Høringssvar fra Alexander Arneberg

Jeg lurer på om hvis alle av dere virkelig hadde forstått hva slags skjønnhet som eksisterer ute i naturen.

Kanskje dere hadde vært mer bevist på hva vi kan miste på grunn av vindkraft på land og hav?

Jeg skal være forsiktig med å være den typen som sier at dere er udugelige eller ikke respekter naturen. Jeg må prøve å tro det beste i dere som politikere, selv om jeg har utfordringer med å se det.

Men jeg vil heller fortelle hva naturen betyr for meg som en person. Så dere vet hva det vil bety for meg om vindkraft blir i naturen.

For meg har naturen vært mitt hjem ganske lenge nå. Jeg er ute på jakt i hundrevis av timer i året. Helst på skogfugl jakt etter storfuglen og annet småvilt i den norske fauna. Blir ikke noe fangst på meg såklart. Men kjærligheten for stillheten, landskapet og skapningene i den norske fauna eksisterer. Alle de nydelige fargene og lydene som får meg helt i ro!

Men det har også blitt et sted der jeg kan gråte, smile og være sint alene. Et sted jeg kan få vonde minner og traumer på avstand av en barndommen som har vært preget av mye mobbing.

Et sted der jeg kan reflektere over hvor langt jeg har kommet, når alt virker håpløst for meg i denne verden.

Et sted der mine begrensninger kan settes på prøve. Der den fysiske helsen blir holdt på toppen med tanke på bevegelse i et ganske bratt og variert terreng.

Mine selv kritiske tanker bli utfordret når jeg mestrer noe på jakt og friluft. Til den dagen der jeg satt opp telt i naturen helt alene for første gang.

Jeg har opplevd orrfugl leik klokken 5 på morgen.

Noe som bare er helt fantastisk å kunne få oppleve. Noe jeg anbefaler dere også å oppleve. Jeg har sett en ugle på 20 meter på dagtid, der den speider over jakt området sitt. Samtidig der han synger klokken 21:00 hver natt. Jeg har skvettet av alle de tiurene og orrfuglene som har flydd over, til siden på høyre og venstre side. Jeg har sett rødreven som stirrer meg i øynene i hele 10 minutter. Elg kuen som passer på sine unger og elge oksen som stirrer på deg om du møter skogens konge i skogen. Jeg har sett ulve og gaupe møkk som bare har vært noen minutter gamle. Selv om jeg har mine meninger om rovdyr. Så har jeg en gigantisk respekt for muligheten til å kunne observere de på skogfugl jakt. Men jeg føler også at alle mine opplevelser spiller ingen rolle om våre framtidige generasjoner aldri får opplevd det på grunn av støy og ødeleggelse av natur.

Det mange av oss frilufts mennesker har erfart er at naturen er et sted som lytter, isteden for å dømme.

For meg er skogen alt samfunnet og menneskeheten aldri vil være!

Derfor trenger jeg skogen, friluften og stillheten.

Om du ikke trenger det samme som meg! Er det helt greit!

Men ikke frata meg og tusenvis av frilufts sjeler det beste som finnes i livet.

Det siste vi bør ønske er at våre framtidige generasjoner må holde seg for ørene på grunn av støy. Å ønsket om å dra hjem fra skogen. Jeg har ingen tro lenger på at dere vil høre på hva jeg har å si i denne saken. Dere vil fortsette med vindmøller for å rasere naturen.

Om vi ønsker rovdyr, dyre mangfold i naturen..

Vil virkelig naturen være deres hjem lenger? Eller vil det bare være et skummelt minne, der vi ødelagte naturen fordi vi skulle redde klimaet?

Jeg håper at dere stopper vindmøller i norske natur og kyst. Å hvis dere velger å gå for vindmøller isteden. Vil dere finne meg og hundre tusener av nordmenn i en begravelse for en natur som reddet livet vårt en gang for ikke så lenge siden!

Takk for meg!