Høringssvar Vindkraft

Jeg er sterkt kritisk den måten vindkraft på land planlegges og bygges ut i Norge nå.

Mine alvorligste ankepunkter er at både eksisterende, pågående og planlagte utbygginger bærer preg en rekke faglige svakheter. Jeg vil gå så langt som å si at det er bekymringsfullt og skremmende at omfattende industriprosjekter i Norge settes igang på med så mange faglige mangler.

Dagens Næringsliv har hatt en rekke innlegg der faglig tunge personer har vært konkret i hva disse svakhetene består i.

Jeg vil imidlertid nevne noen her:

1. Selve ideen om ”lønnsom vindkraft” oppsto i Stortingsmelding 25. Det er påfallende at man i denne i liten grad diskuterer hvilke alternativer som kan gi samme strømmengde og vurderer disse opp mot en annen. Grunnen kan kanskje være at hele ideen ble til ved lobbyvirksomhet der noen argumenterte god for kombinasjonen gode vindressurser, klima og lønnsom næringsvirksomhet istedenfor at man så bredt på hvilke alternativer som er best for Norge?

1. Punkt 1 illustrerer her det første faglige svakhet – at man ikke har vurdert ulike teknologier og strategier opp mot en annen og valgt den beste. Vindkraft på hav, fornyelse av vannkraftanlegg, solenergi er alle alternativer som burde vært bredt vurderte – spesielt med tanke på den teknologiutvikling som skjer på disse områdene

1. Gitt den enorme utvikling innen solceller de siste årene – og forventet utvikling på dette markedet er STM 25 allerede utdatert – og dagens vindkraft på land politikk er derfor også utdatert. Det er en rekke forhold som nå bør vurderes; de viktigste er hvordan solkraft kan benyttes i Norge – eksempelvis kan 20 TWH lett genereres ved å legge solpaneler på en brøkdele av eksisterende norske vannkraftmagasiner. Det andre forholdet er hva soleenergi-revolusjonen vil gjøre med strømpriser på 5-10 års sikt. Her er også STM 25 utdatert.

1. Når det gjelder alternative metoder for strømproduksjon favoriseres vindkraft på land på en faglig diskvalisfiserende måte. Jeg viser her til professor Bård Harstad sitt innlegg i Dagens Næringsliv. Dette gir derfor større naturødeleggelser enn det ville gjort om alle teknologier hadde samme økonomiske betingelser.

1. Vindkraftanleggenes inngrep i urørt natur var ikke vurdert skikkelig. Miljøverndepertementet kunne ikke svare på dette når NRK spurte.

1. Miljø-/naturkostnaden lokalt –som vi være naturlig å ta med i en samfunnsøkonomisk analyse – er enten ikke gitt noen verdi eller er gitt for lav verdi. Eksisterer det faglig tilfredsstillende samfunnsøkonomiske analyser av naturinngrepene?

1. Naturinngrepene endrer Norges kyst for evig. Verdens vakreste sjøreise skal lyssettes med røde blinkende lys fra vindmøller i det som tidligere var verdens vakrester urørte natur. Er man egentlig klar over at man bygger om store unike kystområder til et industriområde?

1. Det er et skrikende misforhold mellom lov, reguleringer og praksis som eksisterer for å beskytte norsk urørt natur (hyttebygging etc.) og de som plutselig blir lov når kystområder raseres av veier, steinfyllinger for å få på plass vindmølleparkene.

1. Hvis vindkraft på land er så bra og så lønnsomt, hvorfor gjør vi det ikke selv (kommuner og stat) istedenfor å la profitten gå til enkeltpersoner og utenlandske investorer?

1. Vindkraft på land kan ikke bli noe norsk industrieventyr. Her selger vi naturen vår til utenlandske investorer og sitter igjen med smuler og ødelagt natur tilbake. Vindkraft på hav virker som et mye bedre industriprosjekt – og her slipper man å ødelegge naturen for å produsert strøm.

1. Avslutningsvis vil jeg si at det er prognoser for at elektrisitetspriser – på grunn av solenergirevolusjonen – vil blir lavere enn overføringskostnadene. Disse scenarioene bør også vurderes.

Til slutt

Gjennomføringen av vindkraft på land som norsk industristrategi er faglig sett meget, meget svak. Det lover ikke godt for AS Norge hvis det er denne måten vi vurderer prosjekter, vurderer alternativer, gjør strategiske valg og vurderer store industrisatninger etter samfunnsøkonomisk anerkjente metoder.

Alt arbeid med vind på land i Norge bør avsluttes.

Det bør lages en ny stortingsmelding med oppdaterte data – som tar sikte på å vurdere hva som er de beste teknologier for Norge for strømgenerering fra 2025-2040 – og alle alternativer må vurderes samfunnsøkonomisk med alle eksterne effekter. Alle ulike teknologier bør gis samme økonomiske betingelser.

Mvh Arne Daae Hopland

(Siviløkonom)