Høringssvar fra Turid Grongstad
Vindindustri i Norge fører til ødelagt natur, da vi må ha infrastruktur skutt ut i fjellet, og fundamentene trenger store områder som en halv fotballbane der den også må skytes ut i fjellet, og der store mengder betong fraktes opp med store spesialtransporter som går på diesel. Vindturbinene fraktes med båt, kjøres opp i fjellene med store transporter fra kaianlegg som oftest må lages for anledningen om veier ikke dimensjonert for slik transport, jfr. Sørmarkfjellet. Vindturbiner i uberørt natur, har bare negative påvirkninger på norsk natur. De er skadelig for fuglelivet, insekter, forstyrrende for kalvingsområder for rein, elg og andre hjortedyr.
Trekkruter for trekkfugler er der vindturbiner blir bygd.
En vindturbin som plasseres i den norske fjellheimen, eller vårt kystlandskap, er fylt med tungolje for å kunne fungere, der vi finner både hydraulikkolje og gearolje som er totalt ødeleggende for naturen, livet der, og drikkevannet til Norges befolkning.
Brannfaren er også stor i våre naturområder i sommerhalvåret, da det ikke er uvanlig med brann i vindturbiner.
Naturmangfoldet blir ødelagt ved utplassering av vindindustrianlegg i Norge. FN viser til at naturødeleggelser er verre for jordas biomangfold enn klimaforandringer.
Det som får lite og ingen fokus i Norge, men som er forsket på siden 1980 taller, er alvorligheten av påvirkningen av folkehelsa på grunn av den lave infralyden som vindturbinene lager, som fører til stressrelaterte sykdommer som depresjon, søvnløshet, og til 20% svekking av hjertemuskelen, som igjen fører til hjertesykdommer.
Støyen fra vindturbiner er også høy, og går over lange avstander, og det er ikke forsket på hvordan den oppfører seg og forplanter seg i vårt fjellandskap og fjellvann.
Skyggekast er stressende og kan også være negativ for de med epilepsi, og svært inngripende i folks liv både utendørs og innendørs, som også lydene fra vindturbinene er. Områder med vindturbiner blir utstyrt med blinkende røde lys den mørke tiden av døgnet som forstyrrer innendørs og utendørs. Iskast på vinteren er farlig, da isklumper kan kastes langt i en fart på 200-300km/h.
Is på turbinblader må avises, enten med bruk av den produserte elektrisiteten vindturbinen produserer, eller med avisingsvæske som påføres med helikopter, og som da spres i naturen som forurensing.
Vindturbinblader er laget av et komposittstoff, som har slitasje og da spres mikroplast ut i naturen over store områder pga. den store hastigheten bladene har, og dette kommer inn i kretsløpet til beitedyr og fugler, bær som blir plukket og i vannet. Dette kan ikke være gjennomtenkt, da dette fører til katastrofale følger for alt liv.
Vindturbinene produserer strøm bare når bladene er uten stor slitasje, og ellers bare 30% av tiden i året.
Bladene må skiftes ofte, ca. hvert 8-10 år og kan ikke gjenvinnes, graves ned på søppeldeponi.
Er det gjennomtenkt å ta inn mer ikke nedbrytbart søppel inn i landet?
Havvindindustri har også samme negative konsekvenser som er nevnt her ang vindturbin industri på land. Navigasjonssystemene fisk og havpattedyr bruker blir forstyrret av lydbølger og infralyd.
Lønnsomhet:
Kun lønnsom pga. nettkundenes subsidiering over nettleia, og lav skatt til den norske statskassa, vindturbinindustrien har 20% skatt, mens vannkraft har 59%. Staten taper inntekter på dette.
Inntekta går til de som kjøper opp konsesjoner, og selger det til utenlandske investorer, 70-90% utenlandsk eierskap. De grønne sertifikatene fører til at de utenlandske eierne tjener penger som vi nordmenn betaler for.
Norge og nordmenn sitter igjen med ødelagt landskap som ikke kan brukes, inntekt går tapt, turismen går tapt, ødelagt livskvalitet, tap av verdi på boliger og eiendom, skadet folkehelse, og som de må betale for fram til 2035.
Vannkrafta selges ut av landet og vi i norske husholdninger, kommune med oppvarming av sykeheimer, kommunale bygg, omsorgsboliger, skoler og barnehager, og kraftkrevende industri og industribygg i et kaldt land blir belastet med høyere strømpriser.
Nei, vi ønsker ikke å få ødelagt et velfungerende land med nok grønn strøm i bytte med ustabil vindkraft på nettet vårt, bufferstrøm er ofte kullkraftverk i andre land.
Norge har nok vannkraft, og oppgradering på vannkraftturbiner og utstyr er nødvendig.
Politisk styring og handlekraft må til fra folkevalgte på Storting og Regjering for å stoppe de konsesjoner som er gitt, og ingen nye konsesjoner på land.
Høylandet 29.09.2019
Turid Grongstad