Høringssvar fra Kristin Andersen
Jeg er mot all vindkraftutbygning i Norge, og jeg mener at denne galskapen bør stoppes umiddelbart!!
Naturen vår er truet
Vi liker å tenke på landet vårt som et land med vakker natur; dype fjorder, majestetiske fjelltopper, frodige skoger, elg i solnedgang osv. Norge er et friluftsland. Om vinteren spenner vi på oss skiene, om sommeren fjellskoene. Ut på tur, fra bratt tinderangling til hyggelige søndagsturer. Vi nyter utsikten. Stillheten. Fuglesangen. Turistforeningens tall har vist en kraftig økning i friluftsinteressen de siste årene. Turister kommer fra hele verden for å se og oppleve det vi har. Men alt dette er kraftig truet. Og av hvilken grunn? Kortsiktig profitt! En ser muligheter for å tjene penger gjennom tiltak som ødelegger naturen - tiltak som markedsføres som klimavennlig. De skjuler seg bak fraser som å redde verden og være klimavennlige. Trolig er det kun er penger, utsikter til profitt, som er fokus. Dette er kapitalister som raserer den norske fjellheimen for selv å tjene penger. Utbygging av vindkraft har ingenting med miljø og bærekraft å gjøre.
I følge miljøstatus.no var kun 11,6% av Norges areal i 2013 villmarkspreget natur (natur som ligger 5 km eller mer fra tyngre tekniske inngrep i naturen). I perioden 2008-2013 gikk i underkant av 900 km2 inngrepsfri natur tapt, dvs. natur som ligger 1 km eller mer fra tyngre tekniske inngrep. Hvor mye har vi ofret og hvor mye skal vi akseptere å ofre for utbygging av vindparker? Norge har mye mindre natur igjen enn det de fleste tror. Vi har ingen natur å ofre.
Byggingen av vindparker handler om langt mer enn selve turbinene. Bergen og Hordaland turlag har laget en video som viser hvordan naturen blir omgjort til industriparker. (https://www.youtube.com/watch?v=st5EfIW9tv0) I tillegg til selve turbinene og fundamentene de står på, kreves det i gjennomsnitt 800m anleggsvei per vindturbin! Selv om turbinene blir fjernet i fremtiden, har det allerede blitt gjort uopprettelig skade i naturen. Fjell som har blitt sprengt bort, kan ikke erstattes. Betongfundamentene kommer til å bli stående igjen som “krigsminner”.
Flere og flere engasjerer seg i kampen mot utbygging av vindparker på land. Dette gjelder både privatpersoner og foreninger. Norsk jeger- og fiskeforbund (NJFF) skriver på sine sider at de sier “nei” til landbaserte vindmøller i norsk natur, og at de nå er med i kampen mot landbaserte vindmøller for fullt. Turistforeningen og Naturvernforbundet går også sterkt imot utbyggingen av vindkraftverk på land. De arrangeres blant annet protester og demonstrasjoner. På facebook dukker det opp flere og flere grupper mot vindkraft, og medlemstallene i gruppene vokser for hver dag. Det virker ikke som politikerne er klar over at de styrer landet vårt på grunnlag av tillit fra oss som bor her når de kan tilrettelegge og tillate denne raseringen.
Vindparkene går også utover turistnæringen. Dette er en næring som har vokst enormt de siste årene. Turistene kommer for å se naturen vår og oppleve uberørt natur. Uberørt natur er større og større mangelvare i flere land. Uberørt natur har allerede blitt en mangelvare også i Norge. Fortsetter vi utbygning av vindparker, vil vi snart ikke ha mer uberørt natur igjen.
I flere land i Europa, blant annet Tyskland og Frankrike, er det kraftige protester mot vindturbinene. I Norge har vi nok vannkraft til vårt energibehov, og ved å oppgradere eksisterende vannkraftanlegg kan vi, om nødvendig, øke energiproduksjonen. Det er forkastelig å ofre norsk natur for å selge vindkraft til land i Europa.
En artikkel i Stavanger Aftenblad beskriver hvordan 22 vindturbiner i Bjerkreim skal forsyne ca 17 000 husstander i Zürich med energi. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/J1Vx0J/Zrich-kommune-kjoper-vindpark-i-Gjesdal-og-Bjerkreim Dette er ikke for å erstatte kullkraft. Innbyggerne i Zürich har vedtatt å fase ut atomkraftverk selv om CO2-utslipp fra atomkraftverk og vindkraft er tilnærmet likestilt.
Zürich må gjerne fase ut atomkraften - men ikke på bekostning av norsk natur. Vi aksepterer verken raseringen eller forsøplingen av våre omgivelser for å dekke Zürichs energibehov. Vi forventer at norske politikere bidrar til å ivareta norske innbyggeres interesser. Vindparkanlegget i Bjerkreim vitner snarere om det motsatte.
