammenhengende kjerneområde for både sjøsamisk og fjellsamisk kultur. Å industrialisere et slikt område vil være et kulturelt overgrep, og fullstendig uakseptabelt.

Kjersti Lindal, fastboende i Burstad , Snefjord 1979 – 1986. Nå fritidsbeboer.

Frode Elias Lindal, med familiær tilknytning til Burstad siden 1984, og grunneier siden 2013.

Yngve Sneen Lindal

Ask Ibsen Lindal

Kyrre Ilanguaq Lindal

Alve Qivioq Lindal - alle med tilknytning i Burstad

Arnold Johansen, huseier i Burstad

Beate Bursta, huseier og tidligere beboer i Burstad

Reidun Mortensen, huseier og tidligere fastboende i Burstad

Vigdis Mortensen, tidligere fastboende i Burstad

Marit Johnsen, tidligere fastboende på Kvitnes, i Burstad og i Slåtten

Terje Karlsen, huseier på Kvitnes, tidligere fastboende på Kvitnes og i Burstad

Ann-Karin Eriksen, huseier på Kvitnes

Kristoffer Karlsen

Grete Sanda

Sunniva Karlsen - alle med tilknytning på Kvitnes