Høringsuttalelse – NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft

Industrien i en av de største industriparkene i Norge, Mo Industripark, er opptatt av det grønne skiftet og at også Nordland aktivt kan ta del i Norges målsetting om en vesentlig reduksjon av klimagassutslipp.

I dag er det rundt 2 500 arbeidsplasser i Mo Industripark, fordelt på 108 ulike bedrifter som årlig omsetter for nær 8 mrd. kroner. Disse bedriftene representerer flere ulike fagfelt og industrier: prosess- og mineralindustri, service- og leverandørindustri, energi-fangst, -produksjon og -distribusjon, offshoreleveranser og datasentervirksomhet, havbruksnæring, engineering med flere. Industrien spiller en sentral rolle i å sørge for utslippsreduksjoner i Norge, og målet er å bli utslippsfrie. Dette betyr nødvendigvis at vi må ta i bruk nye teknologier som elektrolysebasert hydrogen og karbonfangst og -lagring. Disse teknologiene krever mye strøm.

I en nylig rapport peker Statnett på at det vil kreve 30-50 TWh for en fullelektrifisering av industri og transport i Norge, som igjen kan redusere Norges klimagassutslipp med 50 %. Elektrifiseringen er i full gang og vil fortsette. Vindkraft på land er i dag den energi som gir minst fotavtrykk og som samtidig er økonomisk attraktiv, og dermed ikke krever subsidier for å realiseres.

Ikke behov for utpeking av områder

NVE har i samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren utarbeidet et bredt og godt kunnskapsgrunnlag knyttet til landbasert vindkraft. Dette er en god basis for hvor vindkraft kan omsøkes, selv om hver søknad vil kreve en fokusert tilnærming for det aktuelle området. Aspekter som natur og miljø, friluftsliv, reindrift og øvrige samfunnsmessige forhold må selvsagt også vektlegges, og eventuelle negative effekter av en etablering må holdes opp mot det klimamessige bidrag og andre positive forhold den konkrete etablering vil gi. Dette kan imidlertid gjøres innenfor dagens rammeverk, slik vi ser det.

Vi ser derfor ikke behov for utpeking av spesifikke områder i en nasjonal ramme for vindkraft, da dette vil ekskludere attraktive områder for vindkraft som ellers har en akseptabel miljøpåvirkning. Områder som helhetlig viser seg godt egnet for vindkraft og som har akseptable konsekvenser for miljø- og samfunnsinteresser, bør bli tilgjengelige for søknad om konsesjon.

Nordland Fylkeskommune vil prioritere prosjekter som bidrar til industri og arbeidsplasser

I Nordland Fylkeskommunes høringsuttalelse fra 17.06.2019 løftes det frem at dersom høringsforslaget vedtas med utpeking av områder, må følgende tas inn i nasjonal ramme: «Nasjonal ramme må bidra til forutsigbarhet for nye søknader om vindkraft utenfor de utpekte områdene. Det må gis klare føringer for hvilke forhold som må ligge til rette for at vindkraftutbygging kan skje utenfor de utpekte områdene. Prosjekter som bidrar til industri og arbeidsplasser basert på lokal bruk av fornybar energi, reduksjon av klimagassutslipp, eller elektrifisering av transportsektoren må prioriteres.» Dette er vi helt enig i.

Nordland Fylkeskommune har i «Regional plan om Vindkraft i Nordland 2009-2021» gitt Sjonfjellet kategori I, som er antatt minst konsekvens for miljø- og samfunnsinteresser. Undersøkelser viser videre at vindressursene i dette området er meget gunstige med tanke på å etablere vindkraftverk der også sammenlignet med andre steder i Norge.

Store ringvirkninger gjennom lokal bruk av fornybar energi

Industrimiljøet på Helgeland kan få betydelige oppdrag ved bygging av Sjonfjellet vindkraftverk. Dette vil bidra til en god utvikling for regionen, og vil være med på å sikre arbeidsplasser og positiv befolkningsutvikling i Nord. Helgeland preges av stagnasjon befolkningsmessig og en stadig skjevere fordeling mellom unge og eldre, hvor sistnevnte øker.

Det vil være et titalls direkte arbeidsplasser knyttet til et vindkraftverk, men minst like viktig for oss er alle de indirekte arbeidsplassene og positive ringvirkningene dette får for lokale og regionale leverandører innen alt fra veibygging, grunnarbeider, fabrikasjon, fundamenteringer, og servicenæringen generelt for å nevne noen. Økt aktivitet henger sammen med økt sysselsetting og befolkningsvekst.

Hvis vindkraften i tillegg brukes regionalt for å bygge ny industri vil det gi et stort antall nye arbeidsplasser innenfor et bredt spekter i vare- og tjenestesektoren, og ytterlige muligheter for industrien på Helgeland. Utvikling av Sjonfjellet vindkraftverk, som også er en muliggjørende brikke i etableringen av en storskala battericellefabrikk i Mo i Rana eller annen ny grønn prosessindustri vi er i dialog med, vil gi en ny grønn industrisatsing i regionen, levere produkter som bidrar til Europas grønne skifte og skape tusenvis av nye arbeidsplasser på Helgeland.

Vind gir lavere kraftpriser

Virksomhet innen kraftintensiv industri har blitt både opprettholdt og etablert her til lands på basis av lave energipriser i Norge, det være seg eksempelvis prosessindustri og datasentervirksomhet. Vindkraft gir, i tillegg til å være et godt klima- og miljøvennlig alternativ, et viktig bidrag til opprettholdelse av lave elektrisitetspriser som gir grobunn for industriell vekst og arbeidsplasser, noe også arbeidsgiverorganisasjonen for industrien i Norge, Norsk Industri peker på. Dette vil også gi en lavere strømpris til befolkningen generelt sammenliknet med om vindkraften ikke blir bygget ut.

Landbasert vindkraft er en viktig brikke i energimiksen til Norge fremover slik vi ser det, både for å sørge for god tilgang til kraft for industriens og befolkningens del, men også de viktige positive klimaeffektene som kan oppnås med større grad av elektrifisering av Norge. Til det trenger vi mer kraft. Rammebetingelsene og føringene som legges av departementet i denne runden blir derfor viktig for hvordan vindkraftsatsinger kan utvikle seg i Norge i årene som kommer.

Mvh

Mo Industripark AS