Kjernekraft har fått et ufortjent dårlig rykte. Anleggene blir sikrere og sikrere og avfall blir håndtert. Debatten om kjernekraft fram i må inn i lyset om en skal klare å håndtere fremtidens energibehov samtidig håndtere klimakrisen. Med dagens teknologi og dagens energiprognoser er det ingen vei utenom.
Skadelig produksjon av turbiner
“Grønt skifte” handler om langt mer enn kun utslipp av CO2. Turbinene er bl.a. avhengige av sterke magneter. Disse lages av legeringer mellom stoffet neodym sammen med bor og jern. Neodym utvinnes i Kina, i Baotou, verdens største produsent av sjeldne jordmineraler. For å utvinne neodym kreves omfattende kjemiske prosesser som også fører til utslipp av radioaktive stoffer, kreftfremkallende stoffer, tungmetaller osv. Dette dreper både dyre- og planteliv i området. Det gir kreft og andre helseplager hos befolkningen. Drikkevannskilder blir ødelagt. I tillegg spres de giftige, forurensende gassene med vinden til andre steder. https://www.news.com.au/travel/world-travel/asia/baotou-is-the-worlds-biggest-supplier-of-rare-earth-minerals-and-its-hell-on-earth/news-story/371376b9893492cfc77d23744ca12bc5
En studie fra Storbritannia har vist at levetiden til vindturbinene er mye kortere enn forventet. Etter å ha analysert nesten 3000 turbiner, kom en fram til at turbinene kun vil produsere strøm effektivt i 12-15 år, ikke 20-25 år som myndighetene la til grunn i sine beregninger. Hvem skal ta kostnadene for dette? Og er utskiftningen av turbiner etter kun 12-15 år tatt med i miljøregnskapet? https://www.telegraph.co.uk/news/earth/energy/windpower/9770837/Wind-farm-turbines-wear-sooner-than-expected-says-study.html
En risikerer at utskiftingen av vindturbinene vil føre til betydelige mengder avfall fra kasserte vindturbiner, bl.a. berg av glassfiberavfall som det er vanskelig å gjenbruke. Avfallet graves gjerne ned eller brennes. En 7,5 megawatt vindturbin inneholder 75 tonn vingemateriale som er laget av slitesterke plastfibre. Slike fibre kan ikke separeres og ender derfor opp som avfall. https://forskning.no/alternativ-energi/er-vindmoller-baerekraftige/385194
Livsfarlig is på rotorblader om vinteren
Om vinteren kan is dannes på vindturbinene. Isen kan bli slynget av rotorbladene og være livsfarlige for folk og dyr i nærheten. Det betyr i praksis at fjellområdene hvor vindturbinene plasseres, blir omdannet til industriområder som det er farlig å bevege seg inn i om vinteren.
I tillegg må gjerne denne isen fjernes. Det er flere måter å gjøre det på. Men det medfører trolig bruk av store mengder kjemikalier. Enkelte videoer og artikler på internett viser at avising av vindturbiner gjøres ved bruk av helikopter. Dette kan umulig kalles bærekraftig og miljøvennlig.
Lite å tjene på vindkraft
Grunneierne får nok en viss gevinst av å selge rettigheter, men det er heller lite å tjene for lokalsamfunnene. Vindparkutbygging kan like gjerne ende med tap. En stor del av vindparkene som bygges ut i Norge er eid av utenlandske interesser. I følge professor Øivind Anti Nilsen ved NHH vil utbygningen av vindparker gi liten økonomisk effekt for lokalsamfunnene. Han har undersøkt hva utbygging av vindparker betyr for 400 tyske fylker. Han sier at det stort sett bare er kostnader for lokalsamfunnene og ikke inntekter i form av skatter eller flere arbeidsplasser.
Et skrekkeksempel er vindturbinene i Fitjar, Midtfjellet vindkraftverk. Vindturbinene er så dominerende i landskapet at de kan ses helt fra bergensområdet. Denne galskapen beskriver Styrelederen i Bergen og Hordaland turlag, Tore Johan Smidt, i en artikkel i Bergens Tidene i oktober i fjor. Prosjektet fikk et statlig byggetilskudd på 346 millioner kroner og driften får i tillegg statsstøtte gjennom såkalte elsertifikater. På tross av dette har kraftverket vært ulønnsomt i flere år. Det gir kun noen få arbeidsplasser, og inntektene til kommune er lavere enn renten av statsstøtten. Norske investorer har trukket seg ut, og den største eieren er nå tyske Aquila Capital. https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/xRkxwp/vindturbinene-kan-vre-et-historisk-feilgrep
Forvaltningen av vannkraften er omfattet av hjemfallsretten. Denne ble innført for å hindre at utenlandsk storkapital skulle få kontroll over den norske vannkraften. Hjemfall betyr at eierskapet går vederlagsfritt til staten etter endt konsesjonsperiode. Denne ordningen gjelder ikke for vindkraft og vi mister dermed råderetten til egne naturressurser. Dette kan neppe oppfattes som noe annet enn svikt i politisk styring!
Ødeleggelse og forringelse av leveområder
WWFs rapport (2018) om naturens tilstand beskriver hvordan verdens dyrebestand har blitt redusert med 60% siden 1970. Det er fem store drivkrefter bak naturødeleggelsene: ødeleggelse og forringelse av artenes leveområder, overdreven jakt, fremmede og invaderende arter, forurensning og klimaendringer. Rapporten viser at ødeleggelse og forringelse av leveområdene er den største trusselen. Skal vi redde naturen, nytter det derfor ikke å se på klimautslipp alene. Tap av uberørt natur er en minst like viktig trussel.
https://www.wwf.no/dyr-og-natur/living-planet-report
Rundt 3000 dyr, planter og andre arter er truet i Norge. Hovedsakelig er dette på grunn av tap av leveområder. Eksistensgrunnlaget for dyr og planter ødelegges gjennom uforstandig forvalting, dvs. misbruk, av naturen. Utbyggingen av vindparkene fører til at enda flere leveområder vil gå tapt. Flere arter vil bli truet eller utryddet.
Norge forpliktet seg til jobbe for å stoppe klimaendringene i samsvar med FNs bærekraftsmål. Gjennom mål nr. 15 skal vi også kjempe for liv på land: "Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold". Å gjøre naturen om til industriparker for vindkraft er stikk i strid med bærekraftsmålene! https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal
Fugler, flaggermus og insekter blir drep i hopetall
Tall fra Spania, Tyskland og Sverige antyder at hver vindturbin dreper ca 400 fugler og flaggermus i året! https://naturvernforbundet.no/agder/debattinnlegg/vindmoller-truer-fugl-article27455-2000.html
Fugler blir drept ved sammenstøt mellom fugl og turbinblader. Bladene har en mye større hastighet enn det kan se ut som når en observerer turbinene fra avstand. Mengder av uheldige fugler blir bokstavelig talt slått i hjel. For enkelte fuglearter, spesielt de med lang levealder som for eksempel ørn, kan selv noen få drepte individer ha stor innvirkning på populasjonen. I tillegg mister fuglene habitat som følge av selve turbinene og tilhørende veier. Lysene fra vindturbinene kan også virke forstyrrende på trekkfugler og nattflygende fugler.
Flaggermus dør i hopetall på grunn av vindturbiner. Studier har vist at dette trolig skjer på grunn av trykkfall nær turbinbladene. Trykkfallet får flaggermusenes lunger til å hurtig ekspandere. Dermed kan blodkar “eksplodere”. Dette er kjent som barotrauma, forøvrig også kjent blant dykkere. https://www.newscientist.com/article/dn14593-wind-turbines-make-bat-lungs-explode/
Insekter utryddes i skremmende fart - noe som truer hele naturen. Fortsetter utryddelsen, vil insektene forsvinne innen 100 år. Også i dette miljøproblemet kommer vindturbiner ut som syndere. En tysk studie har vist at 1200 tonn innsekter blir drept hvert år av Tysklands vindturbiner. Dette utgjør 50kg innsekter per turbin!
https://www.thegwpf.com/new-study-german-wind-turbines-kill-1200-tons-of-insects-per-year/
Infralyd og lavfrekvent lyd er direkte farlige for både mennesker og dyr
I følge Dr. Mariana Alves Pereira og hennes forskningsgruppe ved Universitetet i Lisboa kan langtidseksponering av infralyd (1–20 Hz) og lavfrekvent lyd (20–200 Hz) som sendes ut av blant annet vindturbiner, føre til en rekke helseplager som går under navnet vibroakustisk sykdom (vibroacustic desease, VAD). Slike sykdom kan føre til blant annet muskelsmerter, nevrologiske skader, fordøyelsesproblemer, hjerteinfarkt, lungeskader, leverskader, overfølsomhet for lyder, stressymptomer og søvnforstyrrelser.
Det er praktisk talt umulig å beskytte seg mot disse lavfrekvente lydene. I teorien trenger en like tykke murer som lengden av lydbølgene. Infralyder lyder ved 10 Hz har en bølgelengede på 34 m. Bølger ved 1 Hz har en bølgelengde på 340 m!
Vindturbiner sender ut bølger både i infra- og det lavfrekvente området. Støyen kan registreres flere kilometer borte fra der vindturbinene er plassert. Problemet er at støykravene til vindturbinene måles i dBA som ikke tar hensyn til disse lave frekvensene. Dermed måler en hovedsakelig i de frekvensene vi kan høre med ørene våre. Selv om vi ikke hører støyen, sender vindturbinene ut lydbølger som skader cellene i kroppen. Dette kan gi skader og sykdommer langt utover redusert hørsel.
Det er ikke bare mennesker som får helseplager av infralyd og lavfrekvent støy. Dr. Mariana Alves Pereira presenterte i sitt foredra på en konferanse i Ljubljana, Slovenia i 2018, funn fra en minkfarm der antall aborter har økte kraftig etter at vindturbiner ble installert. Ved flere gårder har hester fått problemer med hovene (såkalte «boxy feet»). Hun presenterte også kyllinger og rotter som har fått flere forskjellige skader på grunn av at mødrene har blir eksponert for lavfrekvent støy.
Naturen og psykisk helse
I tillegg til konsekvensene utbygning av vindturbinparker kan ha for vår fysiske helse, er psykiske helse et minst like viktig argument i kampen mot utbyggingen.
I 2009 ga Miljøverndepartementet i samarbeid med Nordisk Ministerråd ut rapporten «Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse». Her beskrives det hvor viktig naturen er i forbindelse med vår psykiske helse, spesielt opplevelsen av stillhet og urørt natur. For å få de gode helseeffektene, som håndtering av stress, smerte, kriser og mental avkopling, er tre faktorer av særskilt betydning: stillet, ro og opplevelse av rom. Dette mister vi når naturen blir omgjort til industrielle vindparker. Vindparkene ødelegger opplevelsen av urørt natur, områder blir gjort utilgjengelige for folk og støyen fra turbinene medfører økt stress. https://www.harvestmagazine.no/artikkel/er-det-sammenheng-mellom-vindkraftverk-og-psykisk-folkehelse?k=c9a90c0&fbclid=IwAR36DtM96amyWRnLv86lNB8wTwOEQgvRLk-GaCdOWrsK_O3Q1lY7tQ4gbnI
Den visuelle forurensingen av vindturbinene strekker seg langt utover selve vindparken. Vindturbinene oppfattes både som forstyrrende og skjemmende i mils omkrets. De var kanskje ment å løse et miljøproblem, men er i stedet selve problemet! Penger løser ikke problemene som vindparkene skaper for dem som blir berørt!
Stopp galskapen
Hvorfor skal vi ofre naturen vår for å bygge ut vindparker? Det er ingen lov eller mekanisme som garanterer reduserte klimautslipp ved å forsøple naturen med vindturbinparker. Vindkraft kan like gjerne bli et supplement til eksisterende kraftkilder som erstatning for eksempelvis kullkraft. Det finnes derimot mye dokumentasjon som viser de negative effektene utbygningen vil ha.
Alternativer til vindturbiner?
Ved å oppgradere de eksisterende gamle vannkraftverkene med ny teknologi kan en hente ut mer energi av de samme ressursene. Dette ble gjort i Lysebotn i Rogaland og førte til en økning på 15% i energiproduksjonen. En kan også oppgradere overføringslinjer for å redusere tapet. I dag er linjetapet faktisk større enn energimengden som produseres i vindkraftverkene!
Vannkraftverkene belastes etter dagens ordning med høy beskatning - grunnrenteskatt, selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, avståelse av konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. I stedet for å gi tilskudd til utbygging av vindkraft, bør en heller endre skattereglene for vannkraft slik at det blir mer lønnsomt å oppgradere eksisterende vannkraftverk.
I tillegg bør tiden være moden for å gjenopplive debatten om kjernekraft. I et klimaperspektiv har vi ikke råd til å avfeie kjernekraftverk. Kjernekraft konkurrerer med vindkraft hva utslipp angår, og vi bør derfor ikke avfeie kjernekraft pga. frykt. Vi må i stedet overvinne frykten ved å utvikle kjernekraftteknologien slik at det blir mulig å bygge sikre anlegg. Det er derfor betenkelig at flere land, blant annet Tyskland og Sveits nå er i gang med en nedskalering og avvikling av atomkraft samtidig som Norge ofrer uerstattelig natur for å kompensere energibehovet til disse landene.
Det snakkes hele tiden om det økende energibehovet. Skal vi virkelig få til et bærekraftig samfunn og begrense skadene av klimaforandringene, må vi redusere energiforbruket. Vi må først og fremst effektivisere og begrense bruken av energi.